Stradivarius funnet på hønsehusloft

Artikkelen fortsetter under annonsen

En gammel ungarer blir trolig millioner etter å ha funnet en verdifull Stradivariusfiolin på loftet i hønsehuset sitt.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen


Italienske Antonio Stradivari lagde noen av verdens mest berømte fioliner. Omlag sekshundre av dem eksisterer fortsatt.Italienske Antonio Stradivari lagde noen av verdens mest berømte fioliner. Omlag sekshundre av dem eksisterer fortsatt.

Imre Horvath er en heldig mann. Fra å ha tjent til livets opphold ved å selge fjærkre og egg, kan han nå trolig lene seg tilbake som millionær på grunn av fiolinen han fant i hønsehuset sitt i byen Debrecen, Ungarn.

Det var nemlig ingen hviken som helst fiolin sekstiåtteåringen fant. Det var en vaskeekte Stradivarius, av mange regnet for å være den mest berømte og beste filolintypen som er laget.

Imre Horvath tror at fiolinen

ble gjemt på loftet i hønsehuset av hans far Zoltan, som ble beordret ut for å kjempe i andre verdenskrig. Zoltan var musiker, men døde under krigen. Dermed hadde han ingen mulighet for å fortelle familien hvor det verdifulle instrumentet var gjemt.

Imre forteller til avisen Debreceni Napelo at han er svært begeistret for funnet, men at han selv ikke har noe bruk for fiolinen. Han har heller ingen steder å gjøre av den.

- Jeg ønsker bare å selge den så fort som mulig og sette pengene i banken. Først da kan jeg slappe av, forklarer den heldige finneren.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Eksperter i Budapest

har bekreftet at det dreier seg om en fiolin laget av den italienske instrumentmakeren Antonio Stradivari (1644 - 1737), og at den også er i svært godt stand.

Mens Stradivari levde lagde han til sammen mer enn 1 100 instrumenter - fioliner, gitarer, bratsjer og celloer. Mer enn 600 av dem har overlevd frem til i dag.

I USA ble en Stradivarius-fiolin nylig solgt for over elleve millioner kroner.

Kilde: Ananova, Forskning.no