Øyvind Andreassen : Her er årets beste skiver
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
1. Iron Maiden - «A Matter Of Life And Death»
Kongene av britisk heavy metal overrasker ved å gi ut sin beste plate siden «Seventh Son Of A Seventh Son» fra 1988. Sjelden har de vært tyngre og albumet oser av progressivitet. Samtidig låter det 100 prosent Iron Maiden.
Smaksprøve: «Different World»
2. Celtic Frost - «Monotheist»
Et comeback av de sjeldne! Store forventninger var knyttet til sveitsiske Celtic Frosts første plate siden 1990. Bandet som har inspirert en hel generasjon black metal-musikere har her levert musikk som er så dyster og mørk at det får Joy Division til å høres ut som Take That…
Smaksprøve: «A Dying God Coming Into Human Flesh»
3. Slayer - «Christ Illusion»
Etter flere utgivelser der bandet har vært ute av form, er det godt å høre at de er tilbake som høvdinger av ekstrem metal. Tilbake er også originaltrommis Dave Lombardo, og dermed også bandets patenterte sound. Fremtidige klassikere er «Flesh Storm», «Jihad» og «Cult».
4. Muse - «Black Holes And Revelations»
Kall det art rock, moderne prog, pop eller rock. Eller alt samtidig. Poenget er at Muse skriver vanvittig flotte låter som med Matthew Bellamy's særegne stemme evner å gripe deg enten du vil eller ikke. «Black Holes And Revelations» følger opp en allerede kvalitetsspekket diskografi med bravur.
Smaksprøve: «Supermassive Black Hole»
5. Tool - «10.000 Days»
Hadde denne platen blitt avskallet en del pretensiøst svada, ville den ha tronet på toppen av denne listen. Muligens. I mine øyne fungerer Tool best i sine aggressive utbrudd, der Maynard freser over Adam Jones` karakteristiske riffing og Danny Carey's oppfinnsomme trommespill. Og bevares, det er da en del av dette denne gangen også.
6. Rammstein - «Völkerball»
En toppliste som denne bør kanskje inneholde utelukkende ny musikk? Vel, jeg er bare nødt til å gjøre et unntak, da Rammstein har gitt oss en konsertpakke som knuser det meste. Både CD og DVD holder toppklasse, så vel musikalsk som visuelt. Rett og slett strålende!
7. Wolfmother - «Wolfmother»
I år har det vært in å være retro. Få lyktes så bra som Wolfmother, der referansene til Led Zeppelin og Black Sabbath er umulige å overse. 70-talls lyden er troverdig og bandet kopierer ikke, men stjeler, blander, omformer og spytter ut sitt eget egenartede brygg. Tøft som satan!
Smaksprøve: «White Unicorn»
8. Dum Dum Boys - «Gravitasjon»
Norsk rocks flaggskip og en av de «fire store» fra 80-tallet. Dum Dum ble aldri oppløst, men tok seg en lengre pause. Godt å høre at de har bevart autoriteten i både låtskriving og fremføring. «Enhjørning» og «Lunta Brenner» er best, men låtmaterialet er jevnt over bra.
Smaksprøve: «Enhjørning»
9. Keep Of Kalessin - «Armada»
Med dette albumet tar Keep Of Kalessin steget opp blant eliten av norsk black metal. Det vitner altså om kvalitet, og oppfinnsomheten de greier å vise innenfor genrens rigide «regelverk» gjør at så vel liberale som puritanske tilhengere bør kunne applaudere høyt. Trønderne bør med rette være svært stolte av sin skapelse. Dette er massivt!
10. 120 Days - «120 Days»
Fire gutter fra nordvestlandet som er inspirert av band som Joy Division samt «krautrock». Det kan gå til helvete. Men det kan også gå overraskende bra, som her. Jeg finner også spor av personlige favoritter som The Cure og Primal Scream. 120 Days makter å skape flotte lydmalerier ved hjelp av enkel instrumentering. Vitalt og ekte.
