Krever dataspill i gymmen
Krever dataspill i gymmen
Dataspill er bra for barna og bør inn i alle norske gymsaler. Prislapp: cirka 165 millioner kroner.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Fakta:
Dansemattefenomenet «Dance Dance Revolution» (DDR) oppsto i Japan på 90-tallet. Den første spillmaskinen kom til Norge i 2001.
Maskindans ligner aerobic og går i korthet ut på at deltakerne står hver sin matte med fire piler. Foran dem står det en TV som mattene er koblet til. TV-en viser hvilke piler deltakerne skal tråkke på til enhver tid. Musikken runger fra høyttalerne i takt med pilene. Jo flinkere du er til å følge rytmen og treffe de rette pilene, jo flere poeng får du.
Maskindans ble registrert som egen idrett i Norge våren 2004, og ble dermed verdens første dataspill som kan omtales som en offisiell idrett. Samme året ble NM i maskindans arrangert for første gang.
Etter et pilotprosjekt i West Virginia USA, vedtok delstaten å innføre «Dance Dance Revolution» på alle de 157 ungdomsskolene i delstaten.
Som første skole i Norge tok Vear skole i Stokke i bruk maskindans i undervisningen. Nå foreligger en rapport som viser at resultatene var oppsiktsvekkende positive.
I 2006 var det 10 maskindansklubber med til sammen cirka 200 aktive maskindansere i Norge.
En rapport fra EU som kom i slutten av forrige måned, viser at 27 prosent av menn og 28 prosent av kvinner i Europa lider av overvekt eller fedme.
Over fem millioner barn i Europa har et problem med overvekt.
- Dette var kjempemorsomt, sier idrettspresident Tove Paule til ABC Nyheter etter å ha testet maskindans på en pressekonferanse torsdag.
- Vi har slitt med å finne noe for ungdom som appellerer. Her kan man jo bruke all mulig populær musikk - dette har jeg stor tro på, legger hun til.
Maskindans, som kombinerer dataspill med fysisk aktivitet, ble i 2004 det første dataspillet som ble en offisiell idrettsgren.
Spillet har tidligere kun vært tilgjengelig på store tunge spillautomater, og man har bare kunnet spille to samtidig.
Men med et nytt norsk multiplayer-system, som produseres i Sverige, kan man spille opptil 32 stykker samtidig.
Oppsiktsvekkende resultater
Som første skole i Norge tok Vear skole i Stokke i bruk maskindans i undervisningen. Nå foreligger en rapport som viser at resultatene var oppsiktsvekkende positive. Ved siden av de fysiske effektene av treningen, har skolen registrert en rekke sideeffekter. Enkelte elever har fått bedre lese- og skriveferdigheter. De har fått bedre finmotorikk og mestrer PC og tastatur bedre. Effekten er mest merkbar i 6. klassen, som har danset hver dag.
Idrettspresident Tove Paule i dyp konsentrasjon når hun prøver maskindans for første gang. (Foto: Leni Aurora Brækhus)
Lærere har merket seg at klassemiljøet ble bedre, det var mindre uro, krangling og trøbbel i prosjektperioden.
Nå må alle norske elever får oppleve dette, mener organisasjonen BarneVakten, som gir råd om barn og medier:
- Vi mener at myndighetene i Norge bør ta et initiativ til å innføre dette i norske skoler, sier Odd Arild Olsen, spillansvarlig i organisasjonen.
Bekymrende utvikling
BarneVakten får støtte fra idrettspresident Tove Paule. Hun ser med bekymring på økende problemet med overvekt blant barn. Paule legger vekt på at det ikke er kostholdet som er hovedproblemet - det har ikke endret seg så mye siden 1950 - det har derimot livsstilen og mengden fysisk aktivitet:
- Man må tilrettelegge for økt aktivitet i utdanningsinstitusjonene. Hvis maskindans kan hjelpe til med at fysisk aktivitet øker, da er vi med på dette, sier Paule.
Nestleder i Landsforeningen for Overvektige, Per Møller Axelsen, er også udelt positiv:
- Dette er en kombinasjon av spill og fysisk aktivitet som treffer barn og unge der de er.
- Ved å inkluderer dette blant tiltakene så vedgår man at det er en teknologisk generasjon som vokser opp nå. Det er viktig å imøtekomme de barn og unge som har spill som interesse, fordi disse ofte ikke deltar i tradisjonelle idretter.
Prislapp: 165 millioner
Men det koster. Prislappen på et basissystem til 6-8 spillere er på i overkant av 100.000 kroner, forteller distributør Espen Øvre, fra Fun Connection AS.
Det går om lag 600.000 barn og unge på landets cirka 3300 grunnskoler. Hvis man regner med at hver skole trenger i gjennomsnitt fire matter (ca. 50.000 kroner) vil den totale kostnaden komme på 165 millioner kroner.
- Da vi foreslo dette for Utdanningsforbundet i fjor kom de umiddelbart inn på pengeproblematikk. Men vi mener det er riktigere å se på mulighetene enn på problemene, sier Odd Arild Olsen fra BarneVakten.
- Hvilken utvikling har vi sett i gymsalen de siste 30 årene? Det er viktig å huske på at man nå skal møte en interaktiv generasjon.
- Ja, vi vil fortsatt ha fotball og håndball, men vi må også ha noe som appellerer til de som vanligvis beveger seg minst. Vi tror maskindans treffer en målgruppe som faller utenfor annen type idrett, sier Olsen.
- Vi vil råde det offentlige, som eier og driver skoler, til å ta ansvar. Dette skal ikke være opp til enkeltskoler, men det offentlige.
I dag er 20-25 prosent av norske barn overvektige, prognoser viser tallet vil øke til 42 prosent i 2011.
For mer informasjon, se faktaboksen øverst til høyre.