Barna ved halvveis-huset
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Jeg låner i dag mitt perspektiv fra en norsk kvinne ved Half Way House i Zimbabwe.
Half Way House er et lite hotell, med bar og restaurant på landsbygda i Zimbabwe, halvveis mellom Bulawayo og Victoriafallene.
Her stopper folk for å kjøpe mat eller drikke på den lange veien, for å fylle bensin eller bare strekke på beina.
I et brev fra Ynghild Solholm forteller hun at at hun er tilbake ved Half Way House. For noen år siden hadde hun kontor her. Nå er hun tilbake en tur. Hun vil treffe gamle venner.
Hver gang hun kommer, er noen syke. Noen ganger er noen døde. Hun vet det er ikke lenge til hun må si farvel til han bak baren.
Alene
Og utenfor, i skyggen av trærne på Half Way House, på bakken, ser hun to barn sitte. De sitter hele dagen, sitter og ser, uten selv å bli sett av de forbipasserende - turister og lokalbefolkning.
Øynene deres er mørke. Som om de vil renne over. I fanget har Philip en utskåret flodhest. Den er til salgs, likt de andre utskårne afrikanske dyrene de to har spredt omkring seg.
Sist Ynghild var ved Half Way House, satt det tre mennesker under trærne.
Nå er moren borte.
Hun døde for to uker siden.
Anna på 12 og Philip på 7 har gått til sengs alene hver natt etter begravelsen.
Ynghild går bort til dem. Hun ser inn i Annas mørke øyne. 12-åringens munn er stram, men langsomt fylles øynene av vann.
- Mama, du vet... du vet at moren vår er død?
- Jeg vet, sier Ynghild.
- Jeg er lei for det. Sorry sorry sorry, my child.
Hun vet hun ikke kan trøste, men kanskje hun kan hjelpe de to, som ikke lenger har noen omsorgsperson, men bor helt alene i en hytte i landsbyen sin.
I Ynghilds reisebrev kan du lese hvordan det går når hun appellerer til de lokale representantene for kristendommen om hjelp til ungene.
Senere pakker barna sammen sakene sine.
Ynghild ser de to gå fra Half Way house. De har fått kveldsmat og solgt noen tredyr, og er litt lettere til bens.
Phillip løper bak søsteren over veien, og de går sammen inn i Afrikas ubarmhjertige solnedgang, hjem til en liten hytte i mørket hvor de kryper inn i hverandres armer for å sovne utmattet.
De vet at en ny dag kommer i morgen.
Standup Aid
Mandag 24. april arrangeres Standup Aid i Oslo. Gå, le og kos deg.
Og vit at billettinntektene går uavkortet til Ynghild Solholm og hennes Sabona.
HIV
Både for Phillip og Anna.
Men vesle Philip har HIV.
Hvis ingenting endrer seg, vil han, som sin mor, snart gå til en altfor tidlig grav.
Les også:
Ved Halfway House, Zimbabwe. (Foto: Thomas Kaldhol)
Tidligere i Paals perspektiv:
- 13 forløsende spørsmål
- Jante på sporet - av Tore
- Slik takler du konflikt med din partner
- Opp som en blogger, ned som en byoriginal
- The snillest country in the world
- Stol på varslerne
- Et eple til deg, lærer. Unnskyld
- Lærernes kamp for fritiden
- På tide med porto på eposten?
- Forført av læreren - offer eller heldiggris?
