Kon Tiki 60 år - se bildene

Lørdag er det nøyaktig 60 år siden Heyerdahl med et mannskap på fem la ut fra Callao i Peru med balsaflåten Kon-Tiki.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Balsaflåten Kon-Tiki kommer til Oslo etter ekspedisjonen. Kon-Tiki nådde Polynesia etter 101 dagers seilas. Foto: NTB arkiv / SCANPIXBalsaflåten Kon-Tiki kommer til Oslo etter ekspedisjonen. Kon-Tiki nådde Polynesia etter 101 dagers seilas. Foto: NTB arkiv / SCANPIX

Klikk på bildene for å se dem i større versjoner.

Han ville dels drive, dels seile ut til øyene i Stillehavet, for å bevise at det var mulig å forflytte seg fra Sør-Amerika til Polynesia i havgående fartøyer også i oldtiden.
Thor Heyerdals teorier om store folkevandringer over verdenshavene i oldtiden er fortsatt omstridt.

- Men ingen benekter at Heyerdahl fortsatt fascinerer og utfordrer en hel verden, fem år etter sin død. Nå skal han feires, sier direktør Maja Bauge ved Kon-Tiki Museet til NTB.

«Bomtur», mener mange kritikere om Kon-Tiki-ferden. De tilbakeviser Heyerdahls teori om at øyene i Stillehavet ble befolket fra Sør-Amerika. Det skal DNA-test av befolkningen ha vist.

Balsaflåten Kon-Tiki kommer til Oslo etter ekspedisjonen. Kon-Tiki nådde Polynesia etter 101 dagers seilas. Foto: NTB arkiv / SCANPIXBalsaflåten Kon-Tiki kommer til Oslo etter ekspedisjonen. Kon-Tiki nådde Polynesia etter 101 dagers seilas. Foto: NTB arkiv / SCANPIX

- Det kan så være, men likevel tar Heyerdahl ikke helt feil. Nyere DNA-analyser av blodprøver fra Påskeøya viser genetiske spor av amerikanske indianere blant polynesiske gener. Spredning av kulturplanter og andre kulturparalleller tyder på tidlig kontakt mellom Sør-Amerika og øyene i Stillehavet, men omfanget kjenner vi ikke til, sier Bauge.

Thor Heyerdahl selv mente at tverrfaglig forskning kan gi endelig svar på disse spørsmål.

- Han erkjente at hans egne teorier er omstridt, sier Bauge.

Kon-Tiki Museet jubilerer

Her ser vi flåten blir heist i land. Foto: NTB arkiv / SCANPIXHer ser vi flåten blir heist i land. Foto: NTB arkiv / SCANPIX

Stiftelsen Kon-Tiki Museet har i løpet av de to siste årene brukt 8 millioner kroner for å skape et mer helhetlig bilde av Thor Heyerdahls ekspedisjoner.

Lørdag var det nøyaktig 60 år siden Heyerdahl la ut på den legendariske Kon Tiki-ekspedisjonen. I 1947 krysset Heyerdahl og hans mannskap rundt 8.000 kilometer av Stillehavet med balsaflåten Kon-Tiki.

Med foredrag, musikk og felles hulevandring ble museet i sin nye drakt behørig feiret på 60-årsdagen lørdag. Målsettingen er at stadig flere skal ta del i Heyerdahls opplevelser og kunnskap.

Kopi av Påskeøy-hule

Flåten blir heist i land. Foto: NTB arkiv / Scanpix.Flåten blir heist i land. Foto: NTB arkiv / Scanpix.

I museet på Bygdøy har også Påskeøya fått sin rettmessige plass, dit Heyerdahl reiste i 1955 på en arkeologisk ekspedisjon for å studere mysteriet med de gigantiske moaistatuene.
- Det at vi nå har fått en Påskeøy-hule på museet er utrolig morsomt. Jeg har selv vært i en av dem på Påskeøya, og denne vi har her kan i det minste gi en fornemmelse av slik den var, sier Heyerdahl jr.

