Bli med bak kulissene på Rockefeller

Det er en omfattende jobb å få et band på scenen, men tyve års øvelse gjør mester. Neste Klikk tar deg med bak kulissene hos 20-årsjubilanten Rockefeller.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Gå hvor du vil og snakk med hvem du vil, er beskjeden jeg får når jeg ankommer Rockefeller en torsdag morgen. Jeg har fått en dag på meg til å komme inn under huden på Oslos kanskje viktigste konsertsted.

Hvor bedre å begynne en midt foran scenen? Jeg står der med lukkede øyne og tenker at akkurat her for noen-og-tyve år siden ville jeg befunnet meg under vann, i det som den gang var Torggata Bad.

Hadde jeg stått her 14. mars i 1986 hadde jeg vært vitne til den første av mange tusen konserter som skulle komme til å arrangeres her.

Men året er altså 2006, datoen er 16. februar og klokka er 10.45. Lokalet er tomt, kaldt og stille - stille før stormen.

Rockefeller mottar et slags lyskart fra bandet, så er det opp til lystekniker å plassere lyskasterne slik bandet ønsker. Her er lysriggen senket ned til scenen.Rockefeller mottar et slags lyskart fra bandet, så er det opp til lystekniker å plassere lyskasterne slik bandet ønsker. Her er lysriggen senket ned til scenen.

Rockefeller har en stor dag og kveld foran seg. 1300 mennesker har kjøpt billetter for å se Seigmen, bandet som sa takk for seg på nettopp denne scenen i 1999.

Nå syv år senere vil Seigmenn komme tilbake med brask og bram.

Fremme ved scenen er lysteknikerne er allerede så smått i gang med rigging. Rockefellers tekniker Joakim plystrer en enkel melodi mens han setter sammen det som skal bli et vanvittig lysshow. Innleide Are jobber med et stort hvitt lerret.

Det er ikke stort annet som skjer foreløpig, så jeg benytter anledningen til å traske rundt i de tomme lokalene.

Det er fremdeles et og annet spor av Torggata Bad å finne; rester av badets fliser på veggene, bassengkantene i andre etasje og midt bak scenen en del av det som en gang var badets stupebrett.

Bak scenen finnes naturligvis også backstage-området. Det består av et større lokale, med stoler og sofaer til crewet, og helt innerst, det helligste av det hellige - VIP-rommet. Det er her nåtidens og fremtidens rockestjerner slapper av og lader opp før de skal på scenen.

Det helligste av det hellige - VIP-rommet backstage.Det helligste av det hellige - VIP-rommet backstage.

I lokaler rett bak her igjen sitter en gjeng dedikerte mennesker som til daglig jobber med å tilrettelegge det som skjer i konsertlokalene på kveldstid. Og bak her i korridorene og på kontorene snakkes det om billetter som skal selges, konserter som skal bookes, utstyr som skal rigges og annonser som skal ut.

I ett av kontorene sitter daglig leder Roar Gulbransen, en av veteranene på huset.



- Det var veldig mye hard jobbing de første årene. Det tok tid å etablere et stort konsertsted i Oslo på slutten av 80-tallet, sier han.

- Folk jobbet dag og kveld, det var ressurskrevende og sånt orker man ikke i lengden, men man hadde ikke råd til å ansette flere.

Med årene har Rockefeller vokst seg stor og sterk. I dag har de mange ben å stå på og rundt 100 mennesker på lønningslisten. Men det har vært perioder med motgang:

- Noen ganger er livemarkedet dårlig og da røykeloven kom varte sommeren plutselig til oktober; det vil alltid være sånne ting, men det stabiliserer seg. Vi har ikke opplevd noen ekstreme nedturer, sier Roar.

- Hva med triumfer, kan du trekke fram noen av dem?

- Vi kan ikke ta æren for noe her; men det er gøy å ha booket Coldplay på John DEE. Da vi så at billettene solgte unna flyttet vi dem til Rockefeller. Og det er mange sånne eksempler; Queens of the Stoneage spilte faktisk på John DEE i 2000, mens Eminem spilte på Rockefeller før han ble kjempestor i Norge.

T.h. Vivka er plakatansvarlig. Så godt som alle arrangementene annonseres med plakater. T.v. Klar beskjed på krakken til lydteamet.T.h. Vivka er plakatansvarlig. Så godt som alle arrangementene annonseres med plakater. T.v. Klar beskjed på krakken til lydteamet.



