Vanskelig vei ut av arbeidet for verdens barn

Vanskelig vei ut av arbeidet for verdens barn
Vanskelig vei ut av arbeidet for verdens barn

Nafisa Adams (14) har aldri hørt om FNs internasjonale dag mot barnearbeid. Hun er et av verdens om lag 218 millioner arbeidende barn, og som for de fleste av disse, er det liten sjanse for at hun ven

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Lange dager
Nafisa Adams (t.v.) jobber lange dager som havnearbeider i Ghanas hovedstad Accra og sover på gaten om natten. Ifølge FN begynner 80.000 nye barn å arbeide hver dag. (Foto: REUTERS/Orla Ryan/SCANPIX)

Accra (NTB-Reuters): Arbeidsdagen begynner tidlig for Nafisa Adams. Klokka 4 om morgenen møter hun opp på havna i Ghanas hovedstad Accra, der hun sammen med hundrevis av andre barn jobber som såkalt «kayayei», havnearbeider. Hver dag losser og bærer hun alt fra klær, krukker og sko til tørrfisk og annen mat. Om natten sover hun på et leie av papp og blå plast på fortauet sammen med flere titalls andre barn og kvinner.

Reiser sørover

Mens FNs internasjonale dag mot barnearbeid markeres med konferanser verden rundt, har millioner av barn som Nafisa en lang arbeidsdag i landbruket, på fabrikker eller som hushjelper. Bare i Ghana tjener 1,2 millioner av landets rundt 6 millioner barn til livets opphold med det som klassifiseres som barnearbeid, ifølge undersøkelser gjort av Den internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO). Om lag 242.000 av disse barna arbeider under direkte farlige forhold.

Nafisa, som er den eldste av fem søsken, tok for ett år siden den lange reisen fra Walewale nord i Ghana for å arbeide i hovedstaden sammen med en av småsøstrene sine.

– Moren min ville ikke at jeg skulle reise. Men hun hadde ikke penger. Det er mer penger her enn i landsbyen, forteller Nafisa, som sier hun har hjemlengsel.

Mange barn har reist samme vei som Nafisa, fra det tørre og fattige nord til det grønnere og mer velstående sør. Noen av barna blir offer for menneskehandel og blir «solgt» av familiene sine for å jobbe som havnearbeidere eller hushjelper.

– Vender ikke tilbake

Ifølge eksperter er det svært vanskelig å få barn tilbake på skolebenken når de først har begynt i lønnet arbeid, selv om utdanningen er gratis.

– Når barna får penger i hendene blir de «business-barn», de tenker ikke lenger på skole. De vender ikke tilbake etter å ha fått smaken på penger, sier leder for ILOs landprogram Matthew Dally til nyhetsbyrået Reuters. Han mener løsningen er å forhindre at barna slutter på skolen.

Ghana innførte gratis grunnskole i 2005. Dette har ført til sprengt kapasitet på skolene, og mange barn blir første skoledag møtt av mangel på lærere, lærebøker og pulter.

Nafisa ler når hun blir spurt om hun kunne tenke seg å gå på skole. Hun er fornøyd med inntekten på 10.000 cedis (6,50 kroner) om dagen og sparer det meste av pengene for en dag å kunne vende hjem til landsbyen i nord.

Kakaoplantasjer

I Ghana har den politiske innsatsen mot barnearbeid de siste årene hovedsakelig vært rettet mot kakaoplantasjer. Både sjokoladeindustrien og afrikanske myndigheter har blitt utsatt for stort internasjonalt press etter at det ble avdekket at barn helt ned i femårsalderen jobber på slike plantasjer. Noen av barna er der som resultat av menneskehandel.

Kakaoproduksjon er ryggmargen i økonomien til Ghana, som sammen med Elfenbenskysten står for to tredeler av verdens kakaoproduksjon. Oppfordringer til boikott av sjokolade som kan være produsert av barn, har presset Vest-Afrika til en målsetting om å kontrollere arbeidsforholdene på halvparten av kakaoplantasjene innen juli 2008. (©NTB)

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus