Musikk-klikk: Delaware

Artikkelen fortsetter under annonsen

David Hasselhoff, svart skinntanga og en flykaptein med balla i klem.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Navn:


Delaware

(Foto: Hugo Lande)(Foto: Hugo Lande)


Aktuell med:


Ga mandag ut albumet «Lost In The Beauty Of Innocence», og har mottatt særdeles ujevne kritikker (Dagbladet , VG , Dagsavisen , BT).

- Hvordan vil dere beskrive musikken deres?


- Melankolsk mektig rock med litt islett av pop her og der.

- Hva var det som fikk dere til å begynne med musikk?


- Forskjellige ting, men de fleste av oss syntes det hørtes utrolig kjedelig ut å spille i band, så vi bestemte oss for å prøve. Det viste seg å være ganske morsomt.

- Utenom det, er jo det å ha en genuin interesse for musikk og et ønske om å lage musikk selv en viktig faktor.

- Hva er viktigst av tekst eller melodi, og hvorfor?


- Melodien kommer først til oss. Føles mer naturlig å skrive en tekst til en melodi enn melodi til tekst. Dessuten er vi mer ute etter å formidle følelser og uttrykk gjennom musikken, enn å trykke et budskap inn i hodene til folk. Og da blir det naturlig at melodien kommer i første rekke.

- Hvilken låt er dere mest fornøyd med og hvorfor?


- Vanskelig å svare på. Vi har forskjellige favoritter til forskjellig bruk. En live-favoritt, en kosekveld foran peisen-favoritt, en hot luvin-favoritt, og selvfølgelig en favoritt til morgengymnastikken.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Hvorfor skal publikum kjøpe musikken deres?


- Fordi man kan drømme seg bort til musikken vår, hisse seg opp og hoppe rundt i stua, eller bare tømme i seg mengder med berusende drikke til den!

- Hvilket forhold har dere til nedlasting?


Morten: - Selv bruker jeg det til å lytte etter ukjente artister. Finner jeg noe jeg liker, så kjøper jeg skiva. Bruker man det slik, synes jeg det er greit. Men at folk kun laster ned musikk og aldri kjøper en skive, synes jeg er veldig synd. Det er tross alt folk som har brukt masse tid og penger på å lage et produktet, og da fortjener man å få litt tilbake hvis produktet slår an.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bandet slapp sitt tredje album, «Lost In The Beauty Of Innocence» mandag 13. januarBandet slapp sitt tredje album, «Lost In The Beauty Of Innocence» mandag 13. januar

Richard: - Fint for spredning av musikken, men den har sine baksider også.

Joffe: - Det skal koste litt å gå til anskaffelse av musikk. Følelsen av å kjøpe og eie en plate en liker veldig godt, gir automatisk en bedre musikkopplevelse for lytteren. Gratis musikk, er som alt annet som er gratis; verdiløst... Det handler også om å støtte de bandene man liker og vil høre mer av. Det er langt ifra gratis å lage musikk!

Petter: - Hater folk som har hylla full av CD-R plater. Musikk lages for å selges.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Hvis dere kunne utvide bandet deres med fritt valg av musikere, hva ville vært drømmebesetningen?


Morten: - Vi kunne trengt en keyboardist til live-jobber. Og da vil jeg valgt Roddy Bottum uten å nøle. Har nok noe med at fnm er mitt favorittband gjennom tidene….

Richard: - Han gitaristen i Manowar. Da kunne vi hatt noen feite gitarsoloer. Dessuten så har vi nesten likt image.

Joffe: - He, he.. Ja, ja, er det slik det skal være. Skvise meg ut til fordel for taxinakke-kongen i Manowar. Jeg ville nok valgt David Hasselhoff, da hadde vi garantert nådd ut til flere fans i Tyskland. Dessuten har han bred erfaring som badevakt, og kan redde oss hvis Wiessen See blir for hissig i det vi sprader ut i vannet, ikledd våre sorte skinnbadetangas.

Petter: - Jeg har stor sans for trekkspillensemblet ved Bærum kommunale musikkskole. Naboen min, Jørn Ole, spiller der... De er skikkelig flinke.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Hva er deres beste og verste konsertopplevelse som band?


Morten: - En av de morsomste må være en support-jobb vi gjorde for Zeromancer i München. Richard presterte å slite strenger mellom hver låt. Vi spillte seks låter, og den stakkars roadien kom løpende inn med en ny gitar mellom hver låt. Han fikk etter hvert stormende jubel hver gang han entret scenen. Etter fem låter la jeg ned bassen og gikk av scenen, i den tro at vi var ferdig. Det var vi ikke. Ble i alle fall en veldig morsom konsert med krampelatter både fra scenen og salen. Men du spurte kanskje ikke etter morsomste...?

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Foto: Hugo Lande)(Foto: Hugo Lande)


Richard: - Vi gjorde en support jobb for Briskeby på Rockefeller. Det meste som kunne gå galt gikk galt. Utstyr som kræsja, strenger som røyk, pausemusikk og masse dårlige minner.

Joffe: - For min egen del var det en konsert vi gjorde i Bielefeld. Dagen før hadde jeg det ekstremt moro med Herr Gin/Tonic på en lokal Stube... Det gjorde sitt til at jeg ikke torde å se på publikum en eneste gang i løpet av konserten dagen etter. Jeg fikk en skummel ut-av-kroppen opplevelse som ikke var til å spøke med.

Petter: - Den verste er Sunndal rockfestival. Spilte for et drita publikum med en snittalder på 15 år. 100 timers reise for bare tull. I tillegg gikk hele greia i minus.

- Hvilken film hadde dere helst sett at noe av musikken deres hadde utgjort soundtracket til?


- Tja, si det. Må jo være et grandiost episk drama av noe slag.

Joffe: - Kanskje Batman?

Petter: - Nei, nei... Alle vet jo at det måtte være Derrick. Vi er jo nesten tyskere.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Hvilke artister eller band burde folk få opp øynene for?


- The White Birch, Puressence, Isis, Clutch, Death Cab For Cutie, Lorraine, Tømmermenn.

- Hva er deres beste og verste konsertopplevelse som publikummere?


Morten: - Verste må være Red Hot Chili Peppers i Spektrum for en god del år tilbake. Slapp møkkagjeng som gikk av scenen etter 40 minutter. 8500 pipende publikummere sier sitt. Beste må kanskje være Mr. Bungle på Rockefeller. Også det for en del år siden. Når du ikke tenker et sekund på at det er varmt, du er tørst, blæra sprenger eller at sidemannen lukter dritt, da er det en bra konsert!

(Foto: Hugo Lande)(Foto: Hugo Lande)

Richard: - Jeg har sett masse bra og noen utrolig dårlige konserter. Greier ikke velge ut noen bestemte.

Joffe: - Beste må være Depeche Mode i Spektrum sist de var i Norge. Og Geneva på John Dee var et høydepunkt. Verste må være et support band vi hadde i Straalsund. De var som TOTO på sitt verste.

Petter: - Den beste må være U2 på Valle Hovin i sommer. Den verste var faktisk samme kvelden. Nemlig supportbandet. Har aldri vært så lei av å vente.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Hvor stor er platesamlingene deres?


- Joffe har 100-200 CDer , Petter fire CDer og en respektabel bunke kassetter, Morten 500 pluss, mens Richard har 1500-2000 CDer og 500 LPer.

- Hvor mange låter har dere på MP3-spilleren?


- Joffe har kun reiseradio, Petter har ikke reiseradio, men en flott walkman. Morten har derimot 4078 og Richard 3303.

- 3 CD'er dere hører på nå og hvorfor?


Morten: - Clutch, «Robot Hives/Exodus». Fordi Clutch er ut av en annen verden! Emperor, «Anthems To The Welkin At Dusk». Et gedigent svart band! Kate Bush, «Aerial». Vet ikke helt hvorfor. Fikk den gratis.

Joffe: - Sigurd Ros, «Takk». Depeche mode, «Playing The Angel». Chemical Brothers, «Push The Button».

Petter: - Rammstein, «Rosenrot», fordi den er slembra. U2, «Vertigo», fordi jeg har vært fan i alle år. «Casper 4, Barnefavoritter» fordi jeg har pappaperm om dagen.

Richard: - Death Cab For Cutie, «Plans». The Stills, «Logic Will Break Your Heart». Death Cab For Cutie, «Transatlanticism».

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Største bomkjøp?


Morten: - Iron Maiden, «7th Son Of A 7th Son». Jeg var 10 og skulle kjøpe min første kassett med Napalm Death. Jeg husket ikke navnet og endte opp med en flykaptein med balla i klem. Min mor trøstet meg med at jeg sikkert ville like det, hvis jeg bare lyttet. Hun tok feil.

Richard: - Stryper, «To Hell With The Devil».

Joffe: - Jeg kjøpte en kassett med Simple Minds. Da jeg hørte igjennom tapen slo det meg at «If You Don't Love Me By Now» ikke akkurat er en Simple Minds låt (er Simply Red, red. anm.).

Petter: - Depeche Modes siste. Faen for ei dritplate.

- Umiddelbare planer?


- Slippe ny plate, ture rundt i Norge, ture rundt i Europa, ture rundt i ameriken. Og bli stinne!

(Foto: Hugo Lande)(Foto: Hugo Lande)


Drammens-bandet Delaware består av Richard Holmsen (vokal, gitar, keyboard), Jon Fredrik «Joffe» Torgersen (gitar, vokal, keyboard), Petter Laugerud (trommer) og Morten Ødegaard Skaret (bass), og har sine røtter tilbake til 1994 og bandet Beyond.

De tok navnet Delaware i 1999, fikk masse buzz på seg, og debuterte med albumet «...And Everything Reminds Me» i 2003.

Musikalsk sett spiller de en form for pompøs og synthbasert poprock, og kan forsåvidt ligne på band som Muse og Placebo. De har etterhvert skap seg et navn av en viss størrelse i Tyskland, og «Lost In The Beauty Of Innocence» ble nylig kåret til månedens album i en stor tysk musikk-kjede (WOM Magazin).

Deres nyeste album er forøvrig produsert av Alex Møklebust (Seigmen/Zeromancer).

Delaware: Hjemmeside

Mer i Magasinet Neste Klikk:


Musikk
Musikk-klikk

Ti siste fra musikk-klikk:

Audrey Horne (08.02.2006)Thom Hell (01.02.2006)Mira Craig (18.20.2006)Marte Wulff (11.01.2006)El Caco (05.01.2006)Maria Mena (14.12.2005)
Marthe Valle
(07.12.2005)
Corvine (30.11.2005)
TNT (16.11.2005)
Plywood (09.11.2005)

ABC Startsiden:

Musikk