Journalister med hodet i sanden

Pål Leveraas lurte på om det var uansvarlig å være proaktiv i vår omgang med våre håpefulles adgang til Internett ( Uredd Redd Barna ikke redd for nettbarna, fredag 9. 1.04).

I likhet med Pål startet også jeg med Internett i 1993, men da jeg leder et prosjekt i regi av Høgskolen i Nesna og Redd Barna om barneporno på Internett, var jeg noe mer forberedt på temaet i Redaksjon EN.
Også jeg satt halvt i forsvarsposisjon og ventet på skredet av krav om spesiallover og styggedomsbeskrivelser.

Da Internett plutselig ble allemannseie var det jo ikke måte på hvor mye jævelskap som skulle skjule seg der ute, men sant og si fant jeg mer barneporno den gang vi brukte Gopher til å bevege oss langs den elektroniske motorvei enn da HTML ble innført.

Min egen 14 åring er vel vant med Internett, og med et lokalt nettverk installert i huset koblet mot bredbånd ligger alt til rette for mange timer i cyberspace. De vanlige advarsler om varsomhet med personlige opplysninger og hvor vanskelig det er å avsløre falske identiteter på nett har han for lengst fått, og vi satser ellers på at han faktisk har både vett og forstand - i likhet med tenåringer flest.

Da er det mer påtrengende å lære opp journalister (med unntak av Pål ;-)) og andre voksne i at dette ikke er et Guds under, unntatt alle nasjonale lover og vanlig vett og forstand. Mye av mytene og hysteriet rundt Internett skyldes, mener jeg, at det fortsatt er akseptert at voksne mennesker får lov å stikke hodet i sanden og si at «nei det der med data det skjønner ikke jeg».

Hadde tilsvarende vært godtatt i forbindelse med en steikeovn eller oppvaskmaskin?

Foreldre setter seg gladelig i bilen sammen med sine håpefulle for å øvelseskjøre, men straks man ymter frempå at det går an å være med ungdommen ut på nett blir det hele plutselig uoverstigelig vanskelig.

Det virker nesten som om ingen ønsker å forstå at man ikke trenger teknisk utdanning for å slå på en PC og surfe på nett sammen med sine barn. Data SKAL være uforståelig og vanskelig er visst stadig den vedtatte sannhet, selv i 2004.

Så der har kanskje både vi pedagoger og journalister en jobb å gjøre?

Per A. Godejord er førstelektor i samfunnsinformatikk ved Høgskolen i Nesna, avd. Mo i Rana