The Strokes: «First Impressions Of Earth»
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
The Strokes, «First Impressions Of Earth»
(Sony/BMG)
New York-bandet The Strokes opplevde et relativt hyggelig kommersielt og kunstnerisk gjennombrudd i 2001. Basert på det ypperlige debutalbumet «Is This It» og herlige låter som «Last Nite» og «New York City Cops», var dette utvilsomt meget fortjent.
Rocken var nærmest i ferd med å gå fullstendig i dvale, men sammen med The White Stripes og deres felles forkjærlighet for snoking i de musikkhistoriske arkivene, gjenoppsto rockemusikken i 2001 - nærmest fullstendig revitalisert!
Det var frenetisk tempo, garagerock og postpunk kombinert med ypperlige låter, og i tilfellet The Strokes var referansene til band som Velvet Underground og Stooges aldri langt unna. I tillegg så de akkurat passe kule ut til at man skulle interessere seg for musikken deres.
Hype
Nå skal det riktignok sies at bandet ble hjulpet godt frem av den engelsktalende musikkpressen (les NME og Q), noe som blant annet medførte at de spilte utsolgte konserter i London før albumet deres i det hele tatt var utgitt.
Interessen rundt album nummer to, «Room On Fire» (2003), var minst like stor som til «Is This It», og skuffelsen var mildt sagt stor (og fallhøyden likeså) da publikum ble presentert for resultatet!
Kjedelig og uinspirerende 80-tallslefling er vel en grei karakteristikk av det produktet, og forut for gjengens tredje langspiller, «First Impressions Of Earth», knyttet det seg med andre ord en viss mengde spenning og usikkerhet rundt.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Endel bra
Skulle bandet for alvor bevise at de var geniale, eller snakker vi bare om ytterligere et overstylet og velregissert mediefenomen?
Svaret tror jeg er en plass midt imellom, iallfall hvis jeg skal dømme etter «First Impressions Of Earth».
Her er flere solide greier, og låter som den messende «You Only Live Once», drivende «Heart In A Cage», småpene «Ask Me Anything» og energiske «Fear Of Sleep» er alle bevis på at gjengen fortsatt har evnene.
Det samme kan utvilsomt sies om den suverene og groovende «Juicebox», hvor alle kvalitetene til Strokes forenes til en aldeles herlig og desperat rocker!
Overdose
Desverre er det litt for mange middelmådige låter («Electricitycape», «Killing Lies», «15 Minutes», «Evening Sun», «Red Light») som drar ned helhetsinntrykket en god del. I tillegg er albumet altfor langt. 14 låter med denne velfriserte New York-gjengen er i dag omtrent det dobbelte av hva man trenger.
Jeg kan alltids argumentere for at The Strokes har fått et mer gjennomarbeidet lydbilde og at de som musikere sannsynligvis har blitt flinkere og modnere siden debuten i 2001, men da har de på samme tid mistet noe av den genuine råskapen som gjorde dem så bra i sin tid.
Dette blir spesielt tydelig i forhold til innsatsen til vokalist og frontfigur Julian Casablancas, i utgangspunktet en noe begrenset vokalkunstner, men som leverer når han trår til med herlig innlevelse og desperate brøl og skrik. Denne gangen satser han litt for ofte på regulær sang, og da er med et The Strokes ikke så kule som jeg en gang trodde de kunne bli.
Nei, takke meg til Kings Of Leon.
Meget sterk, men likevel passe småtrøtt treer.
Låter:
1. You Only Live Once
2. Juicebox
3. Heart In A Cage
4. Razor Blade
5. On The Other Side
6. Vision Of Division
7. Ask Me Anything
8. Electricitycape
9. Killing Lies
10. Fear Of Sleep
11. 15 Minutes
12. Ize Of The World
13. Evening Sun
14. Red Light
Spilletid:
52.19
The Strokes: Hjemmeside
