Ønsker mer Nato-støtte

VILNIUS/RIGA (ABC Nyheter): Flere Nato-øvelser i Baltikum, mer flypatruljering og et større fokus på forsvar av Natos ytre grenser.

Dette er Litauens ønsker fra Nato og kommer som følge av Russlands invasjon av Georgia i august.

Nå stiller de tre baltiske landene seg spørsmål ved om Natos garanti er tilstrekkelig for å verne regionen mot det mektige nabolandet.

Overfor ABC Nyheter gir den litauske regjeringen klart uttrykk for behov for en mer offensiv respons fra Nato.

- Krigen i Georgia har vært et stort politisk sjokk for oss alle i regionen. Etter krigen begynte vi å spørre hva som ville skje dersom noe tilsvarende inntraff i våre naboland, eller til og med Litauen, sier Andrius Krivas, statsekretær for internasjonale forbindelser i det litauiske forsvarsdepartementet.

Vil ha tydeligere garanti

ABC Nyheter treffer ham på kontoret i hovedstaden Vilnius. Her har det vært hektisk aktivitet i månedene som har gått siden Russlands invasjon under Beijing-OL.

For Nato har det vært viktig å signalisere til sine øst-europeiske medlemmer at Natos sikkerhetsgaranti er absolutt.

De største Nato-landene prøver nå å balansere mellom å stå sammen mot en mulig trussel, samtidig som de vil unngå å provosere Russland.

Denne uka er USA-toppene samlet i Ungarns hovedstad Budapest.

Last og brast med Georgia

For de baltiske landene var Georgia-krisen et vannskille i forholdet til Russland – for første gang var en tidligere sovjetrepublikk blitt direkte angrepet av Russland.

Bare dager etter krisen dro statsministrene i de tre baltiske landene til Georgia for å uttrykke støtte til det invaderte landet.

Andrius Krivas sier invasjonen har ført til at hele Nato må se forholdet til Russland på nytt.

- Dersom det som skjedde var en isolert hendelse, ville det vært mulig å håndtere dette på en diplomatisk måte, men problemet er langt større. Dette er bare en del av en lang serie av hendelser når det gjelder Russland, sier Krivas.

Som eksempler nevner han Russlands beslutning om å trekke seg fra CFE-avtalen om konvensjonelle styrker i Europa, samt Russlands intensivering av millitærflygninger i Atlanterhavet.

Avhengig av Nato

Russland hevder på sin side at Georgia startet krigen ved å invadere Sør-Ossetia. USAs planer om et rakettskjold i tidligere Warszawa-paktland har også provsert Russland og delt Europa.

Gjennom Nato-medlemskapet har de baltiske landene en garanti Georgia ikke hadde da Russland invaderte.

Artikkel 5 i Nato-pakten garanterer at et angrep på en nasjon er å anse som et angrep på alle. Eventuell russisk aggresjon overfor Baltikum ville dermed fått langt mer alvorlige konsekvenser enn invasjonen av Georgia.

Men Litauen og de andre baltiske landene er fullstendig avhengig av Natos militære kapasitet for å kunne avskrekke den mektige naboen i øst.

Først i 1994 trakk de siste russiske styrkene seg ut av Baltikum.

Siden den gang har de baltiske landene jobbet for å bygge opp et eget forsvar. Nå deltar alle tre landene i Afghanistan, og Litauen har også hatt styrker i Irak.

Vil forlenge luftpatruljering

Det norske forsvaret har deltatt aktivt i trening av spesielt latviske styrker.

Samarbeidet var bakgrunnen for at latviske soldater er stasjonert i den norsk-ledede stabiliseringstyrken i Meymaneh, Afghanistan.

På hjemmebane har de baltiske landene behov for bistand.

Siden 2004 har jagerfly fra Nato patruljert luftrommet over de tre landene. Norge har bistått i to kontingenter.

Ifølge planen skal Natos overflygningsprogram ta slutt innen 2011.

Nå kjemper de baltiske landene for å utsette mandatet.
- Det nåværende programmet er i kraft fram til 2011. Men vi håper å kunne forlenge det fram til 2018, sier Krivas.

Litauen ønsker også et mer robust mandat bak luftpatruljeringen.

- Er dette tilstrekkelig?

- Luftpatruljering er veldig viktig for oss, og også svært populær her. Nå har krigen i Georgia tvunget oss til å stille nye spørsmål. Er dette tilstrekkelig? I framtida ønsker vi oss en mer robust styrke, med et mer omfattende mandat. Det vil kanskje bli behov for å definere hva som er mandatet bak patruljeringen i tilfelle vi får en stor krise, sier Krivas.

De siste åra har Nato hatt et sterkt fokus på Isaf-styrken i Afghanistan, noe de baltiske landene støtter. Men Russlands handlinger i Georgia påtvinger en ny fokus på Natos rolle som garantist for medlemmenes sikkerhet, mener Krivas.

- Vi mener det er viktig for Nato å ikke glemme kollektivt forsvar i sin planlegging. Dette har alltid vært vårt ønske, og de gjeldende internasjonale omstendighetene har understreket behovet for at alliansen reflekterer over hva som kan gjøres. Her kan vi nevne økt luftpatruljering, og økt tilstedeværelse i regionen gjennom øvelser og flere anløp av militærfartøyer, sier Krivas.

- Naturlig ønske

Den norske regjeringen følger de baltiske landene nøye, og jobber aktivt for å hindre en splittelse i Nato som følge av forholdet til Russland.

Militærattaché Svein Ruderaas har base i Latvias hovedstad Riga, men er attaché for alle de tre baltiske landene.

- Jeg vil si at Georgia-krigen forsterker den oppfatningen de har hatt her hele tida, nemlig at Russland utgjør en mulig trussel. Det er klart at dette forsterker et ønske om et mer synlig Nato-nærvær i nabolandene, sier Ruderaas.

Han skjønner godt at bekymringen for Russland har dukket opp igjen i Baltikum etter Georgia-krigen.

- Det er klart at det ikke er lenge siden 1991. Det er ingen av de baltiske landene som kan sies å ha et særdels godt forhold til Russland, sier Ruderaas.