I Abels univers

Morten Abel, også kalt Norges popkonge, er aktuell med ny plate. Mandag stod han på scenen under Nobel-konserten. Neste Klikk møtte en blid og opplagt Abel for å prate om musikk og et par andre ting.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Når vi slår oss ned i sofaen til plateselskapet EMI er praten allerede i gang om Babyshambles siste album «The Blinding EP» , som vi begge liker godt. Vi konkluderer med at Babyshambles er et kanonbra band. Akkurat som det The Libertines. Når Abel forteller at han akkurat har kjøpt Jarvis Cockers debutalbum «Jarvis », tenker jeg at han har veldig god smak. For «Jarvis» er etter min mening ett av årets beste album. I det jeg setter på diktafonen, og vi begynner å prate om «Some Of Us Will Make It», er tonen satt. Abel snakker med dypt engasjement om sitt nyeste album. Også smiler og ler han mye. Det virker som han er fornøyd med tingenes tilstand for tiden. Stavangergutten mange har uropt til Norges popkonge.

-

«Some Of Us Will Make It» har et veldig variert lydbilde, og henter inspirasjon fra mange musikalske stilarter. Klassisk pop og rock, men også heftige rytmer og rap.


- Jeg blir inspirert av alle sjangere innen musikk. Popmusikk er jo en svær ting. Jeg har alltid likt plater som går litt i berg- og dalbane både musikalsk og følelsesmessig. To gode eksempler er Led Zeppelin og Rolling Stones, to av mine største inspirasjonskilder. Zeppelin kombinerte for eksempel det storslagne og symfoniske med et akustisk og drømmende musikalsk uttrykk. I dag er verden mye mer fasettert, det er flere musikalske uttrykk å hente inspirasjon fra. Noe som igjen preger den musikken jeg lager. Dessuten må jeg også underholde meg selv når jeg lager musikk, og jeg liker ofte at musikken spriker i flere stilmessige retninger.

- Slik jeg ser det har du gjennom årenes løp klart å skape deg et helt eget musikalsk uttrykk. Føler du selv at du står ganske fritt og kan skape musikk uavhengig av trender og musikalsk korrekthet?


- Ja, det føler jeg absolutt. Vet egentlig ikke helt hva som er trenden nå for tiden, men det er vel antagelig band type The Killers. Uansett. All musikken min bygger på de låtene jeg skriver på gitar. Det er for eksempel veldig sjeldent at en låt blir jamma sammen i studio, selv om det også har skjedd. Låtene trenger rett og slett litt tid. Først noen runder på gitaren, deretter teksten, før jeg tilslutt fremfører den for bandet. Neste fase er arrangementene og produksjonen; et arbeid jeg trives godt med og synes er spennende.

- Du har eget studio og produserer selv. Gjør det prosessen enklere for deg?


- Nei, det gjør den mye vanskeligere. For du må ta så utrolig mange avgjørelser, synse og ha meninger hele tiden. For eksempel kan jeg jobbe med en låt i to uker for så å finne ut at den egentlig ikke har blitt noe bedre, snarere tvert i mot. Fordi det ikke er noe taksameter som går, kan jeg ta meg tid til å jobbe på denne måten. Noe som selvfølgelig er ufattelig kjekt.

-

Litt om låtene på «Some Of Us Will Make It». «River Phoenix» er en tøff rocker. Men hva handler egentlig teksten om?


- Jeg har alltid synes at skuespilleren River Phoenix hadde et veldig coolt navn. Bare tanken på at han er døpt River Phoenix er i seg selv fascinerende. Jeg synger for eksempel også «Paris, I've never been to Paris, what a great name to put on a girl». Det faktum at en del kjente artister eller folk med mye penger ofte gir barna sine annerledes og coole navn er ideen til låta. Foruten at den selvfølgelig måtte svinge og være melodiøs.

-

Kommer melodien før teksten når du skrur sammen låter?


- Ja, med tanke på hvordan jeg jobber gjør den det. Men jeg bruker definitivt også mye tid på tekstene. Når jeg skriver låter er jeg opptatt av at det skal lyde bra, og at jeg kan fremføre dem med kraft og overbevisning.

- Er den første singelen fra plate «Big Brother» et lite innlegg i samfunnsdebatten?


- Ja, det er den. Noe du finner i flere av tekstene mine. For egen del trenger jeg folk rundt meg jeg kan ringe til, se opp til og spørre om råd. At det finnes mange, særlig unge mennesker, som er fryktelig ensomme og alene i vårt samfunn, er en ubehagelig tanke. «Big Brother» handler ganske enkelt om at vi må prøve å ta vare på og hjelpe hverandre.

-

Mitt favotittspor på «Some Of Us Will Make It» er «You Can Come» som faktisk i enkelte partier minner meg litt om «Ghost Town» med The Specials …..


- Jeg vil gjerne ha «You Can Come» som neste singel. Og The Specials var et fantastisk band.

-

Enig. Hva med «Down And Out»?


- Den handler rett og slett om følelsen av å være utslitt. Er veldig fornøyd med akkurat den teksten.

- Gjenspeiler låta også et vemod over å bli eldre?


