Får ikke erstatning

Artikkelen fortsetter under annonsen

De 700 nordmennene som satt i nazileire i Afrika, nektes fortsatt krigserstatning av Norge. Sivilombudsmannen har avvist en henvendelse, men sjømannsorganisasjonene gir ikke opp.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Omlag 700 nordmenn ble satt i afrikanske konsentrasjonsleire etter 1940. De nektes ennå krigserstatning. Bildet viser norske sjømenn fanget i tidligere franske kolonier i Nord- og Vest-Afrika. Foto: ScanpixOmlag 700 nordmenn ble satt i afrikanske konsentrasjonsleire etter 1940. De nektes ennå krigserstatning. Bildet viser norske sjømenn fanget i tidligere franske kolonier i Nord- og Vest-Afrika. Foto: Scanpix

Da Frankrike kapitulerte overfor nazi-Tyskland den 22. juni 1940, ble minst 700 norske sjøfolk fra 26 skip internert i nord- og vest-afrikanske havner. En av dem var Odd Magne Havneraas sin bestefar, Martinius A. Utheim. De siste årene har barnebarnet jobbet intenst for anerkjennelse og kompensasjon for denne gruppen krigsseilere. Uten suksess.

- Dette er en sak som jeg synes er dypt urettferdig, sier Havneraas.

Da saken i fjor høst ble behandlet i Stortinget, gikk regjeringspartiene imot et initiativ fra Venstre om å behandle denne gruppen krigshelter på samme måte som de norske krigsfangene som satt i japanske fangeleire.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Allerede i mars 2002 hadde Havneraas henvendt seg til Justisdepartementet som da ble ledet av Odd Einar Dørum (V).

Men saken ble aldri forelagt statsråden, selv om brevene var stilet til ham personlig. Hadde det blitt oppnådd kontakt ville saken vært løst i forbindelse med behandlingen av kompensasjon til de som satt i asiatiske leire.

- Jeg fikk aldri sett den henvendelsen, bekrefter tidligere justisminister Odd Einar Dørum overfor Neste klikk.

Denne formelle feilen var det Odd Magne Havneraas, på vegne av de norske sjømannsorganisasjonene, ønsket å få Sivilombudsmann Arne Flifet til å vurdere. Men i sitt svar viser han til at henvendelsen skulle kommet innen ett år etter Justisdepartementets svar (sendt 8. april 2002).

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg beklager, men etter det jeg kan se, er det lite jeg kan gjøre i denne saken, skriver Fliflet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Odd Magne Havneraas er lite fornøyd med dette. Han mener at han først ble kjent med at Dørum ikke hadde sett saken før i fjor, og at det derfor ikke kan være snakk om noen foreldelse.

Men til tross for dette tilbakeslaget, har talsmannen for krigsfangene ikke gitt opp.

- Det er mulig jeg går en runde til med Sivilombudsmannen, men saken bør behandles nok en gang av Stortinget. Myndighetene må vise romslighet, mener Havneraas.

Heller ikke Venstres Odd Einar Dørum har gitt opp saken som han engasjerte seg sterkt i, da den endelig kom ham for øre.

- Dette handler ikke alltid om penger. Samfunnet bør i hvert fall gi en anerkjennelse til denne gruppen, sier han.

- Og i forhold til sjøen, så har Norge en særlig historie, sier den tidligere justisministeren.

- For tiden leter jeg etter en løsning. Det ser krevende ut, men saken er ikke lagt til side, understreker Dørum.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han tror det enkleste ville være om en av de overlevende reiste en sak om billighetserstatning, noe som så kan åpne opp for andre.

Da Stortinget behandlet saken i november i fjor holdt Dørum et følelsesladet innlegg om forslaget som ble nedstemt:

- Når det gjelder dem som satt i leirene til Vichy-regimet, som var en slags samarbeidsstat for Nazi-Tyskland, føler jeg, med den intensitet som ligger i det å være født som et resultat av slaget ved Stalingrad, og som en av dem som er i nærheten av de siste gjenlevende tidsvitnene, at jeg med meget god samvittighet fremmet dette forslaget.