Marilyn Manson: «Eat Me, Drink Me» (Interscope/Universal)Deppe-Manson

Artikkelen fortsetter under annonsen

Herr Warner har hjertesorg og viser på «Eat Me, Drink Me» en sårbar side av seg selv. Det kler ham faktisk ganske godt.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sjokkrockeren Manson leverer sin sjette studioplate og borte er de brautenede, påtrengende Nine Inch Nails-aktige komposisjonene. «Eat Me, Drink Me» er en relativt streit rockeplate og kan i så måte sammenlignes med «Mechanical Animals» fra 1998, som for øvrig er mannens klart beste plate hittil.

Albumet er i sin helhet skapt av Marilyn Manson og svensken Tim Skold (Sköld). Det vil si at disse herrer har sunget, spilt alle instrumenter, programmert, skrudd lyd og skrevet låtene. Kun mixen har de satt bort. Platen fremstår som svært personlig tekstmessig og det musikalske passer som hånd i hanske. Aggresjon er nesten fraværende - i stedet har følelser som frustrasjon, lengsel og frykt tatt over.

Materialet kan virke noe monotont, men så fort låtene setter seg merker man at dette er gjennomarbeidet og fremført på en ujålete måte. Tidvis kan det minne om The Cure ca «Bloodflowers». Gitaren låter luftig og spenstig og det er gitt god plass til soloer. Personlig synes jeg også at Mansons stemme kler materialet på denne platen vel så godt som når han skal låte tøff.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er noen ordentlige godlåter her også, og den klaustrofobiske åpningslåten «If I Was Your Vampire» er en av disse. Imidlertid er det påfølgende «Putting Holes In Happiness» og «Heart-Shaped Glasses» som tar kaka. Dette er ultrafengende rockelåter og to av Mansons beste komposisjoner til nå.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

«They Said That Hell`s Not Hot» er også en høydare og albumet holder i sin helhet jevnt over god kvalitet. Kun «Evidence» og tittelkuttet blir litt langtekkelig og traurig. Tidvis skimtes Bowie-influenser, og iblant er det spor etter de gamle goth-heltene Sisters Of Mercy og Fields Of The Nephilim som skinner igjennom. Men man er aldri i tvil om at det er et Marilyn Manson album man lytter til.

«Eat Me, Drink Me» har blitt et voksent album fra Manson. Samarbeidet med Skold virker fruktbart og det skal bli spennende å se hva de kan komme opp med ved neste korsvei dersom de holder sammen. Det ville selvfølgelig vært typisk Manson å gjøre noe helt annet neste gang. Han har visstnok fått seg ny dame, ei 19 år gammal skuespillertøs. Så han er nok snart «King Of The World» igjen.

Karakter: 7 av 10