Kommer bøker

Balsaflåten Kon-Tiki kommer tilbake til Oslo etter å ha vært utlånt til en utstilling i Paris. Her ser vi flåten etter at den har blitt heist i land. Arkivfoto: Aktuell / SCANPIXBalsaflåten Kon-Tiki kommer tilbake til Oslo etter å ha vært utlånt til en utstilling i Paris. Her ser vi flåten etter at den har blitt heist i land. Arkivfoto: Aktuell / SCANPIX

Det vil bli gitt ut flere bøker om Heyerdahls virke i løpet av året. Den første kommer til sommeren og er en norsk utgave av en bok om alle ekspedisjoner som er gjennomført i Kon-Tikis kjølvann, helt fram til Tangaroa-ekspedisjonen i fjor
Men boken de fleste kanskje venter på er Ragnar Kvam jr. s bind to om den store norske eventyreren. Den skal etter planen utgis til høsten, og basert på unikt materiale forfatteren har fått utlånt av familien. Også en bok om Tangaroa-ekspedisjonen skal gis ut i høst.

Fakta om Kon-Tiki

Deltagerne fra Kon-Tiki-ferden. Bildet er tatt på Kon-Tiki museet. F.v. Knut Haugland, Erik Hesselberg, Thor Heyerdahl, Hermann Watzinger og Bengt Danielsson. En av deltagerne,Thorstein Raaby, var død da bildet ble tattDeltagerne fra Kon-Tiki-ferden. Bildet er tatt på Kon-Tiki museet. F.v. Knut Haugland, Erik Hesselberg, Thor Heyerdahl, Hermann Watzinger og Bengt Danielsson. En av deltagerne,Thorstein Raaby, var død da bildet ble tatt

Kon-Tiki-ekspedisjonens mål var å bekrefte Thor Heyerdahls teori om at søramerikanere i oldtiden kan ha befolket øyene i Stillehavet.
* Balsaflåte bygget som tro kopi av et forhistorisk fartøy fra Sør-Amerika.
* Flåten besto av ni sammenbundne balsastokker hentet i Ecuador.
* Mannskap på seks, med Thor Heyerdahl som ekspedisjonsleder, seilte flåten fra havnebyen Callo i Peru 28. april 1947.
* Strandet på et korallrev på atollen Raroia i Polynesia etter å ha tilbakelagt nesten 7.000 kilometer på 101 dager.
* Navnet Kon-Tiki er hentet fra det hvite inkafolkets solkonge og yppersteprest med samme navn.
* Dokumentaropptakene fra reisen vant en Oscar i 1951. Heyerdahl både regisserte og spilte i filmen.

Thor Heyerdahl med modell av Kon-Tiki. Foto: Sverre A. Børretzen / Aktuell / ScanpixThor Heyerdahl med modell av Kon-Tiki. Foto: Sverre A. Børretzen / Aktuell / Scanpix

* Boken om ekspedisjonen er oversatt til 66 språk.
* Ekspedisjonsleder Heyerdahl var etnograf og zoolog, Knut Haugland (eneste gjenlevende) og Torstein Raaby var ansvarlig for radiokommunikasjonen, Hermann Watzinger, NTH-student, hadde ansvar for meteorologiske og hydrografiske målinger underveis. Den svenske sosiologen Bengt Danielsson var eneste ikke-norske om bord. Han ble hyret på som stuert.
* Ekspedisjonen beviste de forhistoriske fartøyers sjødyktighet, men Thor Heyerdahls teori om folkevandring over havet, er omstridt og betvilt av antropologer. De får støtte gjennom ferske DNA-analyser.
(Kilde: «Kon-Tiki», Gyldendal (1949 og senere utgaver), Kon-Tiki Museet, NTB)

Personvernpolicy