The snillest country in the world
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Innovasjon Norge får stadig flere penger å bruke på å bygge opp Norge som en merkevare.
Frihet, likhet, fred og økologi
er de siste godordene markedsførerne nå forsøker å få til å feste seg hos potensielle turister.
Men innsatsen gir ikke resultater. Mens merkevaren bygges, blir turistene borte. Våre naboland trekker til seg stadig flere turister, men vi sliter seriøst med å få dem til å komme til Norge.
Kanskje frihet, likhet og broderskap er oppbrukt?
Er det noe annet vi kunne brukt?
Kunne vi kanskje brukt vår uendelige snillhet, naivitet og romslighet som trekkplaster? Sett fra vårt eget perspektiv er det kanskje ikke så lett å få øye på, men selv om både Norge og resten av verden er blitt et tøffere sted, er og blir Norge et land hvor vi i grunnen er ganske snille og greie med hverandre.
Det er jo typisk norsk å være god.
Kardemomme By er ingen myte, vi lever i en bare litt strengere utgave av det hyggelige paradiset til Thorbjørn Egner.
Bastøy
If this is a prison, what does the rest of the country look like?
Jeg kom nylig over en artikkel om Bastøy fengsel i internasjonal presse. En journalist fra Reuters har besøkt fangeøya vår, og det gjorde inntrykk, skal vi tro reportasjen han laget.
Vakre Bastøy - en øy utenfor Horten - er det usannsynlige fengselet hvor drapsmenn og voldtektsforbrytere rusler rundt og luker ugress blant økologisk dyrkede gulrøtter.
«Nettstedet (for Bastøy) ser ut som en annonse for et feriehjem», fastslår journalisten innledningsvis.
«Ved siden av bilder av glitrende sol over Oslofjorden og hester som drar sleder over snø spørres det: 'Er Bastøy stedet for deg?'. Den skogkledte øya kunne vært det - hvis du er en voldtekstmann, morder eller narkotikasmugler, eller har mottatt store bestikkelser.»
Jeg har jo hørt om Bastøy før, men det er morsomt å bli minnet om det rare fengselet via denne omveien.
For på denne idylliske øya i Oslofjorden fengsler vi våre fanger med et verdigrunnlag politimester Bastian i Kardemomme by kunne misunt oss.
- Vi skal bli det første økologiske fengsel i verden, sa fengselsdirektør Alnæs.
Her satt blant andre massemorderen Arnfinn Nesset, sykepleieren som drepte 22 eldre mennesker med gift. Han slapp ut for god oppførsel etter å ha sonet 2/3 av straffen på 21 år.
- Mange sier at vi behandler fangene for godt, fordi de fortjener å straffes. Men dette er en stor feil. Folk blir slemme av en slik linje, sa Alnæs til Reuters. - Du må tro at folk innerst inne er gode.
Så på Bastøy finnes verken gjerder eller murer. Fanger som ønsker å rømme vil ikke måtte gruble svært på hvordan de skal gå frem. Likevel er det et større problem med at utenforstående badegjester og nysgjerrige forviller seg inn, enn at innsatte forsvinner ut.
Modig
Snillisme er ut, jeg vet det. Men likevel: Dette låter jo ganske bra da. Litt skremmende, kanskje, men også modig. Sånn som gjør deg litt dustete småstolt av å være norsk, i dette tidvis irriterende, men i dette tilfellet sjarmerende Annerledeslandet.
For det kreves mer enn stort hjerte for å skape et fengsel som Bastøy, det kreves også stort mot. Med mordere og voldtektsforbrytere på frigang med minimale hindringer mellom seg og resten av verden, er det stor fallhøyde dersom noe skulle gå galt.
Så hvordan kan mentaliteten og ånden som Bastøy representerer brukes til å markedsføre Norge?
Tja. Kanskje vi skal rykke inn en helsides annonse i New York Times, med et bilde av Guantánamo-fengselet og et fra idylliske Bastøy fengsel i Oslofjorden?
Annonsen kunne vært ledsaget av tittelen:
«Både USA og Norge setter fanger i fengsel på en øy. Men der slutter likhetene.»
Resten av teksten kunne de sikkert lånt og skrevet om fra den omtalte artikkelen fra Reuters.
Punchline kunne vært: «Hvis dette er et fengsel, hvordan tror du resten av landet er?»
He-he.
Welcome to Norway, sier jeg bare.
The snillest country in the world.
Tidligere kommentarer i Paals perspektiv: