Georadar revolusjonerer norsk arkeologi

Trondheim/Oslo (NTB–Arne Børcke): Dette ble før helgen avdekket ved bruk av en spesialutviklet georadar. Og det er bare foreløpige resultater av et unikt tverrfaglig samarbeid mellom Statoil og fire studenter fra forskjellige fagfelt, tre av dem fra NTNU.

I ti år har Statoil hatt såkalte Sommerprosjekter, der studenter har fått anledning til å gjennomføre spennende forskningsprosjekter og feltarbeid gjennom noen stille sommeruker. I år skjer det pionervirksomhet rundt nasjonalhelligdommen Nidarosdomen.

Norskutviklet
Ved hjelp av norskutviklet «high tech»-utstyr leter fire av sommerstudentene etter forsvunne middelalderbygg rundt domen i Trondheim.

Mariakirken er ett av flere bygg fra Harald Hardrådes tid rundt 1050-1060-tallet studentene håper å lokalisere.

– Hjelpemiddelet er georadar – Ground Penetrating Radar, kalt GPR – som vanligvis er kjent fra oljeutvinning og geologiske forundersøkelser. Nå håper vi dette utstyret også kan være til hjelp ved arkeologiske undersøkelser, sier informasjonssjef Heidi Bente Hoel ved Statoils forskningssenter i Trondheim til NTB.

Skånsomt og uberørt
Georadar er et enestående instrument som kan bli til stor nytte i arkeologien, spesielt ved forundersøkelser.

– Vi leter og finner, uten å måtte grave først. GPR setter oss i stand til å skaffe oss masse kunnskap om et interessant område, uten å ødelegge terrenget. Vi gjør overhodet ikke unødige inngrep i fredede kulturminner, sier mastergradsstudent i arkeologi ved NTNU, Arne Anderson Stamnes fra Levanger, til NTB.

Nidaros-prosjektet er tverrfaglig, med de muligheter det tilsier. Med seg har han Anni Bjerkhagen fra Otta, mastergradsstudent i kulturminneforvaltning, Stavanger-jenta Christin Veierholt Strandli, som studerer fysikk og matte i USA, og Ingunn Dragland fra Lyngdal, student i teknisk fysikk ved NTNU.

Radaren de nå bruker er spesialutviklet ved en bedrift i Trondheim.

3D
Ifølge Stamnes gjør den nyutviklede teknologien det mulig å få 3D-bilder av strukturer under bakken uten å måtte sette spaden i jorda.

– Vi «ser» rett og slett gjennom bakken til andre tidsperioder. Vi bruker altså dagens mest moderne teknologi for avdekke fortiden. Hittil har vi med sikkerhet registrert seks ukjente etterreformatoriske graver fra 1600-tallet, og sannsynligvis finner vi flere. Vi har også registrert murer som kan stamme fra Mariakirken eller Nicolaikirken, sier en begeistret mastergradsstudent.

Turiststrøm
Mindre begeistret er han heller ikke over at det arkeologiske søket foregår midt i turistsesongen. Mange følger arbeidet med stor interesse og nysgjerrighet. Pågangen har vært stor på informasjonsbrosjyrer spesielt utarbeidet for Nidaros-prosjektet.

Leder av Arkeologisk avdeling ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), arkeolog Knut Paasche, har besøkt feltforsøket for å ta den revolusjonerende teknologien i øyesyn:

– Nå viser det seg at teknologien virker. Vi har med denne radaren fått et kikkhull ned i historien, sier arkeolog Knut Paasche til NTB.

I området rundt Nidarosdomen har det vært menneskelig aktivitet helt fra 200-tallet og fram til i dag. (©NTB)

Foto: Scanpix.