- Til en viss grad, ja. I teksten har jeg for eksempel et sterkt ønske om å bli yngre. Når jeg titter på gamle bilder av meg selv ser jeg med all tydelighet at jeg blir eldre. Samtidig er det viktig i min type jobb ikke å forsøke og fremstå som yngre enn det man er. Ikke bli type heavy metall rocker med langt tynt hår og samme type klær som for tjue år siden. Det er viktig for meg ikke å ha noen uniform både med tanke på den musikken jeg lager, hvem jeg er og hvordan jeg kler meg.

- Har du noen gang vurdert å gi ut et album med norske tekster?


- Vel, det er finnes krefter som ønsker at jeg skal gi ut et album med norske tekster, det er jo inn for tiden.

- Tror du at du ville klare å utrykke enda mer når du slipper unna oversettelsesproblemet?



- Tja, når jeg skriver på engelsk tenker jeg jo på engelsk. Den musikken som har influert meg er i hovedsak engelsk, og sånn sett er også mitt musikalske språk engelsk. Jeg har like lyst til å skrive på norsk, som jeg har lyst til å begynne og male igjen. Det hadde vært interessant å gjøre det, men jeg har allerede mange ferdige, eller delvis ferdige, låter med engelske tekster liggende.

- Når vil denne musikken nå omverdenen?



- Jeg kunne tenke meg å gi ut et nytt album neste år, kanskje allerede tidlig neste høst. Egentlig har jeg planlagt de neste to årene musikalsk sett.

-

Er det snakk om klassisk Abel-musikk?


- Ja, det er det.

- Du maler bilder?


- I det siste har jeg malt veldig lite. Men jeg har veldig lyst til å bruke mer tid på å male. Har vel egentlig malt siden jeg var guttunge. Er spesielt glad i koloristiske, figurative og naivistiske bilder.

- Hvordan vil du beskrive bildene dine?


- Når jeg ser på dem i dag er de fleste bildene jeg malte for noen år siden ganske mørke både når det gjelder fargebruk og innhold. Noe som overrasket meg fordi jeg i utgangspunktet er veldig glad i farger. Dette er bilder jeg hentet fra kjelleren fordi de stod i et fuktig rom og derfor var i ferd med å bli ødelagt.

-

Du har også lagd tegningene til din egen fabel/fortelling «Fergemannen», som var med på samlealbumet ditt fra 2004.


- «Fergemannen» er en historie som handler om de døde og hva som skjer med dem.

- En litt dyster og mørk historie, med andre ord?


- Ja, det vil jeg nok si. Et mørke du også finner i musikken min. Ikke så veldig svart kanskje, men det finnes noe mørkt og usikkert der. Samtidig prøver jeg også å bruke litt humor.

-

Er du opptatt av gresk mytologi og historie?


- Jeg er veldig fascinert av historie. Har akkurat kjøpt meg Karsten Alnæs' serie om den europeiske historien. «Fergemannen» er en herlig røre av gresk mytologi, kristendom og litt historie. Setter meg gjerne inn i forskjellige ting; uten at jeg nødvendigvis kommer til bunns i det, for så å lage en egen fortelling inspirert av det jeg har lest. «Fergemannen» er bare en av mange fortellinger, som egentlig skulle bli en bok. «Fergemannen» er eksempelvis mye lengre enn plateversjonen. Faktisk har jeg lyst å lage en tegnefilm av den. Det hadde vært kjempekult. Skal jaggu meg vurdere å lese inn en av de andre historiene også.

- Du kan jo bare legge den inn som et ekstraspor. Du har for øvrig et litt merkelig skjult spor på «Some Of Us Will Make It»?



- Noen digger det, andre synes det bare er tull. Når du hører låta noen ganger blir melodien tydeligere. Det var ingen i bandet som var spesielt glad i akkurat den sangen, men det er min plate, he he.

- Etter det forrige studioalbumet sa du hadde lyst til å ha en vanlig jobb i en periode. Hva skjedde?


- Jeg spurte Sandro Parmeggiani i Plan Norge om de hadde en jobb til meg. Da han syntes det var en god idé vurderte jeg det seriøst. Kunne faktisk tenkt meg å jobbe ett år eller to med noe helt annet enn musikk. Men av flere grunner ble det aldri realisert.

- Det store gjennombruddet ditt som artist kom med The September When. Og i den anledning husker jeg at dere fikk mye positiv omtale i det populære musikkbladet Beat som, om jeg ikke husker helt feil, sammenlignet dere med REM. Husker du noe av det?


- Jeg tror faktisk vi var de første som var på forsiden av Beat. Husker at redaktøren Tom Skjeklesæter likte oss godt. Og da særlig i perioden før vårt første album da vi reiste rundt som en trio og spilte låtene i akustisk format med koring. Så dro vi til England og spilte inn debutalbumet, som egentlig ble ganske rart og lite vellykket. Det neste albumet ble derimot vårt store gjennombrudd. Vi begynte å spille på store steder og legge opp svære turneer.

- Jeg hører litt av de tidlige REM-skivene i The September When, jeg.



- Ja, du hører kanskje litt av den samme melankolien og folk-uttrykket hos oss. Og de første REM-skivene synes jeg er veldig fine. Husker for øvrig også at jeg likte Van Morrison og Morrissey godt på den tiden, svarer Morten Abel på vei opp av sofaen.

Personvernpolicy