Jeg beveger meg tilbake til konsertlokalene. Klokken nærmer seg 12.00, tiden da Seigmens utstyr er ventet, men bilen har ikke dukket opp enda.
Det kraftige snøværet skaper nok noe forsinkelser, men ingen er stresset av den grunn. Lystekniker Joakim rigger og plystrer fremdeles den samme melodien.

Det har dukket opp flere folk nå. Noen innleide riggere slapper av med en kopp kaffe, mens de venter på å få noe å henge fingrene i.

Og på golvet treffer jeg avviklingsansvarlig for kveldens konsert.

- Min jobb er å være tilstede og hjelpe folk til rette, som en vert og koordinator, forklarer Kristine som har jobbet for Rockefeller i fire år.

Jeg spør om hun kan beskrive en vanlig dag på jobb.

- Det er umulig... Det er helt forskjellig fra det ene arrangementet til det neste. I går hadde vi Mikael Wiehe med sittende publikum. I kveld er det fullt hus for Seigmenn. De har mye mer utstyr og har sendt eget lys, fordi de vil gjøre noe litt ekstra.

- Hvis noen for eksempel skal ha pyro på scenen krever det også ekstraarbeid; vi må ha godkjenning fra brannvesenet og egne brannvakter. Men det gjelder stort sett metal-arrangementer.

- Forskjellige sjangere betyr også forskjellig publikum.

- Er det veldig ungt publikum hender det vi leier inn Norsk Folkehjelp, til å ta seg av de unge som svimer av, for eksempel. Kristine smiler.



Det er altså mye å holde orden på for Kristine og det blir gjerne lange dager.

- Jeg jobber gjerne fra 11.00 til 02.00, men ikke hver dag til vanlig. Nå i jubileumsperioden, derimot, blir det nesten hver dag. Men det er kjempegøy, forsikrer Kristine meg.

Innleide riggere triller inn Seigmens utstyr, mens en dekoratør pynter på inngangspartiet.Innleide riggere triller inn Seigmens utstyr, mens en dekoratør pynter på inngangspartiet.


En halvtime etter skjema ankommer Seigmen-bilen med utstyret, og riggerne kan gå i gang med bæring og trilling. Lokalet fylles sakte men sikkert med utstyr.

En time senere


Det skrus og mekkes på alle hold i storstua Rockefeller. Lysgutta har kommet et stykke på vei med oppsettet. Gule-, røde- og blåfargede lysfiltre legges i de forskjellige lyskasterne. Men det er enda langt igjen til mål.

Frukt og blomster bæres inn til backstage-området og jeg tar noe ord med cateringassistent Cathrine. Det er hennes ansvar å skaffe til veie det som bandene ønsker seg backstage. Jeg spør om de får mange urimelige krav.

- Enkelte kan være litt vanskelige, for eksempel de som gjerne vil ha økologisk mat og merker det er vanskelig å skaffe i Norge.

- Det rareste jeg har måttet skaffe var jødisk kosher-mat.

- Noen vil ha Flax-lodd og postkort, og noen ber om veldig mye mat, men stort sett er det en grei jobb, sier Cathrine.

Hvem som ønsker hva, er selvsagt taushetsbelagt takket være strenge kontrakter...

Tre timer senere


Klokken 16.00 jobbes det fremdeles med å få opp det hvite lerretet som utgjør er en viktig del av introen til kveldens konsert. Flere folk har dukket opp og lys-Joakim plystrer fremdeles sin enkle melodi, denne gangen fra toppen av lysriggen, der oppe i taket.

Her legger lystekniker Joakim siste hånd på verket, etter at lysriggen er heist opp til taket.Her legger lystekniker Joakim siste hånd på verket, etter at lysriggen er heist opp til taket.



Store tykke kabler trekkes rundt i lokalet. Det er under en time til lydprøvene skal sette i gang - det er først klokken 17.00 de har lov til å lage lyd av hensyn til andre leietagere i bygget - men lysene rigges fremdeles.

Lokalene er nå fylt med lys- og lydfolk fra Rockefeller og Seigmens eget crew. Alle har sitt å henge fingrene i. Stort eller smått. Det er mye som skal klaffe, slår det meg, men alle rundt meg tar det tilsynelatende med stor ro.

