Litt.klikk: «Anatomi. Monotoni»
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
•
Navn:
(Foto: Jo Michael)
Edy Poppy er et psevdonym. Mitt alternativ til meg. Å ta et annet navn kan hjelpe en til å være ærligere.
- Ved å fjerne seg fra virkeligheten, kan man nærme seg den. Som Edy Poppy tør jeg å si ting jeg ellers ikke våger. Som Edy Poppy er jeg ikke redd for konsekvensene. Verken for å si sannheten eller for å lyve
•
Alder:
- Det varierer. For meg er alder mer en væremåte enn et tall. Jeg føler at jeg er gammel, ung, og alt i mellom: barnlig, moden og en rebelsk tenåring.
•
Sivilstatus:
- Gift.
(Dobbeltbetydningen av dette ordet på norsk har alltid fascinert meg.)
•
Hvor var du da du skrev boka?
- I hodet mitt.
Hvem tenkte du på da du skrev boka?
- Jeg tenkte ikke, hadde jeg gjort det, hadde jeg ikke turt.
•
Hvilken type PC skrev du boka på?
- Jeg skrev først på papirbiter jeg fant i lommen, siden ble jeg mer organisert og skaffer meg notabøker.
- Til slutt førte jeg det hele inn i forskjellige Pc-er som døde som fluer, siden jeg har brukt så mange år på å bli ferdig med «Anatomi. Monotoni».
•
Hvordan valgte du bokas tittel?
Jeg husker jeg fikk et brev fra et forlag da boken fremdeles var på «fosterstadiet».
«Jeg fortellerens prosjekt er å stadig utvikle seg og å oppleve noe nytt, og det er derfor noe av et paradoks at en viss monotoni etter hvert begynner å gjøre seg gjeldende ...» skrev de.
- Dette syntes jeg var utrolig spennende. At man i søken etter å unngå monotonien, ubevisst kanskje bare omskapte den til en annen form.
- Hovedpersonene mine, Vår og Lou, forsøker å overkomme monotonien via anatomien. Derfor: Anatomi. Monotoni.
•
Hva er ditt yndlingsord?
Tamaien. Det er ett av de mange psevdonymene til mannen min. Uttaler man det på norsk, blir det «ta meg igjen».
•
Hvilken bok betydde best for deg som liten?
- Ideen 'bok' betydde mest. Jeg hadde et så romantisk forhold til det å lese. Jeg synes det var vakkert.
- Jeg så at de «voksne» gjorde det. Jeg studerte dem, og så imiterte jeg leseprosessen: så på hver uforståelige side i noen minutter, før jeg bladde om.
•
Hvilken bok betydde mest for deg som tenåring?
- John Irvings «Hotell New Hampshire». Jeg elsket hans bisarre univers. Verden ble aldri den samme igjen.
•
Hvilken bok har du aldri klart å fullføre?
- Man er heldig hvis man bare har én bok man ikke har klart å fullføre. For meg har det vært mange.
•
Hvilken bok skulle du ønske du hadde skrevet?
- Jeg har aldri hatt noe ønske om å skrive en bok som allerede eksisterer. Målet er nettopp stikk motsatt.
•
Hvilken bok ville du tatt med deg dersom bokhylla brant?
- Jeg er ikke så nostalgisk over bøker som allerede finnes, de forsvinner ikke. De som ikke har blitt skrevet enda, derimot ...
•
Hvilken CD passer best som soundtrack til boka?
- Anatomi. Monotoni har allerede et «soundtrack». Sangen Venus in furs, av The Velvet Underground and Nico, går igjen.
- You're so pretty when you're unfaithful to me, med The Pixies, «spilles» også. Og jeg skriver om den russiske komponisten Nikolai Korndorf. Men den sterkeste lyden, er lyden av en cellospillende amerikaner.
•
Oppsummer boka i én setning.
- Hadde jeg kunnet det, hadde jeg ikke trengt å skrive den.
•
Hvilken skuespiller passer best til å spille hovedpersonen i boka?
- En som aldri er seg selv.
•
Hvem skulle du ønske hadde din bok på nattbordet?
- Faren min.
Om boken:
Dette er den vanskelige historien om den vanskelige kjærligheten. Vår og Lou elsker hverandre og inngår en pakt om gjensidig utroskap. Hva gjør en slik pakt med deg som menneske? Fører pakten Vår og Lou nærmere hverandre eller driver den de til vanvidd?
Dette er en roman om å trekkes mot det skitne og stygge - og om trekanten som begjærets motor.
Boken lanseres i dag, 17. oktober.
Om forfatteren:
Edy Poppy (F.1975 i Bø i Telemark) har en mangslungen bakgrunn innen teater, film og kunst i inn- og utland, og har publisert noveller, dikt og essays i norske og utenlandske tidsskrift og aviser.
«Anatomi. Monotoni» er hennes første bok; med den ble hun en av vinnerene i gyldendals konkurranse om beste kjærlighetsroman.
Kilde: Gyldendal.no
Her kan du lese flere
Mer litteratur i
:
Litteratur
Litteraturanmeldelser
Litt.klikk
Forfatter-portrettet
Lydbøker
ABC.Startsiden.no:
De tyve siste forfatterene i Litt.klikk:
Thomas Framnes: «Kvinnen som ikke likte sjokolade»
Øystein Hauge: «Fotografi som dansar»
Sveinung Mikkelsen: «Snunsk»
Morten Øen: «Øyets trang til mykhet»
Marte Spurkland: «Førstedamer - En dannelsesreise i kvinneliv»
Grethe Nestor: « Feministhåndboka »
Hans Christian Grønn: «Fakta faen»
Mette Karlsvik: «Vindauga i matsalen vender mot fjorden»
Anne B. Ragde: «Eremittkrepsene»
Erik Honoré: «Kaprersanger»
Øyvind Vågnes: «Ekko»
Arne Svingen og Helene Uri: «Sommeren vi kledde oss nakne»
Tore Renberg: «Kompani Orheim»
Gunnhild Øyehaug: «Knutar»
Johann Grip: «Den korte veien hjem»
Tash Aw: «Silkefabrikken Harmonien»
Johan Harstad: «Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?»
Nils-Øyvind Haagensen: «Nils-Øivind Haagensen skriver» Mariangela Johansen Cacace: «Hør Napolis sang»
Andreas Eilert Østby: «Kebebnorsk ordbok»
