Statlig helbom i kampen mot sykefraværet

Sykefraværet øker stadig i Norge - til tross for statlige tiltak som Inkluderende arbeidsliv (IA). - Resultatløse tiltak bør få staten til å tenke nytt, mener professor emeritus Holger Ursin ved Unive

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Langtidsfraværet i Norge koster staten omtrent 30 milliarder i året, likevel investeres det lite penger i forskning som kan avklare hvorfor vi bli syke og hva som kan gjøres med dette.

– Det foreligger i dag forskning som kan redusere sykefraværsregningen med nærmere 1 milliard kroner, om bare de rette tiltakene blir igangsatt, sier professor emeritus Holger Ursin. Foto: Universitetet i Bergen – Det foreligger i dag forskning som kan redusere sykefraværsregningen med nærmere 1 milliard kroner, om bare de rette tiltakene blir igangsatt, sier professor emeritus Holger Ursin. Foto: Universitetet i Bergen

- Det foreligger i dag forskning som kan redusere sykefraværsregningen med nærmere 1 milliard kroner, om bare de rette tiltakene blir igangsatt, sier Holger Ursin, som er forskningsleder ved Nasjonalt Ryggnettverk.

Han er svært opptatt av at nye tiltak som iverksettes blir kontrollert og mener det ikke er noen grunn til å bruke penger på behandlinger som ikke har effekt.

Ursin, som skal utdype sine forskningsresultater om sykefravær på Arbeidsmiljøkongressen i Bergen 27.- 29. september, mener at regjeringen bør tenke nytt, og heller forsøke å finne ut hva det skyldes at folk er syke i dag.

- Hadde en privat bedrift brukt forholdsmessig like mye penger som staten på en så stor utgiftspost som sykefraværet, uten å bruke midler på å finne ut hvorfor pengene renner ut, ville ledelsen måttet gå for lenge siden, sier Ursin.

Inkluderende arbeidsliv ikke en fiasko


Også direktør Paul Norberg i Arbeidsmiljøsenteret ser fram til en mer fremtidsrettet debatt om det økende sykefraværet. Men han vil langt fra sykemelde Inkluderende arbeidsliv-avtalen:

Direktør Paul Norberg i Arbeidsmiljøsenteret ser fram til en mer fremtidsrettet debatt om det økende sykefraværet. (Foto: Pressenytt)Direktør Paul Norberg i Arbeidsmiljøsenteret ser fram til en mer fremtidsrettet debatt om det økende sykefraværet. (Foto: Pressenytt)

- Inkluderende arbeidsliv fungerer, sier Norberg til Neste Klikk.

- Saken er at stedene som har jobbet aktivt med IA, har oppnådd resultater. Mens mange bedrifter har sagt at de etablerer IA-avtaler uten å følge det opp. Dersom man ikke gjør noe skjer det heller ingen ting.

- Bjarne Håkon Hansen har flere ganger kalt IA en fiasko, det er feil. IA er vellykket, men ikke perfekt. De som har satset mye på det, har oppnådd resultater, gjentar han.

Norberg mener det er viktig å rette oppmerksomheten mot tilrettelegging av arbeidsplassene, slik at færre ansatte pådrar seg arbeidsrelaterte sykdommer og skader. Hvilke tiltak som bør igangsettes varierer fra bedrift til bedrift:

- I en kontorbedrift, som vi har fått veldig mange av etter hvert, må bord og stoler tilpasses, skjermer må være på rett avstand, lyset må være riktig og så videre.

- På kontorbedrifter er det veldig vanlig med musearmer, stive nakker og vonde rygger. Det er bedriftens ansvar å tilrettelegge for å unngå dette.

- På fabrikker må man sikre at maskiner, utstyr og kraner er på plass, slik at ansatte ikke må løfte tungt og bruke kroppen unødig. Også i helseinstitusjoner blir ansatte veldig fort utslitt - de får særlig nakke- og skjelettproblemer på grunn av harde løft. Her må sykehusene legge til rette så ansatte ikke blir skadet av å utføre jobben sin.

- Slike tiltak koster penger, men det er billigere enn at folk blir skadet, sier han.

Norberg mener at bedriftene må få slippe å dekke større andel av sykelønnsutbetalingen, så lenge de får strengere krav til tilrettelegging av arbeidsplassene.

Mange uten diagnose


Halvparten av alt langtidsfravær i Norge skyldes muskel- og leddplager. Av disse igjen er halvparten uspesifikke ryggplager, hvor de fleste pasientene også har andre plager.

- Når det er slik at 85 prosent av de med ryggplager ikke kan få en diagnose eller få fastslått årsaken til at de har vondt i ryggen, er dette et problem vi må ta tak i, sier Ursin. Han mener det er viktig å finne grunnene til at så mange lider av såkalte uspesifikke plager.

- Spør du nordmenn om de i løpet av de siste 30 dagene har hatt vondt i hodet, rygg, arm, ben, eller har vært lei seg eller trette, vil omtrent 90 prosent svare ja på minst en av plagene. Dette har holdt seg temmelig konstant over de siste 15 årene, og finnes i alle aldre og alle land. Utfordringen ligger i å finne ut hvorfor enkelte får disse plagene oftere og sterkere enn andre, sier Ursin.

Kilde: Pressenytt

Personvernpolicy