Christer Knutsen: «Would You Please Welcome»
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Christer Knutsen, «Would You Please Welcome»
(Frode Records/C+C Records)
Det må være lenge siden det har vært knyttet så store forventninger til en norsk platedebutant, som for siddisen Christer Knutsen. Mannen har fått spaltemetere både her og der, og generelt fått muligheten til å profilere seg i langt større grad enn andre artister.
Musikalsk står vi kanskje isolert sett ovenfor den neste i rekken av mannlige toppartister fra Stavanger. Det er nok å nevne salgbare navn og størrelser som Morten Abel, Thomas Dybdahl og Janove Ottesen for å forstå at Knutsen således utvilsomt har noe å leve opp til.
Knutsen skal iallefall ikke anklages for ikke å ville ta til seg lærdom fra sine medsiddiser, all den tid han både har fartstid i bandet til Dybdahl på utgivelsen «That Great October Sound», og nylig gjennomførte en Norgesturne sammen med Kaizersmannen Ottesen. Når vi så legger til at mannen i 2003 ble nominert til spellemann (som del av popbandet Tumbleweed), kan vi nok konkludere med at Knutsen med sine 29 år må sies å være en særdeles dreven «debutant».
Bra kritikk
Hva all oppmerksomheten skyldes er foreløpig noe usikkert, men forklaringen kan eksempelvis ligge hos Knutsens plateselskap (C+C Records) og navnebror Falcks særs effektive promotering. En like sannsynlig forklaring kan være at bransjen kanskje er i beit for interessante personer?
Eller er det så enkelt som at Knutsen rett og slett har et særdeles godt produkt å vise til?
Uansett hva vi enn måtte tro om «Would You Please Welcome», er det tross alt lite eller ingenting som kan ta fra Knutsen den særdeles hyggelige responsen han har fått fra store deler av landets musikkanmeldere og yatzytrillere! Her har det trillet lovord om alt fra mannens stemme til hans kvaliteter som låtskriver og tidløs popkunstner.
Så mange kloke hoder kan vel ikke ta feil, eller...
Anonymt
Med albumet «Would You Please Welcome» har Christer Knutsen tidvis levert en helt grei countryaktig singer-songwriter-affære som inneholder sin obligatoriske skjerv av downtempo-låter, men som vi likevel må fastslå blir en relativ kjedelig sak i lengden.
Det hele får preg av å være både monotont og anonymt, og vi sitter med en følelse av å ha hørt mye av låtene før, men bare i så uendelig mye bedre og mer original tapning.
Jovisst finnes det solide låter på albumet, noe «Smile/Veil» med sitt herlige refreng, akustiske og strykerbesatte «Don't Be Afraid», pene «She's Expecting Rain» og melankolske «No Trace Of Me» er bevis på.
Spesielt sistnevnte må trekkes frem, som med sine blåsere, piano og Badly Drawn Boy-feel kunne vært hentet fra hvilket som helst Tom Waits-album. Problemet blir i så måte Knutsens vokale kvaliteter, som enkelt og greit har for lite særpreg!
I motsetning til hva mange måtte mene er det lite Springsteen å spore, men desto mer Dylan, Dave Pirner (Soul Asylum) og Adams (både Ryan og Bryan!).
Forsåvidt lovende, men...
Knutsen mener sikkert mye bra med denne utgivelsen, men for undertegnede blir det for lite interessant og «Would You Please Welcome» vil således neppe overvintre i min CD-samling.
Misforstå meg rett. Christer Knutsen har tross alt levert et tidvis pent debutalbum som soloartist, men dette er langt i fra så bra som flere vil ha det til!
Hørte vi hype?
Med andre ord: hvis vi så legger godviljen til, ender Christer opp med en godt over gjennomsnittet treer.
