Forutsigbar voldtektsdebatt

(Foto: comparestoreprices.co.uk)

I Bergen er tallet på voldtatte doblet i første halvår i år, sammenlignet med i fjor. Oslokvinner vandrer heller ikke trygt rundt om i hovedstaden etter at seks grove overfallsvoldtekter ble anmeldt bare i juli. Som alltid ved slike voldtektsbølger, følger dagspressen opp med en svært forutsigbar debatt.

Hvorfor voldtar menn? Og hvem er det som voldtar? Er det samme type menn som overfaller ensomme kvinner i mørke bakgater, som voldtar venninnen sin på fest? Problemstillingen er sammensatt. Forestillingen om at voldtekt handler om sosialt mistilpassede menn og seksuelt utfordrende kvinner, blir for enkel. Det burde nå stå klart for de fleste.

Men likevel kan de ikke dy seg, de middelaldrende mennene som elsker å heve pekefingeren og moralisere, særlig overfor unge kvinner. Aftenpostens kommentator Jan E. Hansen skriver om «en opphetet sommermåned» og «den lumske sydlandske varmen» som gjør voldtektsmannen eksplosiv i sitt utilfredsstilte begjær. Unge jenter må forstå at:

... det kan være en god idé å følge hverandre hjem i singleten, ikke velge den ensomste sti ut av festområdet, ikke rave med ølseidelen til nattbussen. Det syder av begjær der ute, vi lever i en kultur som flørter med det erotiske symbolspråk, vi avkler våre fjortiser, vi bytter partnere, og later som om alt dette ikke kan inspirere en busemann med forknytt seksualliv.

Slike oppfordringer har vi hørt før. De handler kort fortalt om at vi lever i en gjennomseksualisert kultur, at unge kvinner må drikke mindre, flørte mindre, og framfor alt vokte seg for å blotte sine sommerbrune pupper, lår og mager, for ikke å tirre den seksuelt frustrerte overgriperen mer enn nødvendig.

Men hva betyr det? At jeg ikke vil bli voldtatt om jeg er tjukk, stygg og påkledd? At jeg ikke vil bli voldtatt om jeg er edru og over førti? At jeg som kvinne kan føle meg trygg bare jeg holder sammen med folk jeg kjenner fra før? Dessverre, det er nok ikke så enkelt.

Like sikkert som de gode rådene, kommer motsvarene fra provoserte feminister og andre som med rette påpeker at voldtekt er vold, ikke begjær, slik Rosa Prosa-redaktør Ida Roggen understreket i sin replikk i Aftenposten onsdag og Anne Thurmann-Nielsen i Dagbladet torsdag.

«Helst burde vi holde oss hjemme til vinterstormene uler i hovedstadens gater. Da er det iallfall ikke hete sommernetter og bar hud som kan pirre de ukontrollerbare testosteronbombene som tasser rundt i natta,» ironiserer Thurmann-Nielsen, før hun slår fast at ansvaret ligger hos overgriperen, som må stoppes og straffeforfølges.

Overfallsvoldtekter handler ikke om mistilpassede menn som «ikke får seg noe». I krigssituasjoner er voldtekt et våpen soldater tar i bruk for å terrorisere lokalbefolkningen. Også i Norge handler det om maktmisbruk og vold, ikke om lyst og begjær, om man blir overfalt og voldtatt på gata.

Alt dette er kjente argumenter, også fra tidligere voldtektsdebatter. Og visst er det fornuftig å be kvinner passe seg, ta følge hjem fra byen og unngå stille bakgater. Men faktum er at tallet på overfallsvoldtekter er forholdsvis lavt. De fleste voldtekter skjer i private hjem, hvor offeret kjenner eller i alle fall vet navnet på gjerningsmannen.

Dette er vanskelige saker for politiet å etterforske, det blir ord mot ord og få blir dømt. Flertallet av voldtektssakene handler med andre ord ikke om «busemenn med forknytt seksualliv», men om alminnelige gutter og menn som ikke forstår, eller ikke vil forstå, når de går for langt.

Hva kommer dette av? Til Dagsavisen fredag hevder voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk ved Politihøgskolen i Oslo at kvinner blir stadig mer utsatt for seksuell trakassering. Tenåringsjenter har vent seg til å bli kalt for «hore» og bli klådd på av jevnaldrende gutter.

Kvinner i alle aldre vet hvor ubehagelig de «uskyldige» gamle grisene man møter på byen kan være, og hvor utsatt og krenket man føler seg når man passerer flirende guttegjenger på gata, som slenger slibrige kommentarer. De fleste kvinner reagerer på slike hendelser med et smil, for å signalisere at man er med på spøken og tar det som et kompliment, selv om man koker innvendig.

Men kanskje skulle ikke kvinner alltid være så smilende og veloppdragne. For slike overtramp er ikke bare uskyldig moro, det handler om en grunnleggende mangel på respekt og forståelse for sine medmennesker. En krenking av grenser som i sin ytterste konsekvens kan føre til voldtekt.

Jenter må passe på seg selv, ingen andre gjør det. Lettvinte råd om å oppføre og kle seg mer anstendig har ingenting for seg. Min oppfordring blir heller at kvinner må bli sintere, smile mindre, skrike høyere. Og ta et selvforsvarskurs.