Musikk-Klikk: Tine Taule

Tirsdag kom et nytt musikalsk bekjentskap dryppende ut fra det våte vestland. Bergensjenta Tine Taule (tidligere Tine Ågotnes) kom da ut med sin ferske debutplate «Twiggybeat» der hun har skrevet, arrangert og produsert alt selv.

De som forventer at musikken hennes er innrullet og kvernet i en erketypisk singer/songwriter-tradisjon blir garantert overrasket. Platen blander nemlig sammen mange forskjellige stilarter, deriblandt pop, r'n' b, reggae, country, flamenco og asiatisk folkemusikk.

Kanskje vil musikken få deg til å vaske huset litt snedigere og muligens også gi deg en god sommerfølelse med på kjøpet. Da blir i alle fall en meget pratevillig Tine glad.

Hvordan vil du beskrive musikken din?

- Den har masse farger; jeg har alltid satt farger på sangene mine (og andres). Musikken min er i det rosa hjørnet for tiden, og er dermed preget av en positiv energi, som forhåpentligvis gir deg lyst til å danse eller vaske huset kjapt og effektivt.

- Den ligger i pop/ r'n' b-landskapet, og liker du John Legend, Prince, Alicia Keys, Bertine Zetlitz, så er dette en plate for deg.

Hva var det som fikk deg til å begynne med musikk?

- Jeg har en storebror som var DJ, og hans platesamling fikk meg til å utforske pop'ens verden, samt oppdage skattene i Motowns historie. Jeg ble alvorlig hektet på miming med utspjåkede, glorete klær og solbriller da jeg så Madonna for første gang under Live Aid i 1985 (da var jeg 10 år).

- Før den tid hadde jeg også mime-show i kjelleren til mine og venninners foreldre. Da jeg oppdaget at dette også var en måte å tjene til livets

Fotograf: Bergens Tidende

opphold, og ikke bare en lek, var valget såre enkelt: Dette måtte jeg gjøre! Fra jeg var 15 år har jeg altså gjort dette uavbrutt.

Hva er viktigst av tekst eller melodi, og hvorfor?

- Melodi er viktigst fordi det er det som får det til å bli musikk. Uten ord blir musikk mer som en drømmesekevens, eller en opplevelse der du kan danne deg indre bilder (omtrent som bok kontra film) og lage din egen historie utifra den stemningen musikken gir deg som lytter.

- Derfor er ordene også viktige, fordi du har da en unik mulighet til å fortelle det du måtte ønske, enten det er en klassisk hjerte/smerte-opplevelse, eller en mer surrealistisk tematikk som gir lytter mulighet til å forstå teksten basert på egne erfaringer.

- Begge deler er like spennende! Det viktigste er at man kommuniserer med lytter, og muligens kan bidra til at man føler at man knytter et slags bånd. Det har jeg selv ofte følt når jeg lytter til andres musikk. Når jeg føler at vi to har en hemmelighet ingen andre vet om, da har musikken og ordene nådd meg. Magisk.

Hvilken låt er du mest fornøyd med, og hvorfor?

- Den låten jeg er aller mest fornøyd med er faktisk ikke med på platen. Fordi den ikke passet inn med de andre. Men jeg liker veldig godt «GetUpBeDown», som jeg slapp som første singel. Duetten jeg synger

Fotograf: Paul Bernhard

med min mann på platen: «Honey Vanilla», er også spesiell fordi selve ordene i teksten er brukt fordi vårt første barn luktet honning, og vårt andre barn hadde en deilig vaniljelukt ved seg.

- At min mann og jeg synger sangen sammen blir i overkant av det man kan forevige av romantikk…hehe.

Hvorfor skal publikum kjøpe musikken din?

- Nå kommer sommerferien, og da trenger man en plate med på tur eller i hjemmet som kan gi deg den nødvendige glad følelsen sommeren skal gi.

- Jeg kan være på høytalerne når du soler deg, vasker huset, rydder i hagen, har fest i hagen, kjører den lange veien til en tante, bort fra tante-maset, på trikken, på t-banen, bussen…ja, du skjønner.

Hvilket forhold har du til nedlastning?

- Jeg synes de valgmulighetene som finnes på nettet er fantastiske for promotering av musikk. Man kan i utgangspunktet nå ut til hele verden med sin musikk, og ikke bare til et begrenset område. Det fins mange glimrende måter å bygge seg opp som artist via websider, steder som «Urørt» og «MySpace», men likevel er vel et bilde og et intervju rett i fanget fra en avis fremdeles uslåelig.

- Selvsagt er jeg imot at folk laster ned på ulovlig vis på grunn av de økonomiske tapene for utøverne, som da ikke får sine rettsmessige penger. Jeg ser også baksiden ved det at det er flere og flere band som oppnår stor popularitet ved å «bare» ha en eller to låter å tilby og som aldri har spilt live. Selve album-konseptet står muligens i fare, når jakten på en «hit» blir så dominant, at det gode albumet kan bli vanskelig å selge fordi tempoet er i absurd høy utvikling, og jungelen av utøvere blir enorm.

Hvis du kunne utvide bandet ditt med fritt valg av musikere, hva ville vært drømmebesetningen?

- Wow! Konserten skulle forgått i et teater med rød fløyel og enorme ornamentariske utsmykninger. Sheila E på trommer, eller hele Prince sitt New Power Generation band står ganske høyt på listen, sammen med Buena Vista Sosial Club (altså to band på samme scene, må jo ha to akter). Magnet, Sivert Høyem, Nick Cave og Tom Waits som duettpartnere, Madonna som danser, Bootsy Collins som konferansier og showmann. Team Antonsen utvidet med Espen Eckbo og Dagfinn Lyngbø som oppvarmere/pause innslag. Det hadde blitt en god kveld.

Hva er din beste og verste konsertopplevelse som band?

- Jeg er ikke vant til å spille for et publikum som er der for å høre på meg. Mer som tilfeldig forbipasserende, som tilfeldigvis dumper innom et sted. Når noen sier etter en konsert at jeg har rørt ved dem, blir jeg rørt.

- De verste opplevelsene bruker jeg som erfaringer for å vite hva man ikke skal gjøre, så de er greie å ha med de også. Ingen utstikkere av beste opplevelse, altså. The best is yet to come?

Hvilken film hadde du helst sett at noe av musikken din utgjorde soundtracket til?

- Er stor fan av Woody Allen og Pedro Almodovar, og hadde med glede spesiallaget noe til dem i en hypotetisk situasjon. Av norske filmer elsker jeg «Hawaii, Oslo» og skulle blitt fornøyd om jeg hadde kunnet bidratt til musikk der. Duetten mellom meg og min mann blir om ikke så lenge å høre i en film laget av Finn-Erik & Nils. Det gjør meg kjempeglad!

Hvilke artister eller band burde folk få øynene opp for?

- Elisabeth Yndestad, Susanne Sundfør, The Owens, Barabass & the Happy Few, Steady Steele. Superflinke folk fra Bergen.

Din beste og verste konsertopplevelse som publikummer?

- Går dessverre altfor lite på konserter. Beste: Prince, David Bowie, Helen Eriksen på Logen for to år siden, Chickendales (trio Bergen).

- Å nevne de verste ville vært uhøflig ovenfor kolleger. Vi kan alle ha en dårlig dag.

Hvor stor er platesamlingene din?

- Eier vel 7-800 cd'er + tre kasser fulle av vinyl og kassetter.

Hvor mange låter har du på MP3-spilleren?

- Har ikke mp3-spiller, men har et par tusen på data, om det gjelder?

3 CD-er du hører på nå, og hvorfor?

- Lytter mye til Ane Brun fordi hennes stemme er tidløs og umulig å bli lei av. Samme gjelder min ubestridte helt Marvin Gaye («Best Of» dobbel-cd), og Elvira Nikolaisen fordi hun har laget en deilig plate.

Største bomkjøp?

- Trodde jeg kjøpte ekte vare, men det viste seg å være type casio-innspillinger av Beatles og og Burt Baccarach-låter. Haha.

Umiddelbare planer?

- Få ut platen og leve etter prinsippet Nå er nå.

Bergenske Tine Taule spilte på slutten av 90-tallet med Kåre Kalvenes i duoen Splean som rakk å gi ut ut to album før de opphørte etter få år. I 2003 kom Tine (dengang Ågotnes) ut med singelen «Blue» som fikk brukbart med radiotid her til lands. Debutplaten «Twiggybeat»ble spilt inn i rurale omgivelser i Hjelmås i Nordhordaland og den blir også gitt ut på Tines eget selskap «Piper Recordings». Med seg på albumet har hun blant annet fått med seg den velkjente bluesgitaristen Vidar Busk.

Privat er 30-årige Tine gift med Kai Taule som også spiller i bandet hennes.

Ti siste fra musikk-klikk:

Seven Doors Hotel (28.06.2006)
Brut Boogaloo (21.06.06)
The Cheaters (14.06.2006)
Wibutee (07.06.2006)
Skatebård (31.05.2006)
Chameleo (16.05.2006)
Johanna Demker (08.05.2006)
Bookhouse (02.05.2006)
Jackman (05.04.2006)
Tömmermenn (03.04.2006)

Mer i Neste Klikk:

Musikk
Musikk-klikk