Meny

En kalkun fra Paris

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En kalkun runder av sommeren.

Nå også som popstjerne.........

Det er vanskelig å gjøre gråstein om til diamant, men det er ikke umulig å få den samme steinen til å glimre sånn noenlunde. Med dagens teknologi kan man gjøre de aller største vidundere, og selv det naturen og musikklæreren ikke skjenket deg av sangstemme kan i mange tilfeller galant tilføyes i platestudioet. Et lite vokalt grunnlag må man riktignok ha, men selv sterkt tonedøve brumlemakere skal vite at hjelpen kan finnes der ute.

Verre blir det nok heller å finne noen som faktisk orker å bruke tid på deg hvis ståa er så ille.

Det problemet har selvsagt ikke sosietetsdamen, hotell-arvingen, blondinen, sexvideo- og reality-stjernen Paris Hilton. På sin platedebut har hun faktisk fått noen store navn innenfor musikkproduksjon med seg (Scott Storch, Sheppard Solomon), i tillegg til at rappere som Fat Joe og Jadakiss også bidrar.

Blondes have more fun


Det er mulig noen ser på henne som et forbilde av typen Marilyn Monroe. Sett fra et rent markedsførings-perspektiv er hun da til og med genial. Hun spiller på folks fascinasjon for sex, blondiner og dumhet og utnytter selvsagt hver minste lille mulighet til å gjøre seg gjeldende. Samspillet mellom mediene og Paris er en usignert avtale som begge vet de kan høste fruktene av.

Nå har vel ikke jeg noen vetorett til å dømme andre nord og ned for sprelske og uventede påfunn. Men likevel klarer jeg ikke unngå å spørre meg selv hva verden egentlig skal med denne platen. Kanskje er den lagd for å gi oss en god latter? Vel, det er mulig, men selv ikke de mest humørfylte av oss kan vel finne så utrolig mye morsomt her. Noen prøver faktisk (uansett hvor morsomt det høres ut) å «selge» Paris Hilton som en ordentlig og «ekte» artist.

Selvsagt kald kynisme av verste sort.

Det er med andre ord et fullstendig unødvendig produkt dette. Her finnes ikke en eneste fornyende, interessant eller tankevekkende idé.

Dette er av popens verste ABC-formuleringer med et oppgulp av håpløst flaue klisjeer av både tekstlig og musikalsk art.

Selv om selve musikken mest innretter seg mot unger og tenåringer, merker man at det har blitt gjort innbitte forsøk på nå ut til ulike grupperinger av det handlekraftige publikumet. Blandes gjør både det rosa 80-tallet, liksomrøff R&B, seige ballader, glatt sukkerpop og mer rocka pop.

Catfight


Selv om det enda ikke er bekreftet handler nok en av låtene om Hiltons forhold til den tidligere Simple-Life venninnen Nicole Richie. For hva er vel bedre enn en offentlig jentekrangel mellom to blondiner? Hør bare hvordan neglene inntar kvesset posisjon under sporet Jealousy:

«(...) You were only happy
When the world was openin' up my scars
And now I'm like the devil
(...) You sold yourself your own fur
You'd still never walk a day in my shoes»

Så klart etterfulgt av mye hånende/ertende la-la-la-sang og flere nye misunnelighetsstrofer.

Sex

En annen fremtredende ting med platen er måten hun i tekstene legger seg flat som et koldtbord foran alle de viltre guttene, men likevel skal være «sterk» og uavhengig kvinne.

«Do Ya Think I'm Sexy», synger fristerinnen med Rod Stewarts forglemmelige ord. «Turn You On» og «Fighting Over Me» er noen andre titler.

Moralen forblir selvsagt; Kun lov til å se på meg gutter, det bli'kke no tafsing.

Aaah, så typisk...


Kritikere vil kanskje si at hun her gir en finurlig ironisering over sin egen rolle som et viden kjent sexsymbol, men da tillegger man sannsynligvis damen altfor mye dannelse.

Liker du Paris Hilton er det godt mulig du også kan like:

- Jennifer Lopez

- Victoria Beckham

En merkevare selger seg selv

Man kan faktisk bruke lang tid på denne platen. Man kan gjøre dype historisk-biografiske analyser av tekstene. Man kan være snill og gi Paris Hilton skryt for at hun faktisk ikke har en helt totalt ubrukelig sangstemme og at dette sannsynligvis har blitt en litt bedre skive enn de fleste tenkte seg på forhånd.

Man kan altså gjøre det, men man bør helst la være. La heller en liten rik kvinne leke seg alene. Nå vil navnet og «merkevaren» Paris Hilton selge seg selv uansett, man trenger derfor ikke gi henne det ekstra lille pushet.

Damn Those Tabloids

Jeg irriterer meg over å vite om altfor mye av privatlivet til unge frk Hilton. For eksempel at hun skal være seksuelt avholden i et helt år fremover, at hun brukte å date en gresk skipsredersønn og at hun elsker å gå med bittesmå Chihuahua-hunder i vesken sin.

Men akkurat nå irriterer det meg først og fremst at jeg lot denne skiven få såpass mange runder i spiller.

Nei, la oss heller bare si det som det er. Denne her går rett i søpla.

Låter:

Turn It Up
Fighting Over Me
Stars Are Blind
I Want You
Jealousy
Heartbeat
Nothing in This World
Screwed
Not Leaving Without You
Turn You On
Do Ya Think I'm Sexy?

Spilletid:

Hjemmeside: Paris Hilton

Mer i Magasinet Neste Klikk:

Musikk
Plateanmeldelser

ABC Startsiden:


Musikk
Musikkanmeldelser

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus