B.C. Camplight: «Blink Of A Nihilist» (One Little Indian / Tuba)

Vimsete bomsemusikk

Bak årets minst salgbare platecover skjuler det seg overraskende perfekt pop.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hvem er denne karen? Han ligner litt på Toby Ziegler og høres ut som Badly Drawn Boy, High Llamas og Grandaddy i grunn. Musikken på «Blink Of A Nihilist» er vimsete popmusikk fra den klassiske skolen. Du vet den der Paul McCartney og Brian Wilson satt på første rad, Todd Rundgren fargela pulten i nye fargekombinasjoner hver dag, alle ble valgt sist i gymmen og de fleste lærte mer på røykehjørnet enn i klasserommet.

Den opplyste og observante leser vil i dette øyeblikk sannsynligvis ha sluttet å lese anmeldelsen, da leseren ville ha ristet på hodet og påpekt at B.C. Camplight er et band (og ikke en kar som insinuert i innledningen). For det er et band, selv om det usannsynlig lite innbydende coveret viser en boms med påskriften «B.C.» på genseren. La dette være en påminnelse om at det fortsatt er mulig å la seg fullstendig overraske av totalt ukjent musikk, uten å måtte vite navnet på bassisten og eks-mannen hennes. For ordens skyld heter vokalist, låtskriver og, etter alt å dømme, hjernen i dette prosjektet Brian Christinzio. Noe mer enn det har jeg ikke til hensikt å lese meg til i folkeopplysningens navn. Leseren har tross alt internett, vil jeg gå ut i fra. Og artisten har egen hjemmeside. Der finnes mye info og noen smakebiter av musikken.

Hør! Noe tøys og tull, men også øyeblikk av pur popmagi på høyt nivå, mener nå jeg. Etter innstendige lytterunder tynnes også tøyset ut og gir mening. Enda en kandidat til årets album og en soleklar førsteplass allerede som årets overraskelse.

Karakter: 8 av 10

Personvernpolicy