Meny

Tre nøtter til Askepott

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hver julaften viser NRK den tsjekkiske klassiskeren «Tre nøtter til Askepott». Og husker du den ikke helt, kan du lese den her. Fortalt etter hukommelsen.


En gang på midten av syttitallet et sted i Tsjekkia, fantes det en jente som var like blid og god som gull. Askepott het hun, og Askepott ble hun kalt. Og nå må dere ikke tro at det var fordi hun var spesielt glad i aske, denne Askepotten. Neida. Det var fordi hun hadde en slem og stygg stemor som bare maste og maste og ropte Askepott! Askepott! Nå må du gjøre ditt. Og nå må du gjøre datt.

En dag Askepott

satt oppe på loftet mens den onde stemora og stesøstra var ute på vift, kom det plutselig en frosk, eller en fugl flygende. Eller var det en flue. Nei, en ugle var det visst. Det kom en ugle flygende med noen nøtter.

Askepott ble både forundret og begeistret over å se de fine nøttene fuglen hadde med seg. Det var ikke to nøtter. Og ikke var det fire nøtter. Tre nøtter tilsammen, var det. Hurra, sa Askepott. Dette er den fineste presangen jeg noen gang har fått. Jeg vil straks og med en gang åpne den ene for å se om det hender noe. For kanskje det hender noe. Det kan jo være.

Og ikke før

hadde Askepott sagt at hun skulle åpne en av nøttene, så åpnet hun en nøtt. Og der lå det noen grønne jegerklær som Askepott tok på seg og sprang ut i skogen med. For Askepott var god til beins, og hadde ikke smakt vått eller tørt på mange dager.

I byen til Askepott bodde det også en kjekk prins med mørkt hår og snodige klær. Det var de som trodde at han var homofil, for han hadde ikke funnet seg noen dame ennå, selv om han var rundt tjuefire eller kanskje tjuefem år og trivdes godt i selskap med de mannlige vennene sine. Men homofil var han ikke, så la oss ikke dvele mer med det.

Mens prinsen

var ute på jakt, traff han på Askepott som var ute i samme ærend. De sier hei til hverandre, og begge viser den andre respekt og gir komplimenter for god skyting og bra bue.

Dette her må vi gjøre igjen, sa prinsen etter at Askepott hadde drept en fugl. Kanskje det, sa Askepott og dro litt på det. For det var ikke så lett for Askepott å lage noen avtaler, hun som stadig kunne høre stemora sin stemme i hodet sitt. Askepott! Askepott! sa stemmen.

Og forresten

, prinsen skjønte ikke at det var selveste Askepott han hadde truffet. Han trodde jo bare at det var en mystisk framandkar kledt i grønt, og kjente nok at det rykket litt i homofoten. Det må være lov å si. Men det skal vi, som sagt, ikke dvele noe med. Jeg ler når jeg tenker på det. Den Askepott, den Askepott. Alt det rare hun fant på.


Så kommer Askepott hjem. Og da vanker det kjeft fra stemora igjen. For den onde stemora skal på slottsball med datteren sin, de beista. Og tror du at Askepott skal få være med, må du tro om igjen. Og tror du det fortsatt, må du ta deg sammen. For Askepott må holde seg hjemme for å ordne opp i noe ris som har blitt sølt på gulvet. Men mens stemora og stesøstera er på vei til ball, kommer det heldigvis noen snille duer eller mus og fikser opp i de der risgreiene. Og da blir Askepott så glad at hun straks bestemmer seg for å åpne nøtt nummer to. Mon tro hva som skjuler seg inni den, tenker hun.

Og hva som skjuler seg i nøtt nummer to skal jeg straks fortelle dere. Nå forteller jeg det: Inni nøtt nummer to er det en fin og rosa ballkjole. Hurra, jubler Askepott. Nå kan jeg dra på slottsball jeg også.

På slottet er festen

allerede i gang. Den onde stemora sprader rundt med en latterlig og paraplylignende hatt på hodet. Og prinsen danser med noen ordentlig tykke og stygge jenter som alle vil gifte seg med ham. Kongen og dronninga virker forbløffet over sønnens smak. Tror du at ...? spør kongen. Men nei, det tror ikke dronninga.

For prinsen, vet du

, han klarer ikke la være å tenke på den mystiske framandkaren i skogen. Men det er før Askepott plutselig dukker opp uventet og brått og gjør krav på en dans. Da skal jeg si at pipa får en annen lyd, og at prinsen vil danse, ja det har du vel allerede forstått.

Hvem er du egentlig, lurer prinsen. Hysj, ikkje sei noko, svarer Askepott. Lat oss vere stille saman. Ikke øydelegg denne dyrebare stunda med lyd. Hald rundt meg og ver øm, kjære prins. Ikkje ein lyd. Ikkje eit knyst.

Men plutselig

blir klokken mye, og Askepott må komme seg hjem så fort råd er. Først forteller hun noen gåter som prinsen ikke skjønner så mye av. Dernest springer hun ut av slottet og ned trappen like raskt som beina bærer henne. Men det er tydeligvis litt for raskt, for den ene skoen faller av, og Askepott roper at det var nå skit. Men det var litt bra likevel. For like etter kommer prinsen stormende, og han finner skoen til Askepott. Og det er nå i hvert fall bedre enn ingenting.

Samtidig har Askepott kommet seg hjem. Nå sitter hun i stua og holder på oppi peisen sin igjen. Og straks etter kommer stemora og stesøstera for å rope Askepott, Askepott! De er nemlig ivrige på å fortelle hvor stygg hun er, og hvor vakker den mystiske fremmende på slottsballet var. De skulle bare ha visst, idiotene.

Så er det litt

frem og tilbake, med diskusjoner, forkledninger og litt virrvarr. Det hopper vi lett over. Men Askepott åpner den tredje nøtten. Og der ligger det *tadam tadam* en brudekjole, noe som passer bra, ettersom prinsen akkurat har kommet på besøk for å levere tilbake skoen. Og når prinsen finner ut at skoen tilhører selveste Askepott, kan du tro det blir fest på den tsjekkiske landsbygda.

Prinsen og Askepott

har så mye å snakke om. Og Askepott forteller at det var hun som var i skogen. Og at det var hun som var på ballet. Og at dersom det skulle dukke opp noen skumle videoer om en stund, så måtte ikke prinsen ta det så tungt.

Jeg var ung, jeg trengte penger. Vi kan alle gjøre feil, forteller hun.
Jeg vet akkurat hva du mener, mumler prinsen.

Og så dro de i vei, prinsen og Askepott. Med hest og vogn rir de over de snødekte jordene, bent ut av fortellingen.

Og lever de ikke lykkelig ennå. Ja, så har de vel gått hver til sitt.

Snipp snapp.

Les også:

Pannekaka som ikke ville bli spist
Prinsesse Gullhår og bjørnene
Goddag mann økseskaft
Mannen som skulle passe huset

Geitekillingen som kunne telle til tolv

Takk for at du abonnerer

Motta våre nyheter via Messenger

Jeg godtar brukvervilkårene
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus