The Feeling – Twelve Stops And Home

Intelligent og delikat sommerpop fra britiske The Feeling.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Noen plater er gode å ha i påvente av sommeren.

Jeg snakker om de platene som drar tankene med på en sval reise mot alt man håper at sommeren vil tilby. For min egen del glir de da innom både grilling, paraplydrinker, svømmeføtter, is, danske kolonialer, kjærlighet, beachvolley, sol og smilende medmennesker.

Tanker som bygger opp store forventninger og setter meg i strålende humør (i skrivende stund høljer det selvsagt ned utenfor vinduet, men slik er det da gjerne i Bergen by).

Albumet

Twelve Stops and Home er utvilsomt en sommerplate av slikt kaliber

.

Den er komponert av fem pop-sensitive menn i 20 års alderen fra Sussex/London og har endt opp som en lys og vilt fengende samling av intelligente poplåter med umiddelbar sjarme, men også klare langtidskvaliteter (det vil jeg definitivt tro).

Kokebok


Man kan både lese og høre seg til at The Feeling har fordypet seg i melodiøse «popband» av typen Beach Boys, Queen, The Beatles, Electric Light Orchestra og ABBA. Men skulle vi for variasjonens skyld prøve oss med en mat-allegori kunne vi kanskje sagt det på denne måten:

Tenk deg en nyrehabilitert miks av alle de ovenfornevnte navnene. Bland inn en pianosprek Elton John og glem ikke å drysse nedpå det svevende strykeorkesteret. Rør så dette inn i en mild eim av sommer-psykedelia, tekster om kjærlighet av både den gode og onde sorten, flerstemt nah-nah-nah-koring og la det hele akkompagneres av dansefilmen «Saturday Night Fever».

La musikken serveres sammen med valgfri kald drikke i sommerlige omgivelser.

Intimt og pompøst

Twelve Stops and Home er et veldig jevnt album, men har da også noen enkeltsanger som får det gode hjertet til å pumpe litt ekstra.

Av de mer huiende up-tempo låtene står drivende «Fill My Little World» og The Darkness-aktige «Love It When You Call» i en særklasse, men «I Want You Now» og «Anyone» holder sannelig ikke stort dårligere nivå.

Frontfigur Don Gillespie Sells viser frem en lys og fyldig popvokal som er ytterst behagelig å lytte til. Særlig under mer stemningsrike ballader som «Sewn», «Rosé» og ikke minst gåshudfremkallende «Strange» viser han seg frem på absolutt strålende manér.

Variert


Skal jeg ha mine innvendinger må det være at bandet noen ganger blander for mange elementer inn i låtene sine. Det veksles mellom naiv tyggegummi-pop, pompøs glamrock, nydelige piano-ballader, sofistikert kabaret/teater, mer progressive poptoner og på slutten av sangen «Helicopter» også litt 80-talls heavy rock.

Liker du The Felling er det godt mulig du også vil like:

- The Darkness

- Beach Boys

- Grand Drive

Noe sjangermessig ubestemmelig altså, selv om vi utvilsomt må plassere bandet innenfor popkategorien.

Men at vi som lytter kan finne nye elementer hver gang vi hører på blir uansett noe av styrken med bandet.


Twelve Stops And Home er en variert og mangefarget skattekiste som bør kunne appellere til mange.

God å ha i påvente av sommeren sa jeg, men jeg tror nok ganske sikkert jeg vil spille Twelve Stops And Home lenge etter at fellesferien blåses av. Jo, kanskje den spilles også når vinteren melder sin ankomst.

Det er tross alt da man trenger varmen mest.

Låter:

I Want You Now
Never Be Lonely
Fill My Little World
Kettle's On
Sewn
Anyone
Strange
Love It When You Call
Rosé
Same Old Stuff
Helicopter
Blue Piccadilly

Spilletid:

56.18


Hjemmeside: The Feeling

Mer i Magasinet Neste Klikk:

Musikk
Plateanmeldelser

ABC Startsiden:

Musikk
Musikkanmeldelser


Personvernpolicy