Slik oppstod molbohistoriene
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Stein-Erik hadde følgende spørsmål:
«Hvorfor er ordet molboer kommet inn i folkespråket og går utover danskene i negativ betydning?»
En molbo er opprinnelig slett ingen dum person, men derimot en person fra Mols på Jylland i Danmark. Mols er en halvøy på sørkysten av Djursland, mellom Kalvø Vig og Ebeltoft Vig. Ebeltoft er «hovedstad» på Mols, med ca. 4000 innbyggere.
De fleste nordmenn kjenner molboene fra de såkalte molbohistoriene. I disse historiene beskrives molboene som enkle og enfoldige, og rett og slett dumme. Vi bruker gjerne ordet «molbo» om en person vi synes er direkte dum.
Historiene dukket første gang opp på papir i 1771, i boken «Beretning om de vidtbekiendte Molboers vise Gierninger og tapre Bedrifter» av dansken Christian Elovius Magnor. Boken inneholdt 13 molbohistorier.
På den tiden var Norge underlagt Danmark, og danske historier fant gjerne veien til Norge. Før utgivelsen av boken ble historiene fortalt verbalt, og som du sikkert skjønner så er det umulig å si hvem som fortalte de første historiene.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSenere har molbohistorier blitt utgitt både på tysk, fransk, spansk og engelsk.
Ok, så tar vi en molbohistorie, da:
Molboene skulle en gang grave en brønn. Under utgravningen fikk de en stor haug jord til overs, som de ikke visste hva de skulle gjøre med. For den kunne jo ikke ligge der og slenge. En av dem kom da på ideen om å lage enda et hull, og fylle dette hullet med den jorda de hadde til overs. Det syntes de andre var et godt forslag, men etter en stund spurte en betenkt molbo: «Jo, men hvor skal vi gjøre av jorda som blir til overs av det hullet?». Den klokeste av moboene svarte: «Det er da opplagt! Vi graver selvfølgelig hullet dobbelt så stort, slik at det kan romme begge jordhaugene på en gang.»
Morsomt? Tja ... i hvert fall da jeg var sju.
