I Telenors hage

<pTelenor utfordrer prinsippet som har vært grunnlaget for at nettet har blitt vår tids viktigste møteplass for utveksling av informasjon og bygging av fellesskap. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fakta
ABC Startsiden er 99% eid av Telenor.

AT TELENOR trekker seg fra nettsamarbeidet Norway Internet Exchance (NIX), og vil ta seg betalt for prioritet på hastighet fra innholdsleverandører, har vakt reaksjoner. Noen kaller det å avvikle internett slik vi kjenner det, mens andre mener det er et slag mot ytringsfriheten.

AVGJØRELSEN kan tyde på dårlig dømmekraft eller gammel monopolkultur. Store aktører, som det amerikanske AOL, har brent seg på nettopp denne typen differansiering av brukernes tilgang til innhold og tjenester på nettet. Gjennom et såkalt «walled garden»-konsept samarbeidet AOL med leverandører for å forsøke å styre brukernes navigering til kun egne sider og vanskeliggjøre tilgang til konkurrenter. På kort sikt skaper det høye inntekter for leverandørene til hagen, på lang sikt ønsker brukerne å fritt kunne forlate hagen for å se og oppleve mer.

PRINSIPPET om fri, sidestilt trafikk på nett har vært tatt for gitt blant nettbrukere og innholdsleverandører. Dette prinsippet har også vært grunnlaget for at nettet har blitt vår tids viktigste møteplass for utveksling av informasjon og bygging av fellesskap.

Telenor sier at de vil respektere prinsippet om nettnøytralitet - som sikrer at all trafikk på nettet behandles likt - og mener at det er nok kapasistet til vanlig nettbruk og bruk av e-post, selv om de vil prioritere trafikken til enkelte aktører. Men selv om dette er tilfelle kan Telenors nye modell få uheldige konsekvenser for oss som forbrukere. Til tross for at vi har betalt abonnementet til bredbåndsleverandøren, vil vi kunne oppleve å få dårligere hastighet på nettinnhold fra leverandører som ikke har betalt for dette til Telenor. Men enda verre er det at en slik modell kan komme til å skvise ut de små leverandørene i forhold til de store nok til å kunne betale Telenor for prioritet.

For hva nytter det vel at du selv har utstyr av første klasse og betalt nettleien din, når kvaliteten på tjenesten din avgjøres av om leverandører har betalt beskyttelses- penger til Telenor for å sikre tjenestene sine?

I BOKA «Verden er flat» argumenterer Thomas L. Friedman for at verden er blitt flat i den betydningen at menneskers muligheter i stadig mindre grad avhenger av hvor man er født. En av de mest sentrale drivkreftene har vært internett og nye arbeidsmetoder som gjør at man enkelt kan samarbeide og dele informasjon over landegrensene. I tillegg har teknologien gjort det mulig å kunne konkurrere med store bedrifter uten de store investeringene.

FRIEDMAN kaller kraftigere pcer, trådløse løsninger, USB-porter, IP-telefoni og superraskt bredbånd eksempler på de «anabole steroidene» som gjør mulighetene større i en globalisert verden. Men Telenors modell kan fort bli bomstasjonen på det som kaltes «the information superhighway». For hva nytter det vel at du selv har utstyr av første klasse og betalt nettleien din, når kvaliteten på tjenesten din avgjøres av om leverandører har betalt beskyttelsespenger til Telenor for å sikre tjenestene sine?

DET VAR ikke IBM, HP eller Telenor for den saks skyld, med alle sine ressurser og utviklingsmiljøer som fant opp internettsuksessene YouTube eller Facebook. Men det er store selskapene som vil ha råd til å betale for å få sitt innhold prioritert over nettet. Potensielle nye aktører vil ikke ha mulighet for å kunne konkurrere med de store. Hadde Telenors modell vært innført i USA er det ikke gitt at YouTube ville eksistert i dag. De har vært små en gang de også. Men det som nå skjer er at nettopp YouTube har råd til å betale bomavgift, mens en ny og enda bedre tjeneste kanskje strupes i begynnelsen.

Avgjørelsen fra Telenor har ikke blitt mottatt med begeistring, verken fra Post og Teletilsynet eller blant brukere på nettet. I flere nettfora går debatten friskt om boikott av Telenor og mange håper at debatten og reaksjonene vil føre til at Telenor snur.

PÅ EN ANNEN side er det ikke gitt at Telenors strategi vil føre til at deres kunder vil få den beste tjenesten. NRK er en av de innholdsleverandørene som ikke akter å betale for prioritet i Telenors nett. Dersom andre store aktører følger NRK vil det bety at Telenors kunder vil få et dårligere tilbud da de store innholdsleverandørenes tjenester vil få en dårligere kvalitet gjennom Telenors nett. Det kan selvsagt bety muligheter for de små, men for Telenors kunder er resultatet at de ikke får den tjenesten de faktisk har betalt for. Det kalles på godt norsk å skyte seg selv i foten.

Hva synes du om Telenors avgjørelse? Registrer deg her eller logg på for å kommentere nedenfor!

Personvernpolicy