Filmklikk: Virkeligheten er best på kino

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvorfor betale for å se fantasimonstre gå berserk eller skuespillere late som om de forelsker seg i hverandre, når virkeligheten overgår det meste, på godt og vondt? Ukas Filmklikk snuser rundt i doku

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Liker du å bli skikkelig skremt i kinomørket? Ser du absolutt alt som settes opp av skrekk og thrillere?

"En ubehagelig sannhet". (Foto: UIP)

Følg med: Neste helg er det norsk kinopremiere på filmen enkelte mener er tidenes mest skremmende. Mer fryktinngytende enn «The Exorcist».

Men «En ubehagelig sannhet» har ikke diktet opp sitt uhyggelige monster. Filmen er skremmende fordi uhyret - global oppvarming - er ekte og det kommer snart og tar deg!

Noe beroligende

Etter å ha sett den trenger du kanskje å gjenvinne troen på livet og det gode i mennesket. Da kan du for eksempel se en av de norske gromdokumentarene «Kabal i hjerter » eller «It's Hard to Be a Rock'n Roller», som går på norske kinoer for tiden.

Eller du kan roe nervene med en jordnær musikkdokumentar som «Neil Young: Heart of Gold».

"When the Levees Broke: A Requiem in Four Acts". (Foto: HBO)

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Når du har mobilisert nok energi til mer hard virkelighet kan du for eksempel oppsøke «Black Gold». Den handler om kaffe, verdens urettferdighet og vil nok få deg til å tenke deg to ekstra ganger om neste gang du får lyst på en dobbel latte.

Eller du kan ta en titt på Spike Lees siste film «When the Levees Broke: A Requiem in Four Acts», der han plukker fra hverandre myndighetenes takling av orkanen Katrinas herjinger i New Orleans i fjor høst.

Virkeligheten gjør comeback

Det er ikke så mange år siden enkelte okket seg ved ordet «dokumentarfilm», og automatisk tenkte på traurige pedagogiske saker à la «Fra såkorn til brød» eller «På misjonsmarken i Belgisk Kongo».

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

"Store gutter gråter ikke". (Foto: Europafilm A/S)

De senere år har folk som Michael Moore («Fahrenheit 9/11») og Morgan Spurlock («Super Size Me») og våre hjemmelige Sigve Endresen («Store gutter gråter ikke»), Knut Erik Jensen («Heftig og begeistret») og ikke minst Margreth Olin («Ungdommens råskap»), åpnet en del øyne for hva dokumentarfilm kan være.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men det er ingen selvfølge at de beste filmene kommer på en kino eller en tv-kanal nær deg.

Spike Lees ovennevnte film er for eksempel på over fire timer, laget for fjernsyn og kommer neppe på kino. «Black Gold» ble vist i på filmfestivalen i Haugesund, skal vises under Film fra Sør-festivalen i oktober og det jobbes med å få den i ordinær kinodistribusjon etter hvert. Men det er ingen garantier.

Hvordan få sett godsakene?

En stor utfordring for dokumentarfilm er å bli godt nok tilgjengelig. Selv de største prosjektene har små budsjetter i forhold til fiksjonsfilm, også når det gjelder markedsføring og distribusjon.

"The Corporation". (Foto: Films Transit International)

De siste årene har det derfor blitt stadig mer vanlig med alternative strategier og nettverk for å spre filmene til flest mulig.

Filmskapere som oppfordrer til handling og videre engasjement for en sak, utvikler gjerne omfavnsrike Internett-sider med informasjon, nyheter, diskusjonsforum og muligheter for å kjøpe eller laste ned de aktuelle filmene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Her finner du noen slike nettsteder:

* «The Corporation»

* Michael Moores hjemmeside

* «The Yes Men»

* «Outfoxed: Rupert Murdoch's War on Journalism»

* «En ubehagelig sannhet»

* «Black Gold»

Ærerik historie

Slike sider konsentrerer seg selvsagt mest om ferske filmer, men dokumentarfilm har en lang historie, faktisk lenger enn fiksjonsfilmen. Det er riktignok en historie fylt av tusener på tusener timer med møkkakjedelig, langdryg, faktatung skit og uverdig propaganda, men også med utallige mesterverk og store filmskapere.

