Sharons liv og virke

I den siste uttalelsen fra sykehuset i Jerusalem heter det at tilstanden hans er alvorlig, men stabil.

- Situasjonen er bekymringsfull, til og med skremmende. Sannhetens øyeblikk nærmer seg, sier en ikke navngitt medisinsk kilde til israelsk radio.

Legene som behandler Ariel Sharon sier de er bekymret over at de foreløpig ikke har klart å vekke statsministeren til bevissthet, ifølge israelske medier.

Den israelske giganten

Sharon, som har fått tilnavn som «Bulldoseren» og «Jernneven», er en virkelig gigant i den israelske historien. Han har i stor grad gått sine egne veier og fulgt egne overbevisninger, noe som har sørget for å holde ham i verdens fokus i mange år.

Ariel Sharon ble født like utenfor Tel Aviv i 1928, i et Palestina som den gang var under britisk kontroll. Sharons første kone, Maraglit, døde i en bilulykke i1962. Han giftet seg året etter med Maraglits søster, Lili. Hun døde av lungekreft i 2000.

Han hadde totalt tre sønner, hvor to sønner med Lili. Imidlertid ble den ene sønnen drept av et skudd i 1967.

Sharon har mange venner og minst like mange fiender, men uansett hva man måtte mene om mannen, vil han etterlate seg et stort politisk hull som det vil være vanskelig å fylle. Han har hatt en enesteående høy oppslutning blant det israelske folk.

I november i fjor forlot Sharon Likud -partiet og dannet partiet Kadima. Store deler av velgermassen fulgte etter. «Alle» spådde at Kadima ville bli den store valgvinneren i det forestående valget i mars.

Nå er det imidlertid mer usikkert, og få tør uttale seg bastant om hva som vil skje ved valget.

Sharons finansminister, Ehud Olmert, er satt inn som statsminister og leder for Kadima frem mot valget.

Uredd og sterk

Sharons vei inn i politikken startet da han vervet seg i den israelske hæren i 1948. Hans deltakelse i uavhengighetskrigen samme år skulle bli den første av mange kriger, både i hæren og i politikken.

Han forlot hæren i 1952 for å studere Midtøsten-historie ved det hebraiske universitetet i Jerusalem, samtidig som han var offiser i infanteriet i reservestyrkene.

Etter sin retur til den israelske hæren i 1953, fikk Sharon ansvaret for en elitegruppe. Etter en serie angrep på Israel, tok de seg inn i Jordan.

Sharon posisjonerte seg som uredd og sterk, og etter manges mening også blodtørstig og hensynsløs. 69 jordanske innbyggere ble drept da husene dere ble sprengt i luften. Sharon påsto etterpå at han trodde at husene var tomme.

I 1956 fikk Ariel Sharon ansvaret for de israelske fallskjermstyrkene. Samme år ledet han et angrep på Mitla-passet i Sinai - et angrep han senere fikk massiv kritikk for. Han unnlot å vente på den israelske hovedstyrken, noe som førte til store tap på israelske side.

Under seksdagerskrigen i 1967 kom Sinai, Gaza, Vestbredden og Golan under israelsk kontroll. På dette tidspunktet hadde Sharon blitt en fremtredende general, og han ledet sin stridsvognbataljon til seier over egyptiske styrker i Sinai. Etter krigen kontrollerte israelerne et område som var fire ganger så stort som landet selv. Ett av slagene, ved Um Katef, er siden gått inn i klassisk militærlitteratur som et militært mesterstykke.

Sharon på 70-tallet - for første gang inn i politikken

I 1970 fikk han i oppdrag å gjøre en ende på terroren i Gaza. Nok en gang posisjonerte Sharon seg som en handlingens mann. Hans aksjoner førte til en periode på flere år der det var relativt rolig på Gaza. Likevel er det ikke til å stikke under en stol at han også her opptrådte relativt hensynsløst, selv om det etter hans eget utsagn ikke ble drept uskyldige sivile

I 1973 søkte han avskjed fra hæren, og senere samme år var han med på å danne Likud-partiet. Sharons sivile liv varte imidlertid ikke lenge.

Egypt og Syria gikk til angrep på Israel i oktober 1973, og Sharon ble satt inn som sjef for stridsvognstyrkene under den berømte Yom Kippur-krigen.

Året etter, i 1974, ble han valgt inn i Knesset (parlamentet), men trakk seg senere på året for å returnere til de væpnede styrkene.

Yitzhak Rabin utpekte Sharon som sikkerhetsrådgiver i 1975. Sharon skulle hjelpe til med å få hæren på fote igjen, etter en krig som hadde gått hardt utover hærens rykte og anseelse.

I 1977 dannet nå avdøde Menachem Begin regjering, og Ariel Sharon ble hentet inn som landbruksminister.

Sent på 70-tallet ble han hyllet som en helt av jødiske nybyggere, da han gikk i bresjen for å opprette jødiske bosettinger på palestinske områder. Disse hadde vært okkupert siden seksdagerskrigen. Bosettingene ble oppført på Vestbredden, i Gaza og på Golan.

80-tallet

I 1981 dannet Menachem Begin på nytt regjering, og denne gangen inntok Sharon forsvarsministerstolen.

Han var arkitekten bak Israels angrep på Libanon i juni 1982. Det var Sharon som beordret invasjon for å stoppe den PLOs angrep på Israel. En av de mørkeste episodene i Midtøstens historie oppsto da hundrevis av palestinske sivile ble massakrert i flyktningeleire. Det ble nedsatt en granskningskommisjon som konkluderte med at Sharon var indirekte ansvarlig for massakrene - han hadde nemlig ikke gjort noe for å stoppe dem. Han ble dermed tvunget til å gå av som forsvarsminister. Sharon har alltid benektet noe ansvar for disse episodene.

