- Falklandsøyene vil alltid være argentinske

(Ole Peder Giæver / ABC Nyheter / Ushuaia): - Las Malvinas er argentinske, nå og for alltid, sier visepresident Daniel Scioli.

Det er mandag 2. april, og strålende sol i verdens sørligste by. Hundrevis av soldater, krigsveteraner, presse og lokalbefolkning har møtt frem i forbindelse med markeringen av 25-årsdagen for invasjonen av Islas Malvinas, som argentinerne kaller øygruppen.

To av de fremmøtte veteranene fra krigen.

480 kilometer øst for Ushuaia, i Atlanterhavet, ligger de omstridte øyene.

Omkring 750 argentinere og 250 briter mistet livet i krigen, som ble utløst da det argentinske militærregimet under ledelse av president General Leopoldo Galtieri angrep øyene 2. april 1982. Britene slo tilbake, og krigen varte til den argentinske garnisonen i Stanley overga seg 14. juni. Den medførte noen av de største sjøslagene verden har sett siden andre verdenskrig.

Utviste argentinere
Argentina har hevdet suverenitet over øyene siden tidlig i det 19. århundret, men britene okkuperte dem i 1833 og utviste de gjenværende argentinske beboerne.

En plakat blant folkemengden i Ushuaia er symptomatisk for holdningen blant mange argentinere: «Øyene heter ikke Falkland, de heter Malvinas og er argentinske».

Dette slagordet fant sitt ekko blant talerne, som gang på gang understreket at selv om striden heretter skal føres fredelig og med diplomati, vil Argentina fortsette å stå hardt på kravet om å få øygruppen tilbake.

2. april er en offentlig høytidsdag i Argentina, til minne om dem som falt under kampene i '82.

Fordømte krigen
Visepresident Daniel Scioli uttrykte takknemmelighet og respekt overfor de unge soldatene som omkom i krigen, og fordømte avgjørelsen om å angripe øyene i '82.

- Dette var en gal avgjørelse fattet av et kriminelt diktatur. Likevel er dere helter, som gjorde deres ytterste for deres land, sa han til de fremmøtte veteranene.

- Vi tror på det evige behovet for å utøve suverenitet over våre landområder. Det er et nasjonalt prosjekt for Argentina, og denne regjeringen har konsekvent forsvart våre rettigheter, også internasjonalt.

Soldater fra en rekke ulike deler av det militæret var representert ved minnemarkeringen.

- Argentina ønsker samarbeid og vil ha dialog om dette spørsmålet, men hverken krigen eller tiden forandrer virkeligheten, sier visepresidenten.

Margaret Thatcher
Det er også planlagt en rekke britiske minnehøytideligheter i forbindelse med 25-årsmarkeringen.

Britiske myndigheter har blant annet invitert pårørende av de argentinske soldatene som ble drept under krigen, til en privat minnestund på øya senere i år. Det ligger en gravlund for falne argentinske soldater ved bosetningen Darwin, øst på Falklandsøyene.

Det er fremdeles 18.000 udetonerte miner på øyene. Minefeltene er tydelig markert, men har redusert strandområdene og beitemark for dyra på øyene.

Krigsnederlaget og økonomisk kaos gjorde at det argentinske militærdiktaturet falt, og en sivil administrasjon ble gjeninnført i 1983. I Storbritannia bidro Margaret Thatchers suksess til valgskred i den konservative statsministerens favør. Thatcher markerte selv mandagen med å legge ned en krans for de døde britiske soldatene ved St. Pauls katedral i London, melder AP.

I forrige uke forlot den argentinske regjeringen en samarbeidsavtale med Storbritannia fra 1995 om prøveboring etter olje og gass omkring øyene. Avgjørelsen kom etter at den britiske statsministeren Tony Blair ga sterk støtte til Thatchers avgjørelse om å sende soldater til forsvar av øyboerne i 1982.

Presidentvalg
Oppmerksomheten om 25-årsmarkeringen har vært omfattende i argentinske medier.
Tidligere i år har Argentina også avvist et britisk tilbud om en felles minneshøytid i London. Noe av dette kan leses som symbolpolitikk, i og med at det er presidentvalg i oktober. Men det vitner også om hvor dypt bitterheten omkring øyene, krigen og tapet går blant folk.

I dag bor det 2955 mennesker på Falklandsøyene, og mye har blitt forandret siden britene vant i 1982. Etter krigen lot britiske myndigheter folket på øyene etablere en 320 kilometer vid økonomisk sone rundt øygruppa, noe man tidligere hadde unngått av frykt for å provosere argentinerne.

Fiskeriavgifter og skatter skaffer øyene omkring 66 millioner dollar i årlige inntekter, og som følge av dette har falklenderne en av verdens høyeste per capita-inntekter, omkring 50 000 dollar årlig, i tillegg til store bankreserver, melder International Herald Tribune.

Innvandring
De fleste av innbyggerne på øya er av skotsk eller britisk hærkomst, og uttrykker fremdeles et sterkt ønske om å forbli britiske, samt bekymring for den argentinske retorikken i forbindelse med 25-årsmarkeringen. Den nye rikdommen har også medført et tilsig av innvandrere fra blant annet Chile og St. Helena (4000 kilometer nordøst for Falklandsøyene).

- En gang i tiden var vi alle småbrukere. Nå er vi ikke det lenger. Vi er noe annet. Fremdeles falklendere, men vi er nødt til å finne ut hva det betyr i våre dager, sier Mike Summers, et medlem av den lovgivende forsamlingen på øyene, til International Herald Tribune.

Tekst og foto: Ole Peder Giæver

Les Ole Peder Gieværs sak fra Buenos Aires:

President-duell ved elvebredden