Meny

Den kuleste kula av alle

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

9. april 1940, Tyskland invaderer Norge. 9. april 2007, en ny invasjon er på gang. Tusener på tusener med gærne fotballtilhengere vil invadere norske fotballarenaer. Og midt i begivenhetenes sentrum

”Rotsækk, drible vækk, fotbail´n dein e roin. Dårli spæll men likevæl får vi, mang ei herlig stoin”.

Jo da, Åge Aleksandersens ode til fotballen lever i beste velgående, og 9. april er den runde kula igjen i begivenhetenes sentrum.

Da starter nemlig årets sesong i Eliteserien.

Mediene vil bruke spaltemeter på spaltemeter på spillerne, profilene, målene, gule og røde kort og tvilsomme dommeravgjørelser. Men få ofrer hovedaktøren særlig mange linjer. Nemlig ballen. Noe som synes en smule urettferdig.

Sorger, gleder og myter

For kan du tenke deg et utsolgt Nou Camp, eller Camp Nou som det også kalles,

til tross for at stadionets egentlige navn er «Estadi del Futbol Club Barcelona» når klassikeren Barcelona hjemme mot Real Madrid skal utkjempes. 98 722 fans venter spent på at kampen skal blåses i gang.

Og så mangler ballen. Den er rett og slett borte.

Et skrekkscenario av dimensjoner. Man kan bare forestille seg de uante konsekvensene hvis ikke ballen snart dukker opp. Så viktig er nemlig den lille kula. Den har forårsaket masseselvmord, oppløste ekteskap og andre tragedier. Men selvfølgelig også gleder. For til tross for at ekteskap ryker, og folk begår selvmord når favorittlaget taper, eller enda verre, rykker ned i en lavere divisjon, så er det mest gleder forbundet med ballen.

Og mytene om ballen er mange. Den kanskje mest kjent her hjemme er fra Lerkendal i Trondheim. Briten George Curtis, den da nye manageren i RBK, sier på sin første samling med spillerne at han vil starte på «scratch». Han løfter opp ballen, viser den fram, mens han sier. - This is a ball.

Da kommer det kjapt fra Odd Iversen. - Not so fast.

Ballen kom med romerne

Apropos britene.

Mye kan sies og mye er sagt om britene og engelsk fotball, både på godt og vondt. Men man kommer ikke bort fra at fotball, slik vi kjenner spillet i dag, skyldes engelskmennene. Og vi skylder dem en evig takk. For uten engelskmennene ville ikke fotball blitt verdens største idrett. Den største aktøren i den internasjonale underholdningsindustrien og en masseforlystelse som mangler sidestykke.

Men hvordan startet det hele?

I følge den eminente norske journalisten, og forfatteren Richard Hermann, startet det hele i Nord-England. Skjønt kineserne på sin side hevder hardnakket at det er de som er opphavet til fotballen, men det er en annen historie. For vi stoler på Hermann og hans versjon. Der heter det seg at det har vært sparket ball på øyriket i over 2000 år. Og det skal faktisk ha vært romerne som brakte ballen og spillet til England.

Romerne forserte kanalen 46. år før Kristi fødsel og brakte da med seg et ballspill de kalte «Harpastum», hvor de brukte både armer og bein. Den største romerske garnisonen befant seg nær byen Chester, og her skal ifølge sagnet romerske legionærer ha spilt mot et sammensatt lag av innfødte briter. En kamp som visstnok var verdens første landskamp. Og som, i følge egne utsagn, britene vant.

Men etter 400 år går det romerske imperiet mot slutten, garnisonene legges ned og legionærene forlater England og drar hjem til Roma for å forsvare byen mot Attila og hans hunnere. Og med romerne forsvinner fotballen fra øyene og kommer ikke på mote igjen før vikingene starter sine herjinger rundt år 800. Da skal britiske krigere ha spilt ball med hodene til vikinger som var drept i lokale slag, og det var særlig hodene til de danske vikingene som var mest populære. Noe bisarr kanskje, men folkeforlystelsene skifter jo gjerne gjennom tidene.

Rundere og rundere

Så går det ytterligere noen hundre år og fotball blir igjen folkeforlystelse i England. Det foreligger en skildring av en fotballkamp ved fastelavnstid i 1175, der hele London var opptatt av «hanekamper og fotball». Det heter i denne skildringen at all ungdommen i London syntes å dra ut til de flate markene like utenfor bymurene for å «spille ball».

På denne tiden var ballen av en noe annerledes form enn dagens baller. De engelske ballene var sydd sammen av tre skinnlapper av beste skomakerhud. En stor firkantet lapp ble rullet sammen som en tykk pølse på midten, og to mindre runde lapper som tettet igjen begge endene av pølsen. Og siden det ikke fantes noen formelle krav til størrelsen på ballen, kunne den opptre i svært mange og ulike varianter. Ballen beholder sitt noe ovale og kantede utseende i mange hundre år, samtidig som man begynte å putte gress i ballene og man eksperimenterte med grisemaver.

Så rundt 1800 blir fotball alminnelig akseptert som egen idrettsgren.

Det er på de engelske universitetene, med Cambridge og Oxford i spissen, at fotballen først blir stueren og den første fotballbanen lages. I 1810 så rektor ved Westminster-skolen, knyttet til kroningskirken Westminster Abbey, seg lei på at elevene spilte fotball i de gamle klostergangene. Han bevilget tre pund og en skilling til bonden Jonathan Green for å merke ut 10 mål grunn fra hans marker ved Tooshill til sport og fotballspill for Westminster-elevene.

Nå skyter utviklingen fart.

I 1863 dannes det engelske fotballforbundet over endel halvlitere med øl i en pub i London. 11 klubber er med i den første ligaen. Deretter går det slag i slag, og gradvis blir fotballen slik vi kjenner den i dag.

Men at ballen til slutt ble rund, skyldes ifølge Hermann et rent slumptreff. Den kunne like godt holdt seg både oval og firkantet for den saks skyld.

For etter som sporten utviklet seg, dukket behovet for å kunne trille ballen opp, og da var det jo unektelig en fordel med en rund ball. På denne tiden ble ballen brukt både til fotball og til det som senere ble hetende rugby. På midten av 1800-tallet skilte de to idrettene lag, og fotball utviklet seg mot det spillet vi kjenner i dag. De som fortsatt ønsket å bruke både «armer og bein» sverget til den formen for spill, og snart så sporten rugby, med sin ovale ball, dagens lys.

Kinesere med Fair Play

Hva så med kineserne som også påberoper seg opphavet av verdens mest populære ballspill?

Jo da. Kineserne var faktisk tidlig ute med ballspillet, og de første skrevne kildene om kinesisk fotball stammer så langt tilbake som perioden 206 før Kristi fødsel. Spillet skal den gang ha vært svært populært og utbredt sport med baller laget av silketøy og, som i England, brukte man både beina og armene.

Noen århundrer senere utviklet kineserne en ball av dyreblærer som lot seg blåse opp, og som antagelig er forløperen til dagens baller. Men fotball var ikke bare en folkeforlystelse i Kina. Spillet ble faktisk brukt i hæren for å trene soldatene i fysisk fostring og for å holde moral oppe, og det så tidlig som 50 år før Kristi fødsel!

Og mens de britiske krigerne fortsatt sparket danske vikinghoder seg i mellom, var den kinesiske fotballen svært så organisert med seks spillere på hvert lag. I tillegg hadde de skrevne regler for spillet basert på både moral, etikk og respekt for både ballen og med- og motspillere, ikke ulik dagens regler for «Fair Play».

Alt dette er kanskje noe å tenke på når Eliteserien nå dras i gang.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus