Meny

Sharia har mange ansikter

Sharia har mange ansikter

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Irans bruk av steining som straffemetode har vakt sterke reaksjoner internasjonalt.
Foto: Scanpix
Politimenn som sørger for at sharialovene i Indonesias Banda Aceh-provins overholdes, fører bort en kvinne som ikke bærer hodesjal. Det er et fåtall land som faktisk praktiserer islamsk lovgiving, bortsett fra innenfor familie- og arverett, ifølge religionsforsker Kari Vogt.
Oslo (NTB-Nina M. Eldor): Iran begrunner straffen med henvisning til sharia. Men hva er sharialover, og hvor praktiseres de?

– Det finnes ikke én islamsk lov. Dette er en sammensatt størrelse, og derfor er lovgivningen i for eksempel Egypt, Iran og Marokko forskjellig, sier Kari Vogt, religionsforsker ved Universitetet i Oslo.

– Det er et fåtall land som faktisk praktiserer islamsk lovgiving, bortsett fra innenfor familie- og arverett, som ofte er inspirert av islamsk lov, legger hun til.

Guds grenser
I noen land er også andre deler av lovgivningen, blant annet strafferetten, inspirert av islamsk lov.

– Det er bare et knippe land som praktiserer strafferett som bygger på islamsk lov, forteller Vogt. Dette gjelder Iran, Saudi-Arabia og Sudan, samt noen delstater i Nigeria.

Også deler av pakistansk straffelov bygger på islamsk lov. Disse landene har såkalte hudud-straffer. Hudud betyr grenser, og gjelder i islamsk strafferett forbrytelser som ifølge Koranen overtrer Guds grenser.

– Hudud er en strafferettslig praksis som nevnes i Koranen. En konkret forbrytelse eller forseelse – for eksempel ekteskapsbrudd eller tyveri – er omtalt samtidig som det også nevnes hvordan lovbruddet skal straffes.

For eksempel at ekteskapsbrudd og utukt straffes med hundre piskeslag eller at tyveri fører til håndsavhuggelse, sier Vogt.

Symbolverdi
Men praktiseringen av hudud-straffene varierer landene imellom.

– For de fleste er det nok symbolverdien ved å ha hudud-straffer som er viktigst. Det å vise at man respekterer Koranens bestemmelser og islamsk lov, selv om det bare er på papiret.

Og så finnes det outsider-land som faktisk går til det skrittet å praktisere dem. Slik som vi nå ser i Iran med steining, sier Vogt. Nylig bekreftet iranske myndigheter at mannen Jafar Keyiani var blitt steinet.

Steiningen av Keyiani, som var dømt for å ha hatt et utenomekteskapelig forhold, har skapt store protester internasjonalt, blant annet i Norge.

– Ikke generelt akseptert
Steiningen skjedde på tross av at Iran i 2002 innførte en midlertidig stans i bruk av steining som straffemetode.

– Når det nå skjedde i 2007, var det første gang siden 2002 man offisielt innrømmet at denne straffen er blitt utøvd. Hva som har faktisk har foregått, er en annen sak, men det viser at dette er en straffeform som man nøler med å erkjenne at man benytter, sier religionsforskeren.

Vogt tror nølingen har flere årsaker.

– Man ser kanskje både det brutale og skammelige ved å bruke en slik straffeform som er mange tusen år gammel, og at praksisen ikke gir særlig godt omdømme i det internasjonale samfunnet. Hun understreker at dette er en strafferettslig praksis som ikke er generelt akseptert blant iranere flest.

Moderne lovgiving

De fleste muslimske land har en strafferett som ikke bygger på sharia.

– Da bygger man på moderne lovgiving, der noen land har tatt utgangspunkt i det britiske systemet, mens andre bygger på det franske.

I Tyrkia, der man har sekulære lover, bygger familieretten faktisk på sveitsiske lover, sier Vogt. Dermed har de fleste muslimske land en strafferett inspirert av europeisk strafferett.

– Hvilket system landene har valgt å bygge på, avhenger av tidligere kontakt med europeiske land i kolonitiden, påpeker Vogt. (©NTB)
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus