Fæle minutter om morgenen

Vekkeklokka uler ved siden av deg, og søte drømmer under den varme dyna er historie. I løpet av de neste tre minuttene er det likegyldig om det er julaften eller eksamen i dag. Øynene er åpne, men hjernen er ikke helt tilstede. Det eneste du ønsker er å legge deg tilbake på puta, og lysten på å sette føttene ned på det kalde gulvet finnes ikke.

Saken er levert av

mozon.no

På denne måten begynner dagen for veldig mange. De første minuttene etter at man våkner skal brukes til å lade opp hjernen, og det betyr en tøff tid for deg. Søvneksperter kaller det søvninerti. Folk flest kaller det groggy.

Som full

En studie presentert i The Journal of the American Medical Association forteller om denne perioden av døgnet.

(Foto: mozon.no)

- I en kort periode kan effekten av søvninerti være like dårlig eller verre enn å være lovlig full, skriver Kevin Wright, ved University of Colorado, i rapporten, ifølge WebMD.

Helt sikker på om resultatene stemmer kan likevel ikke forskerne være. Kun åtte menn og en kvinne på omtrent 29 år deltok i studien. Med så få deltakere, kan man ikke slå fast at problemet gjelder alle.

Ingen av deltakerne hadde søvnproblemer. De hadde ikke krysset tidslinjer eller arbeidet skift nylig.

Regnetest

I tre uker ble deltakerne testet ut hjemme. De sov åtte timer hver natt. De måtte unngå alkohol, medisiner, nikotin, koffein på ettermiddagen og ettermiddagslurer.

Etter de tre ukene, var deltakerne en uke på et søvnlaboratorium. I de første seks dagene sov de i samme tidsrom som tidligere.

I løpet av dagene brukte deltakerne noe tid på å plusse sammen tosifrede tall. Testen utfordret korttidshukommelsen, telleevnen og hvor raskt man tenkte.

Etter den sjette natten ble deltakerne vekket etter åtte timers søvn. Da tok de straks en ny regnetest. Ikke overraskende gjorde deltakerne det mye dårligere på denne testen enn de øvrige. Etter 20 minutter ble utførelsen nærmere normalt.

Deretter ble deltakerne holdt våkne i 26 timer, før de på nytt tok en regnetest.

Resultatene på testene var bedre etter en våkennatt enn etter å ha våknet etter åtte timers søvn.

Videre forskning

Ikke alle personer opplever søvninerti. Leger, soldater og ulykkesarbeidere, som brannmenn, er innstilt på å vekkes og være klare for arbeid på sekunder, skriver forskerne.

Siden studien var såpass liten og de færreste setter i gang med regnestykker tidig om morgenen, kreves det flere studier på temaet. Målet er å lære hvor ille det faktisk er å våkne og hvordan man kan håndtere situasjoner der du må reagere raskt etter vekking.

Ifølge Statistisk Sentralbyrå sover nordmenn i gjennomsnitt åtte timer per natt. Det har vært en svak økning fra 1970 til 2002. Søvnmønsteret har forandret seg med årene. I 1980 sov 72 prosent klokken halv tolv, mens bare 55 prosent sov på dette tidspunktet i 2000. Om morgenen har det gått motsatt vei. Mens 6 prosent sov klokken ni i 1980, sov 12 prosent da i 2000.

Les mer på mozon:

- Du bør likevel ikke ta deg for mange våkennetter i håp om et klarer hode på morgenkvisten.

Søvn gjør deg både slank og smart.

-

Mangel på søvn kan dessuten gi depresjon for eldre

.