Støre optimist på ytringsfrihetens vegne

Utenriksminister Jonas Gahr Støre i samtaler med forfatter Jostein Gaarder i en pause etter utenriksministerens innledning til en debatt om ytringsfriheten på forfatterforeningens medlemsmøte i Oslo lørdag. Foto: Morten Holm / SCANPIX

Lørdag deltok Støre i en debatt om ytringsfrihet på et medlemsmøte i Forfatterforeningen sammen med biskopen i Tunsberg, Laila Riksaasen Dahl, forstander i Det Islamske Forbund, Basim Ghozlan og Beate Slydal fra Amnesty.

Støre sier til NTB at ytringsfrihet ofte faller sammen med politisk og økonomisk utvikling.

- Over tid vil stadig flere land få en slik utvikling, og dette vil gi ytringsfriheten større spillerom, mener han.

I sitt innlegg pekte utenriksministeren på de problemene ytringsfriheten møter i et flerkulturelt samfunn som det norske.

- Et flerkulturelt samfunn kan føre til selvsensur fordi alle skal tekkes, sa han.

Han understreket at det er umulig å lage regler om hvordan ytringsfriheten skal forstås og mente dette ville være absurd og meningsløst.

- Jeg er ikke bekymret for situasjonen her hjemme. Det er i forhold til andre samfunn kampen må utkjempes. Det sitter folk i fengsler og folk blir drept fordi de ytrer seg, sa Støre.

Livsfarlige ytringer

Det var ulike meninger i panelet om hvor store begrensningene i ytringsfriheten burde være. Mens Ghozlan og Riksaasen Dahl mente at ytringsfriheten burde ta særlige hensyn til enkelte utsatte grupper, hevdet Beate Slydal at den burde praktiseres konsekvent.

- Hvilke grupper i Norge er så sårbare at de ikke er i stand til å tale sin sak? spurte Slydal.

- Det finnes ingen grupper i Norge som er så sårbare at de ikke klarer å delta i den offentlige debatten, var svaret.

Etter hennes syn er den største utfordringen mangel på ytringsfrihet. Hun sa at ytringsfriheten i utviklingsland er inne i en nedslående utvikling.

- Folk forfølges for det de sier, tenker og mener. I mange land er dette livsfarlig, sa Slydal.

Ja til begrensninger

Riksaasen Dahl svarte på sin side et klart ja til begrensninger.

- Det må og skal være en rett til å si ifra om urett uten å bli straffet, men det er grunn til å ta høyde for konsekvensene av ytringene. Jeg har sans for de selvpålagte begrensninger, sa biskopen, og siterte Paulus: «Man har lov til alt, men ikke alt gagner».

Ghozlan som var en sentral aktør i striden om karikaturtegningene av Muhammed, sa at ytringsfriheten burde ha vært innskrenket i forhold til tegninger som en hel folkegruppe oppfattet som rasistiske og stigmatiserende.

- De som snakket høyest om ytringsfrihet den gang, var også de som sterkest forsøkte å hindre meg å gi uttrykk for mitt syn, sa han. (©NTB)