Har du for eksempel hørt om folk som Dziga Vertov, D.A. Pennebaker, Frederick Wiseman eller Maysles-brødrene? Eller filmer som Salesman, Don't Look Back, Night & Fog, Titcut Follies eller Hoop Dreams?

Dersom du har fått smaken på dokumentarfilm, og lurer på hva som bør sees kan du starte med lista over tidenes 20 beste dokumentarer som ble stemt fram av the International Documentary Association (IDA) i 2002.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De fleste filmene på lista - kanskje alle - er tilgjengelige på dvd, og kan kjøpes over nettet dersom dokumentarhylla hos din lokale videopusher er mindre enn velutstyrt.

"Fast, Cheap and Out of Controll". (Foto: Columbia TriStar Home Entertainment)

Personlig vil jeg spesielt anbefale Errol Morris' litt bortgjemte og halvglemte «Fast, Cheap and Out of Controll» som kom på IDAs 14. plass. Det er en helt ubeskrivelig fascinerende sak om en løvetemmer, en robotdesigner, en rotteforsker og en gammal kis som klipper dyreskikkelser av busker. Den handler om deg og meg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Se mer på tv

Ellers er et godt tips å lese fjernsynets programoversikt litt grundig og utenom allfarvei. Her dukker det stadig opp gamle dokumentarklassikere og nye gromfilmer, men de snikes ofte ubemerket inn langt utenom prime time. Spesielt er SVT en gullgruve for de som leter litt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For de som tåler å reise litt, finnes det haugevis med dokumentarfilmfestivaler rundt om i verden. I Norge har vi en koselig en i Volda , Cinemateket i Oslo arrangerer en europeisk dokumentarfilmfestival på vårparten, mens Kortfilmfestivalen i Grimstad i juni har et solid dokumentarprogram med både langt og kort film.

Entusiaster har for øvrig etablert en nettportal med oversikt over alle dokmentarfilmvisninger i Oslo-området.

Har du sett en dokumentar du synes alle burde se, eller har andre tips, spørsmål eller kommentarer om film så nøl ikke med å sende et lite pip til ingvald@startsiden.no.

Ukas trailer:

«49 Up»

"The Up Series".

Det måtte jo bli en dokumentar denne gangen og ikke hvilken som helst. «49 Up» er det foreløpig siste kapittelet i en av historiens mest fantastiske filmprosjekter. Michael Apted startet det for 42 år siden, og han holder på fremdeles.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I 1964 portretterte han fjorten britiske sjuåringer foran kamera. De snakket om sine fremtidsplaner og hvordan livet var. Siden har Apted oppsøkt og filmet dem hvert syvende år. I denne filmen er de blitt 49 år. Hvilke drømmer har de fått oppfylt? Hvilke kort har skjebnen gitt dem underveis? Har de det bra? Filmen dokumenterer livet mens det utfolder seg. Barna blir ungdommer, voksne, får jobber, ektefeller, egne barn og så videre. Noen sliter tungt. Andre lykkes. «49 Up» kom ikke på kino i Norge, men dukker sikkert opp på dvd. Fram til det skjer kan du la deg fascinere av de seks første bolkene som er ute som dvd-boks.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ukas filmsite:

«Frontline»

"The Torture Question". (Foto: Frontline)

Et framifrå selskap som lager dyptpløyende fjernsynsdokumentarer det er verdt å se. Og her kan du se dem! Siden oppstarten i 1983 har de produsert rundt 500 tv-dokumentarer, og en god del av dem har de lagt gratis ut på disse nettsidene. I en tid da mange gremmes over forfall innen tv-journalistikken i USA, slår Frontline sine svingslag for grundig arbeid om vesentlige tema.

Ellers finner du her en imponerende liste over helaftens dokumentarfilmer som er tilgjengelig på nett, men det er usikkert om alle ligger lovlig ute.

Du finner for øvrig pekere til flere online dokumentararkiver i Filmklikk for et par uker siden da jeg skrev om film på nett.