Når folket tar nyhetene tilbake
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Folkestyrte grasrotaviser kommer for fullt.
Grasrotjournalistikk, eller citizen journalism, er et nytt fenomen, et fenomen som ikke hadde vært mulig uten Internett.
Oppskriften er enkel: Du tar et publiseringssystem, lager et nettsted som ser ut som en nettavis, og inviterer hvem som helst til å fortelle hva som skjer.
Folks mobilkameraer og digitale kameraer brukes til å dokumentere hva som skjer. Ulykker, kommunestyremøter, den første løvetann - alt kan rapporteres, alt kan publiseres.
Ulikt blogger, som også kan være store og ha både politisk og annen innflytelse, er altså slike grasrotaviser et resultat av mange menneskers innsats, ikke bare én eller en liten homogen gruppe.
35.000 journalister
Da den koreanske gründeren og sjefredaktøren Oh Yeon Ho besøkte Norge i høst, intervjuet Neste Klikk ham. Ho fortalte at avisen hans har 35.000 reportere spredd over hele landet. Hvem som helst kan bli en reporter og rapportere nyhetene i OhMyNews. Prioriteringen av sakene du leverer inn avhenger av hvor lesverdige de ansees å være, kombinert med sakens popularitet.
- Jeg så hvor skjevt og udemokratisk det er med en liten elite av reportere ansatt av de store mediehusene som forvaltere av «sannheten», fortalte Oh Yeon Ho til magasinet Neste Klikk.
Den koreanske nettavisen tar sine grasrotjournalister alvorlig. Samtlige som leverer stoff som publiseres, får betalt.
Wiki (uttales wikki) er et hawaiisk ord som betyr kvikk, rask, og er betegnelsen på et nettsted som lar brukere ikke bare legge inn nye dokumenter, men lar hvem som helst redigere andres dokumenter også. Dette er samarbeidsteknologi, eller dugnadsteknologi, og gjør det mulig å skape store referanseverk ved å tappe kunnskap som folk flest sitter på.
Det mest kjente wiki-prosjektet er leksikonet Wikipedia, som har mer enn en million artikler. Artikler er tilgjengelig på en lang rekke språk, også norsk.
Artikkelen fortsetter under annonsenWikinews
Konseptet er genialt og genialt enkelt. Så enkelt at det bare var spørsmål om tid før vi ville få se flere slike initiativ. Og nå kommer de.
I desember lanserte Erik Möller nettavisen Wikinews , basert på en lignende mal som det folkeskrevne nettleksikonet Wikipedia.
- Grasrotjournalistikk vil bli en maktfaktor innen elektronisk nyhetsformidling, og tradisjonelle nyhetsmedier bør lytte til signalene, sa Erik Möller til britiske dot Journalism i desember.
Möller er en idealist med store ambisjoner for sitt nye medium. Han håper at det etterhvert vil vokse opp en kultur for at leserne selv frivillig donerer midler til frie nyhetsorganisasjoner som denne, med henblikk på å sikre frie og uavhengige nyheter.
TBTN
Slike donasjoner kunne sikkert John W. Little og Craig Henderson hatt god nytte av. 18. januar lanserte de to den siste i rekken av folkenettaviser, TBTN (www.TakeBackTheNews.com). Avisa presenterer seg kompromissløst og direkte:
Artikkelen fortsetter under annonsen
«TBTN er ikke alternative medier. Det er nye medier. Det er harde nyheter. Det er troverdige og legitime kilder. Det er full avdekking. Det er fremtiden.»
TBTN inviterer både profesjonelle journalister, bloggere og folk flest til å bidra med nyheter. Den ene av gründerne, John Little, driver en blogg som figurerer på lista over de 50 største bloggene, blogsofwar.com.
- Blogs of War har drevet journalistikk lenge, og i mange tilfelle ligget foran de tradisjonelle mediene når det gjelder avsløringer og det å være tidlig ute med nyhetene, sier John Little til magasinet Neste Klikk.
Begge gründerne i TBTN har dette som et hobbyprosjekt, og har "ordentlige" jobber ved siden av. John Little er webdesigner, mens Craig Henderson er journalist.
- Derfor har det ikke kostet oss stort å komme igang, sier de to i telefonintervjuet med Neste Klikk.
- Tja, skal vi tippe, tipper vi rundt 35 dollar, ler de.
Relevante pekere:
Juridiske dilemmaer
Når "alle" kan være journalister, oppstår det raskt nye juridiske problemstillinger: Skal grasrotjournalister og bloggere anses som journalister, med de krav til å sjekke fakta, korrigere feil og gjøre oppmerksom på eventuelle habilitetsproblemer som gjelder? Eller skal deres skriverier betraktes som synsing, småprat og sladder, uten at de må møte ordinære krav til journalister, og heller ikke skal ha de demokratiske rettigheter som pressen nyter godt av.
Artikkelen fortsetter under annonsenI USA har Apple Computer saksøkt en 19 år gammel blogger med krav om at han avslører hvem som er kilden til lekkasjer om nye produkter. Problemstillingen debatteres friskt, og bloggere og journalister venter med spenning på om 19-åringens kilder har samme rettsvern som "ordentlige" journalisters.
Assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen, mener at lignende problemstillinger ville baseres på en vurdering fra sak til sak dersom den kom opp i en norsk rettssal.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Hvorvidt et nettsted skal kunne påberope seg kildevern og andre journalistiske rettigheter avhenger av skjønn. Så lenge man jobber for et fritt og uavhengig medium, eller skaper et medieprodukt som har preg av å være redaksjonelt i sin natur, vil det etter min mening være riktig å behandle det som sådan i en eventuell rettstvist, sier Jensen.
Din mening
Hva mener du? Skal en blogger eller en "menig" journalist i en grasrotavis på Internett ha samme rettigheter - og plikter - som journalister i tradisjonelle medier?
Du kan bidra med dine kommentarer og synspunkter ved å trykke på kommentarknappen under.
