Hvorfor krasjer ikke akvariefisk i glassveggen?

Ellen er den stolte eier av et akvarium, og hadde følgende spørsmål:
Hei, Stein. For cirka ett år siden gikk jeg til anskaffelse av et akvarium. Jeg kan sitte i timevis å se på det. Men det er én ting jeg ikke forstår: Siden glassveggen i akvariet er gjennomsiktig - hvorfor krasjer ikke fiskene i glasset, da? Håper du kan gi meg et fornuftig svar på dette.

Det laterale linjesystemet

Ja, det kan jeg. Spørsmålet er av den typen som når man leser det, får en til å tenke: «Ja, hvorfor det, egentlig?», selv om en aldri har tenkt tanken før. Altså et spørsmål av typen som alle lurer på, men som man ikke vet at man lurer på før noe andre tar det opp.

Ser ikke glasset

Fakta er det at fisk ikke bruker øynene til å «se» glasset. Istedenfor bruker de et slags trykkfølsomt system som kalles det laterale linjesystemet.

Dette systemet er bygd opp av sanseenheter bestående av noe vi kaller neuromaster. Neuromaster er hårceller som befinner seg på kroppsflaten hos fisk. Hårene er innkapslet i en gel-lignende substans (se bildet).

En neuromast

«Ser» ved hjelp av trykk

Når trykkbølger i vannet påvirker hårene, sender neuromastene signalene videre til hjernen. Jo sterkere trykk, desto flere signaler blir sendt avgårde til hjernen. Trykket øker jo nærmere fisken er en annen fisk, et objekt eller glassveggen.

- Men hvor kommer disse trykkbølgene fra?, er et passende spørsmål nå. Glassveggen står jo i ro.

Svaret er at trykkbølgene kommer fra fisken selv. Når en fisk beveger seg gjennom vannet, lager kroppsbevegelsene trykkbølger som sendes rundt i omgivelsene. Disse vil treffe andre fisk eller objekter. Når for eksempel glassveggen blir truffet av trykkbølgene, vil veggen reflektere trykkbølgene. Refleksjonen fanges opp av fiskens neuromaster, og styrken forteller fisken hvor nær glassveggen er.

Noen fiskearter kan navigere helt perfekt uten bruk av synet, og kun ved hjelp av det laterale linjesystemet. Og dette er også svaret på hvordan fisk i det hele tatt kan finne frem på store dyp, der det ikke finnes et fnugg av lys.

Denne artikkelen inngår i artikkelserien «Stein hjelper deg» . Jeg hjelper deg med livets små og store mysterier. Lurer du på hvorfor solen er gul eller hvorfor i all verden sjiraffen har så usannsynlig lang hals, er «Stein hjelper deg» redningen. Det finnes ikke dumme spørsmål. Intet spørsmål er for stort, og intet spørsmål er for lite.

Lurer du på noe? Vel, send meg spørsmålet, så skal jeg se hva jeg finner ut. Jeg kan ikke love at alle får svar, men jeg gjør så godt jeg kan. Jeg har dessverre ikke kapasitet til å svare på epost.