BLÅ

Ser denne fargen kjent ut? Ikke så rart, den er jo blå.

Himmel og hav det er så mye å si om blått. Hvor skal jeg begynne liksom. Du finner jo denne fargen overalt. Den dukker opp i havet, du ser den på himmelen. Du kjenner den fra blåbær, blåkopi, blues og blåmandag. Og fra klær. Mengder av klær.

Det er nok ikke uten grunn at BLÅ gjerne er den første som nevnes når det er snakk om farger.

BLÅ er nemlig en farge det går tolv av på dusinet. Det er kanskje den vanligste fargen som finnes. Den er så vanlig at den nesten er kjedelig. Like sikker som banken er den, men særlig oppfinnsom er den ikke. Den er ikke som GUL, for eksempel.

Men det pussige med BLÅ

er at mange av de tingene vi anser for å være BLÅ i virkeligheten har en helt annen farge. Himmel og hav er for eksempel blank. Blåbær og blåmerker er mer i retning av RØD -LILLA.

Og det BLÅ blodet som så ofte nevnes sammen med kongelige, er neppe noe annet enn vanlig, rødt blod. (Selv om jeg strengt tatt aldri har sett en konge blø).

BLÅ karrer seg

altså inn på områder der andre farger egentlig skulle ha regjert. Det vitner om god markedsføring, spisse albuer og en litt nonchalant holdning til de andre fargene. Omtrent som storebroren som tror at han kan bestemme alt bare fordi han er størst og eldst. Men i virkeligheten er det jo RØD som er den ordentlige sjefen, det vet vel alle.

Likefullt er BLÅ

en populær farge. Den er faktisk så populær at Sortland, hvor jeg kommer fra, har malt store deler av sentrum blått. Og ikke sort, slik man kanskje skulle tro. Av det trekker jeg at BLÅ vinner over sort med god margin.

Så er det en ting til med blått jeg aldri helt har skjønt, som jeg ønsker å komme til bunns i nå. Og det er hvorfor så mange damer velger å farge håret blått med en gang det har blitt HVITT.

Jeg ringer mormor for svar.

Mormor har HVITT hår og befinner seg dermed i den utsatte målgruppen. Etter litt fram og tilbake om slekt og jobb, peiler jeg samtalen inn på dette med blått hår:

- Er det noen av vennene dine som har farge i håret? spør jeg.
- Nei, ingen som jeg kommer på. Og i hvert fall ikke blått.
- Hva synes du om folk som farger håret i en slik farge da?
- Jeg synes det er unødvendig, sier mormor, som legger til at hun også har sett folk som har LILLA hår. Tenke seg til.

Så forteller mormor at hun selv aldri ville ha farget håret blått eller SVART , eller LILLA for den saks skyld. Men at en litt mørkere gråtone kanskje hadde vært fint.

- BLÅ har ikke noe i håret å gjøre, mener mormor. Men utover det er det en farge hun liker godt. Og der er vi helt på bølgelengde, mormor og jeg.

Blått er flott

. Og det er nok ikke uten grunn at denne fargen regnes for manges favoritt. BLÅ kjenner ingen alder, den kan likes av alle, både lillebror på 3 og bestemor på 87, og den er populær i de fleste miljøer (kanskje bortsett fra blant kommunistene da).

I tillegg er BLÅ en av få farger det ikke hersker særlig tvil om. Jeg vil påstå at så mange som 9 av 10 klarer å kjenne igjen fargen uten bruk av hjelpemidler. Det er mye mer enn tilfellet for mystiske INDIGO, for eksempel. Eller burgunder.

Så all ros til BLÅ for at den har klart å markedsføre seg selv på en tydelig og god måte. Og selv om vi kan være enige i at det er en del ting å sette fingeren på når det kommer til blått, er det jevnt over en fin farge som har kommet for å bli.

Terningkast 5.

Følg med på torsdag. Da skal det dreie seg om forunderlige BEIGE.

Fakta om BLÅ

Blå omfatter bølgelengder omtrent fra 440 til 490 nanometer. Blå er en en forholdsvis sjelden farge i levende organismer, og få matvarer har blå farge. Blå er en av fargene som danner fargepunktene i Tv-skjermene. I estetikken regnes blå til de kalde fargene. I politikken er blått de konservatives farge.

Kilde: Wikipedia