Italiensk blir offisielt språk i ... Italia

Det høres kanskje ikke ut som verdens største nyhet. For folk flest har allerede skjønt at i Italia snakker folk italiensk. Men nå er det endelig offisielt. I forrige uke vedtok det italienske parlamentet at «det italienske språket er det offisielle språket i republikken».

Kjekt å vite, om man plutselig skulle få lyst til å svare 'bulgarsk' på spørsmål om hva de snakker i Italia.

Det tilsynelatende åpenbare vedtaket ble imidlertid ikke fattet uten motstand. 75 medlemmer av det italienske parlamentet stemte mot, deriblant medlemmer fra ytterste venstrefløy som mente at forslaget luktet kulturell imperialisme og separatister fra Nord-Italia som rynker på nesen over nær sagt alle diktater fra Roma.

Parlamentsmedlem Federico Bricolo fra partiet Lega Nord sier til Reuters at nasjonaliteten hans, og dermed også språket, er venezisk og ikke italiensk. Han mener den veneziske dialekten blir snakket av millioner av menn og kvinner rundt om i verden.

– Det er språket de snakker i familien min, i skoler og på arbeid. Jeg er venezisk, herr president, mitt språk er det fra Venezia, sa Bricolo før mikrofonen han snakket i brått ble skrudd av - ettersom loven bare tillater at italiensk blir snakket i det italienske parlamentet.

Franco Russo, fra Italias største kommunistparti, uttalte at etterkrigstidens grunnlov med hensikt lot være å navngi Italias offisielle språk som en reaksjon på Benito Mussolinis forsøk på å 'italienisere' landet med makt.

At italiensk nå er oppført som offisielt språk i Italias grunnlov, vedtatt med 361 stemmer mot 75, har liten annen betydning utover den rent symbolske. Det forandrer heller ikke statusen til de andre språkene som benyttes i deler av Italia, som for eksempel tysk i Sør-Tirol eller fransk i Val d'Aosta. Men tilhengere av språkendringen mener at det var på høy tid at det italienske språket blir anerkjent som en viktig del av det moderne Italia.

Det var først på 1800-tallet at ideen om Italias enhet oppstod. Fram til da hadde Italia bestått av en rekke småstater, men på slutten av 1850-tallet ledet friheltshelten Giuseppe Garibaldi en væpnet kamp for å forene Italia, basert på støtte fra Piemonte og Frankrike. Den italienske samlingen ble kalt risorgimento. I 1871 benyttet italienerne sjansen til å erobre den siste staten, nemlig Pavestaten, og Roma ble erklært som hovedstad i det forente Italia.

Den nye staten var imidlertid svært sammensatt, med store språklige, kulturelle, sosiale og økonomiske forskjeller og med en velutviklet lokal identitet i regionene. Det var dialekten fra Toscana, som Dante brukte som språk i sitt store middelalder-epos Inferno, som etter hvert vokste fram som Italias nasjonalspråk.

Mange italienere snakker fortsatt lokale dialekter som er svært vanskelig å forstå for italienere fra de andre regionene.