Fordeler og ulemper med fondskonto

Her er noen punkter:

Fordel 1: Skatten blir utsatt.
Fordel 2: Det er billigere å bytte mellom fond.

Ulempe 1: Du betaler et ekstra lag med kostnader for kontoen.
Ulempe 2: Du mister skjermingsfradraget, hele gevinsten er skattepliktig.
Ulempe 3: Det er begrensede valgmuligheter for hva du kan plassere i.

Utsatt skatt

Du skal ikke betale skatt av gevinster på de underliggende papirene (du får heller ikke fradrag). Du beskattes først når du realiserer gevinsten, eventuelt tar tapet.

Du utsetter dermed skatten så lenge du sitter med dette produktet. Utsettelseseffekten blir større jo lenger du sitter, og jo høyere avkastning er per år. Slik øker utsettelseseffekten avkastningen din:

Med en 10 års varighet på investeringen og en gjennomsnittlig avkastning på 10 prosent, øker avkastningen med 1,03 prosent (0,74 prosent etter skatt). Hvis gjennomsnittsavkastningen bare blir 5 prosent, gir utsettelseseffekten deg bare 0,29 prosent økt avkastning.

Hvis du plasserer 100.000 kroner i 10 år, og får gjennomsnittlig 10 % avkastning vil beløpet ha vokst til 214.749 kroner med skatteutsettelse. Det er etter at skatten er betalt det tidende året. Hvis du må betale skatt av avkastningen hvert år, sitter du igjen med 200.423 kroner. Skatteutsettelsen er her verdt 14.326 kroner.

Så lenge du sitter med et aksjefond har også dette en slik utsettelseseffekt. Sitter du med det samme aksjefondet i 10 år, får dette akkurat den samme effekten.

Det er billigere å bytte mellom fondene

Det er gratis å veksle mellom underfondene. Dette er ingen relativ fordel der det dette likevel er gratis. I mange tilfeller kan en kunde bytte gratis mellom fondsforvalterens aksjefond. Fordelen er altså størst der forvalteren er så grådig at han tar et kjøpsgebyr av kunden i slike tilfeller. Egentlig er det høyst tvilsomt å dette kan kalles en fordel, når det likevel burde vært en selvfølge at slike bytter er gratis.

Du betaler som oftest et ekstra lag med kostnader

Du betaler et årlig forvaltningsgebyr for dette produktet. Det kommer i tillegg til de vanlige forvaltningskostnadene til de forskjellige fondene. Det ekstra forvaltningsgebyret ligger i området 0,75 % til 1 % av det du skyter inn. Dette reduserer naturlig nok din avkastning med den samme prosentsatsen.

Du mister skjermingsfradraget

Aksjer og aksjefond har et skjermingsfradrag på gevinsten. Det vil si at en andel av gevinsten er skattefri. Dette fradraget (skjermingsrenten) er gjennomsnittet av tre måneders statskassevekselrente, målt etter skatt på 28 %.

I 2010 var denne på 1,6 %. Dette er et lavere skjermingrsfradrag enn det e grunn til å forvente på lang sikt. Som et langsiktig forventet snitt kan vi forvente at det blir mellom 3 og 4 prosent.

Hvis den gjennomsnittlige avkastningen er 8 prosent, vil skatten ta 2,24 prosent av dette (28 prosent av 8 prosent). Et aksjefond med samme avkastning vil bli beskattet ut fra en årlig gevinst på 4,4 prosent (8 prosent minus 3,6 prosent). Skatten blir da 1,23 prosent. Verdien av det mistede fradraget er 1,0 prosent etter skatt hvert år (du må ha 1,39 prosent meravkastning før skatt for å kompensere for dette).

Det er et begrenset investeringsutvalg

Du kan ikke investere fritt, og plukke ut det du tror er de beste aksjefondene. Du må holde deg til den menyen som forvalteren tilbyr deg. Alle tilbyderne tilbyr i større eller mindre grad fond fra andre leverandører enn dem selv. Men ingen dekker i nærheten av hele markedet.

Hva kostnaden er for dette kan ikke måles. Men jo færre anbefalte produkter forvalteren tilbyr på kontoen, jo større blir den teoretiske kostnaden.

Artikkelen er skrevet av Smarte Penger.