Terrorismen sprer seg - også til Norge?

Har angrepet mot synagogen i Oslo flyttet internasjonal terrorisme til Norge, eller er det en lokal forbrytelse uavhengig av utviklingen innen politisk motivert kriminalitet over landegrensene?

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Audun Tjomsland er Neste Klikks nye kronikk- medarbeider.Audun Tjomsland er Neste Klikks nye kronikk- medarbeider.

Etterforskningen og rettsapparatet vil forhåpentligvis klarlegge det. I alle fall kan skuddene ha vekket mange av dem som ennå trodde at vi er «utenforlandet» også når det gjelder terrorisme. Vi ser at terrorismens spredning skyves fram i den offentlige debatt både her i Norge og i andre land - ikke minst i USA av den amerikanske president George W. Bush.

Allerede i 1973 fikk Norge en alvorlig påminnelse. Marokkaneren Ahmed Bouchiki ble drept av israelske etterretningsagenter på åpen gate på Lillehammer, visstnok fordi de feilaktig trodde at den drepte hadde tilknytning til München-massakren i 1972. Det syntes å ha vært en tragisk enkeltsak. I dag er det helt åpenbart at terrorismen i verden er i sterk økning, og at Norge må inkluderes som «et lite land i verden». Og kanskje er vårt land særlig sårbart fordi vi har så vanskelig for å akseptere at også Norge må verne seg mot terrorisme.

- Vi har alle i friskt minne terrorbomber både i London og Madrid, skriver kommentator Audun Tjomsland. (Foto: http://flickr.com/photos/99688449@N00/24293450/)- Vi har alle i friskt minne terrorbomber både i London og Madrid, skriver kommentator Audun Tjomsland. (Foto: http://flickr.com/photos/99688449@N00/24293450/)

Mistanken om internasjonale forgreninger i synagogesaken skjerpes av at de fire siktede også skal ha planlagt angrep mot den amerikanske og den israelske ambassaden, og at flere av de siktede har sin opprinnelse i muslimske land. Uansett om de viser seg å være skyldig eller ikke, synes i hvert fall politiet å tro at hendelsen er noe mer enn et lokalt fenomen. Ifølge mediene skal saken ha forgreninger til Praha, mens en av de siktede mistenkes for å ha planlagt terrorhandlinger under Fotball-VM i Tyskland.

Nylig møttes president Bush og den pakistanske president Pervez Musharraf til samtaler om hvordan Pakistan, Afghanistan og USA kan styrke samarbeidet mot terroristene, i særlig grad mot Taliban-sympatisører. Senere hadde presidenten tilsvarende møte med Afghanistans president Hamid Karazai. Disse møtene hadde naturligvis lite å gjøre med skuddene mot synagogen i Oslo, bortsett fra at Pakistan er opprinnelseslandet til to av de siktede, og landet er sterkt berørt av en mulig spredning av terrorisme med utgangspunkt i krigene i Irak og Afghanistan.

USAs regjering brukte terroraksjonene mot Tvillingtårnene i New York og andre amerikanske mål som utgangspunkt for å gå til krig mot Irak og styrte diktatoren Saddam Hussein. I ettertid viste deg seg at Irak verken hadde de påståtte masseødeleggelsesvåpnene eller var spesielt engasjert i internasjonal terrorisme. Og USAs krigføring er blitt en tragedie både for USA og Irak, uten å ha noen nevneverdig effekt i arbeidet for å redusere terroren i verden. Kanskje tvert imot.

New York Times har nylig offentliggjort konklusjonene i en hemmeligstemplet etterretningsrapport som tyder på at krigen i Irak snarere har økt faren for spredning av terrorisme og islamsk ekstremisme, enn å ha redusert den. Rapporten karakteriseres som en «Nasjonal Etterretningsvurdering» og er ifølge BBC den grundigste rapporten som er laget om dette temaet og bygger på vurderinger fra hele det amerikanske etterretningsvesens mange byråer. En representant for presidentens kontor sa imidlertid at de konklusjonene som er kommet ut, ikke er representative for hele rapporten.

Ingen i New York Times har lest rapporten, men journalister derfra har intervjuet folk som har kjennskap til innholdet. Deres konklusjon er at invasjonen og okkupasjonen har utviklet en ny generasjon med islamsk radikalisme som har spredt seg over hele verden. Den sier også at de som har deltatt i krigen mot USA i Irak sprer radikalisme og vold når de vender tilbake til sine hjemland, på samme måte som Jihadis gjorde etter at de hadde deltatt i krigen mot daværende Sovjet-Unionen i Afghanistan i 1980-årene.

Her i Norge bekreftet Forsvarets forskningsinstitutt allerede i 2004 at Jihad-grupper er etablert i Europa som spydspissen i kampen for å opprette én islamsk stat over hele verden. De fleste gruppene er inspirert av Al-Qaida, og en del av dem skal ha tette kontakter med Osama bin Laden og hans nettverk. Men de skal ikke være direkte underlagt hans kontroll. Disse gruppene skal ha planlagt minst 14 alvorlige terrorhandlinger. Vi har alle i friskt minne terrorbomber både i London og Madrid, og ikke minst avsløringen av planene om flykapringer på Heathrow-flyplassen ved London.

Selv om det synes å være generelt akseptert at terrororganisasjonen Al-Qaida er svekket siden angrepene den 11. september 2001, hevder den amerikanske etterretningsrapporten at den ekstreme islamske bevegelse er styrket internasjonalt de siste fem år. En talsmann for USAs president sier imidlertid at terroristenes hat mot frihet ikke har dukket opp over natten, men at den er blitt utviklet i løpet av flere tiår. Han sier at det USA har gjort, er å ta initiativet og gå til motangrep i stedet for å vente mens terroristene planlegger nye angrep.

Siden invasjonen av Irak for tre år siden har krigen isolert sett har vært et vanskelig politisk tema for president George W. Bush. Men i den senere tid har han vært nøye med å karakterisere krigen i Irak som hovedfronten i krigen mot internasjonal terrorisme. Dette mener kampanjestrategene i republikanske partiet er nødvendig for å redusere et forventet nederlag ved Kongress-valget den 7. november i år. De forsøker nå å appellere direkte til dem som ennå ser på Irak-krigen som en nødvendig del av kampen mot terrorisme og en rettferdig gjengjeldelse etter terrorangrepene mot Tvillingtårnene.

Den nyeste meningsmålingen fra Gallup/USA Today tyder på at planen fungerer etter hensikten. Publikums oppfatning av president Bush har forbedret seg i løpet av sommeren. 44 prosent av de spurte mener i dag at Bush gjør en god jobb som president, en økning fra 31 prosent siden 31. mai i år. Målingen viser også at styreforholdet mellom de to store partiene i USA, demokratene og republikanerne, er helt likt med 48 prosent mot 48 prosent og med fire prosent for øvrige partier. Dette er gode nyheter både på kort og lang politisk sikt for republikanerne. Det er viktig for dem å få så mange republikanske representanter inn i Kongressen som mulig, og så gå i gang med siste halvpart av presidentperioden med en rimelig god mulighet for å få på plass en ny republikaner i Det hvite hus etter at George Bush går av om to år.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus