Takk og amen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
(Foto: Leni Aurora Brækhus)
Allerede to minutter inn i åpningslåta «I Want You Now», er lyden så kompakt og storslagen at jeg forstår at dette vil bli en konsert jeg aldri vil glemme. På scenen står det fire gutter fra London som med sitt debutalbum, «Twelve Stops and Home», gjør det mulig å hoppe etter Bjørn Wirkola igjen. Bandet har fylt sin musikalske gryte med melodier, koring og hooks, som foruten å ha en distinkt egenart, sender tankene til band som Queen, Supertramp, 10CC og Wings. Krydret med litt Beach Boys og noen dråper Squeeze.
At bandet makter å gjenskape det fantastiske lydbildet fra albumet er en prestasjon i seg selv. Men at de også klarer å tilføre et i utgangspunktet perfekt lydbilde en ekstra dimensjon fra scenen, er nesten ubegripelig. En aldri så liten bragd, faktisk. Energien i låtene og på scenen er hinsides alt det jeg hadde forventet og trodde var mulig. Blandingen av de fantastiske låtene, et storslått og energisk lydbilde, fire suverene musikere og en frontfigur som fremstår som en blanding av Freddy Mercury, Pete Townshend og Bruce Springsteen, er ganske enkelt uslåelig. På avslutningslåta «Blue Piccadilly» er vokalist Dan Gillespie Sells faktisk Freddy Mercury. Måten han holder mikrofonen på, armbevegelsene, piruettene, alt stemmer.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMed tre unntak spiller bandet alle låtene fra «Twelve Stops and Home». Alle sitter som en kule, men «Never Be Lonely», «Blue Piccadilly» og «Love It When You Call» bryter så vidt målsnøret foran de andre. Særlig energien i sistnevnte er så formidabel at jeg skriver «Kan ikke gjøres bedre» på blokka mi. Men kanskje best er en fersk liten jævel som heter «Come With Us». Jeg blir svimmel av tanken på at denne låta setter standarden for det neste albumet. Den funker så bra at jeg nesten blir manisk. Nok en gang møtes Electric Light Orchestra og Queen. Men denne gangen er volumet på rockforsterkeren skrudd opp ganske mange hakk. Det svinger noe helt vanvittig. På blokka mi skriver jeg «Er det mulig?».
Selv ikke det faktum at bandet unnlot å spille en av mine favorittlåter, «Strange», rokker ved min beslutning om at dette var en konsert i verdensklasse. Kvalitet kommer alltid foran kvantitet. Ingenting er perfekt. Bare nesten. Og konserten med The Feeling var (nesten) perfekt. Måtte det neste albumet snart banke på min dør. Amen.
Låtliste:
I Want You Now
Helicopter
Never Be Lonely
Anyone
Rosé
Fill My Little World
Come With Us
Sawn
Love It When You Call
Blue Piccadilly
The Feeling spilte på John Dee i Oslo, søndag 10. september.
Vi snakket med bandet før konserten. Les intervjuet her.