Gulvet tømmes for utstyr i samme tempo som scenen fylles. Og når klokken er 17.30 begynner det å ligne på noe.

- På et tidspunkt må vi få opp lyd her også, og nå er det jammen på tide, halv-ropes det fra miksebordet.

Alt er litt på etterskudd nå, men fremdeles ingen grunn til panikk virker det som.

Jeg beveger meg backstage igjen og slår av en prat med Seigmen-bassist Kim Ljung.


- For å skryte litt av Rockefeller er det ikke tilfeldig at vi velger å komme tilbake hit når vi skal spille i Oslo. Vi føler en veldig sterk tilhørighet til stedet og har spilt her mange ganger.

- Vi er vant til scenen og folka her. Vi har nok vært på turné med omtrent alle på gulvet her, sier han.

- Dessuten vet vi at publikum dukker opp, Rockefeller er nummer én i Oslo, så folk kommer hit.

Publikum dukker opp på Rockefeller.Publikum dukker opp på Rockefeller.


- Det er kult å stå på scenen her også, man får følelsen av at det er flere folk enn det er på grunn av de tre etasjene. Folk henger liksom over deg.

- Men hvordan føles det at så mange folk er i sving ene og alene for deres show?

- De får betalt for det, ler Kim. - Nei, det er faktisk såpass rart at du ikke tenker over det.

Seks timer senere


Rett etter 18.00 er det omsider klart for soundcheck. Lyd på trommer, gitarer, bass og mikrofoner skal testes. Ting skal finjusteres.

Det ropes fra bak scenen til foran scenen og opp på scenen. Folk småløper over gulvet. Det merkes på stemningen at ting begynner å nærme seg.

Lyskasterne snurrer og blinker og bassen til Kim skaper vibrasjoner i hele rommet.

- Det stod i avisen at det buldra, flirer Kim fra scenen. Klokken er 18.30.

De neste 90 minuttene brukes til å finstille alt. Besetningen for kvelden dukker opp og går til sine respektive plasser i garderober, bak barer, på døra og ellers rundt i lokalene.

Jeg forlater Rockefeller for en stund, jeg føler meg litt overflødig. Det meste er rigget, og nå gjenstår det bare å se resultatet: Seigmens reunion for Oslo-publikum!

Livet er nå


Klokken nærmer seg 22.00 når jeg vender tilbake. Rockefeller er forvandlet. Det er fullt av spente publikummere og fullt av liv. Det hvite lerretet er på plass og multimedia-introen ruller som den skal. Gutta sitter backstage, og håndterer mest sannsynlig flaksende sommerfugler i maven.

Dermed går Seigmen på scenen. Og for en drøm det må være å være en rockestjerne akkurat da! En mottagelse fra et overopphetet publikum, en velkomst man bare kan drømme om. Gjennom alle mine opplevelser på Rockefeller var dette en av de aller beste. Emosjonelt? Ja.

Men nå har jeg jo vært med en hel dag - og jeg vet hvordan det bygger seg opp fra forsiktig rigging til kollektiv gledesrus.

Alt sitter. Alle nyter og skriker og synger og skriker litt til. Og Seigmen smiler nok bredt inni seg.

Det har gått som det skal. Det er Rockefeller på sitt beste.

Tyve års øvelse gjør absolutt mester. Gratulerer til bursdagsbarnet!

Bandet stortrivdes på scenen... Bandet stortrivdes på scenen...



... og publikum i salen. ... og publikum i salen.

(Alle foto: Leni Aurora Brækhus)

  • Rockefeller Music Hall - Oslo holder til i gamle Torggata Bad i Torggata 16.
  • Rockefeller ble etablert i 1986 og er mest kjent for å avvikle et stort antall konserter og kulturarrangement med norske og internasjonale artister.
  • 14. mars 1986 var datoen for første konsert; da spilte Jonas Fjeld Band og Eldøen, Stedje, Graf.
  • Kapasiteten på Rockefeller er 1350 personer ved konserter.
  • John DEE live club åpnet i oktober 1997 og er integrert med Rockefeller, selv om det til daglig drives som to ulike steder.
  • Til sammen arrangeres 150-200 konserter årlig på Rockefeller og John DEE.
  • Hjemmeside for Rockefeller og John DEE.

(Kilde: Rockefeller.no)


Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus