Katt på halvdistanse
<pKlørne er kanskje ikke like kvesset som tidligere, men Cat Power har likevel nok personlighet til å kunne levere en konsert med nerve på Rockefeller i kveld.</p
Det er i hvert fall inntrykket Cat Power – eller Chan Marshall som hun egentlig heter – etterlot da hun spilte på Roskilde-festivalen søndag. For hvis hun følger samme opplegg på Rockefeller tirsdag (og det gjør hun nok) kan publikum forvente er møte med en artist som gir av seg selv, om enn uten helt å skape den personlige intimiteten vi kjenner fra platene hennes.
Chan Marshall og hennes sydstatsbluesbaserte band bygger gjennomgående opp musikken med spinkle og plukkende gitarer og surklende hammondorgeltoner, som sammen danner rammen om Cat Power kan pensle ut sine stemninger innenfor. Stemninger som gjerne starter lavmælt og dvelende, for deretter å øke i volum og intensitet på en måte som inviterer til et fortettet klimaks.
Spilte også andres låter
Med vinterens coveralbum «Jukebox» som det siste fra Cat Power på platefronten, var det bare naturlig at hun foruten egne låter (som sterke «Lived In Bars») spedde på med noen covere, slik som Frank Sinatras «New York, New York» som hun evnet å gjøre til sin egen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMen selv om det var nok å glede seg over, ble konserten som helhet likevel litt tannløs og uforløst. Den nærheten vi burde kunne forvente av Chan Marshall lyste stort sett med sitt fravær, og de spennende detaljene i låtene hennes kom denne dagen ikke helt over scenekanten.