90-tallet

Sharon gjennomgikk en «politisk rehabilitering» på 90-tallet. Han hadde ansvaret for omfattende nybygginger i de okkuperte områdene etter at han ble innsatt som boligminister i 1990. Statsminister Yitzhak Rabin fjernet ham fra posten i 1992.

Sharon var sterk motstander av fredsavtalen som ble undertegnet av Rabin og den palestinske lederen Yasser Arafat i 1993.

I 1996 vant Binyamin Netanyahu valget, og dannet regjering. Netanyahu dannet et nytt departement: Departementet for nasjonal infrastruktur. Sharon bygde det opp til å bli et viktig og stort departement.

Han returnerte til det politiske toppsjiktet i 1998, da statsminister Binyamin Netanyahu utnevnte ham som utenriksminister. Mindre enn et år senere ble Sharon valgt som leder av Likud-partiet etter at Netanyahu trakk seg.

2000-tallet - Sharon som statsminister

I februar 2001 ble Sharon valgt som statsminister. I 2003 ble han gjenvalgt. I juni samme år møtte han den palestinske statsministeren Mahmoud Abbas, jordans kong Abdullah II og president Bush for å diskutere fredsavtalen «Veikartet for fred» (Road Map for Peace).

Sommeren 2005 fulgte Sharon opp en lovnad om å tilbaketrekke de israelske styrkene og jødiske bosettere fra Gaza-stripen. Dette utgjorde den meget omstridte avslutningen på 38 års okkupasjon.

I november i 2005 forlot Sharon Likud for å danne det nye partiet Kadima. Planen var å stille opp til valget i 2006.

Sharons finansminister, Ehud Olmert, er satt inn som statsminister og leder for Kadima frem mot valget. Om han innehar de samme posisjonene etter valget, gjenstår å se.

Hva nå?

Hilde Henriksen Waage er en av Norges fremste eksperter på Midtøsten-spørsmål. Hun har tidligere arbeidet som forsker ved Institutt for fredsforskning , der hun jobbet mye med konflikten mellom Israel og palestinerne. I dag er hun førsteamanuensis ved Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier ved Universitetet i Oslo.

- Kommer Sharon tilbake?

- Nei, jeg tror ikke det. Selv om det nå ser ut til at han overlever, vil han ikke klare å komme tilbake til politikken. Uansett hva som skje, så er han nok politisk død.

- Nå når han mest sannsynlig er ute av politikken - hva tror du det har å si for forholdet til palestinerne og resten av verden?

- Jeg tror at den som taper på dette, er freden. Vi trenger en sterk politisk leder i Israel, og slik det ser ut i dag, har vi ingen slike. Fremover nå vil vi se et sterkt fragmentert politisk landskap, med mange små aktører, der politisk hestehandel vil være svært utbredt. Denne situasjonen er ikke den beste for palestinerne, og vi vil ikke se noen fremgang i forholdet mellom israelerne og palestinerne.

- Folk har hatt en oppfatning av at det har vært fredssamtaler mellom Israel og palestinerne. Dette er en illusjon. Det har ikke vært fredssamtaler mellom partene på mange år. Sharon har bare gitt taktikken en fredelig innpakning.

- Tilbaketrekkingen fra Gaza var ikke et forsøk på å få til en fredelig løsning med palestinerne. Gaza var blitt en belastning for Ariel Sharon og Israel. Mannen var en meget dyktig strateg, og han skjønte at tilbaketrekkingen var nødvendig for å sikre grepet om Vestbredden. Vi vil fortsatt ha en uavklart situasjon i Midtøsten.

- Hvordan ser du på USAs rolle i Midtøsten fremover?

- USA er Israels bestevenn. De vil støtte Israel fremover fordi de ikke vil ta sjansen på å legge seg ut med den store kristne middelklassen i USA. De ser på Israel som et fyrlys i et mørkt politisk landskap.

- Navn som nevnes som Sharons etterfølger er finansminister Ehud Olmert, justisminister Tzipi Livni, Shaul Mofaz, samt Shimon Peres. Hvordan ser du på disse kandidatene?

(red. anm: i ettertid av intervjuet ble Ehud Olmert midlertidig satt inn som statsminister og partileder etter Sharon)

- Ingen av disse personene er i nærheten av å kunne fylle skoene etter Ariel Sharon. Jeg vil tro at Ehud Olmert er den sterkeste kandidaten til å overta etter Sharon. Det er bare her i vesten at Shimon Peres har en høy stjerne - han har ingen høy posisjon internt i Israel. Dessuten er han 82 år gammel. Maktkampen har ikke engang begynt - og den vil komme.

- Partiet Kadima og Ariel Sharon er temmelig synonymt. Hva tror du skjer med Kadima i forbindelse med valget nå i mars?

- Kadima er av og med Sharon. Det synes å være liten tvil om at Sharon kun har hatt ett mål: å skape et størst mulig land for israelerne med færrest mulig palestinere.

- Men siden de så vidt jeg vet ennå ikke har noe partifestet program og heller ingen kandidater, er det vanskelig å si hva som vil skje. En undersøkelse indikerer at flesteparten av tilhengerne hans vil stemme på Kadima ved valget, men dette tror jeg ikke vi skal tillegge stor vekt så tidlig.

FØLG SAKEN HER:

VG følger konflikten i Midtøsten

Les om Israel og palestinerne hos Aftenposten.

BBC går i dybden

International Herald Tribune: Prospects for peace falter amid Palestinian disarray