Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Kongobassenget, som i tillegg til Kongo omfatter flere av nabolandene, har verdens nest største regnskog etter Amazonas. 60 prosent av denne skogen ligger i Kongo, og det er utdelt hogsttillatelser for mer enn en tredjedel av dette området, i strid med et moratorie fra 2002. Kongo er på størrelse med Vest-Europa.
Fremdeles er det krigshandlinger nord og øst i landet, men da den voldsomme og brutale krigen fra 1998 til 2003 begynte å avta, fikk kommersiell tømmerhogst muligheten til å eksplodere. I perioden januar til august 2007 ble det hogd 161 456 kubikkmeter skog i Kongo. Tallet er rundt 75 prosent høyere enn i 2006.
Det biologiske mangfoldet i den sentralafrikanske regnskogen er lite kartlagt, men anslag tilsier at de rommer over 10 000 plantearter, mer enn 1000 fuglearter, og 409 pattedyrarter. Det er antatt at 40 millioner mennesker livnærer seg av skogen.
Det er fortsatt krigshandlinger nord og øst i Kongo. FN-styrker voktet Solheims besøk fredag.
(ABC Nyheter/Kinshasa/Oslo:) Høye, døde trær, forkullede rester av svedjejordbruk og pistrete tilvekst preger området rundt Alibuku. Trær og planter vokser raskt på disse kanter, men ikke så raskt at det på få år kan erstatte 2-300 år gamle afromosiatrær og økologiske systemer som har vokst frem over årtusener.
Trans-M er i ferd med å bli en av Den demokratiske republikken Kongos ledende tømmerprodusenter. Selskapets Caterpillar-maskiner rumler rundt med tunge tømmerstokker her i Orientale-provinsen, der det ble gitt konsesjon for hogst i 2005, selv om Den demokratiske republikken Kongo egentlig innførte full stans for utdelingen av slike tillatelser i 2002. En gruppe lokale aktivister, med støtte fra norske Regnskogfondet, mener derfor hogsten er ulovlig.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Skolebarna ble oppmarsjert i solsteiken for å lytte til folkemøtet mellom Solheim, den kongolesiske miljøministeren og lokale representanter.
Da miljø- og utviklingsminister Erik Solheim fredag ankommer Alibuku med sin kongolesiske kollega, miljøminister José Endundo, blir han tatt imot med sang og trommespill.
- Det er som et møte i Haugenstua SV, bemerker en diplomat tørt.
Statsrådene lytter til landsbybefolkningens klagemål under et skyggefullt telt, mens små skolebarn fra området står på stramt geledd i solsteiken. Seansen er voktet av FN-styrken i Kongo, MONUC.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Lokale beboere samlet seg på en skogsmaskin for å se Solheims ankomst med FN-helikopter.
Innbyggerne i Alibuku fortviler og sier de føler seg lurt av Trans-M. Selskapet hogger blant annet ned sapeletrær, der det bor larver som er en viktig kilde til proteiner for lokalbefolkningen. I tillegg truer hogstaktivitetene tradisjonelle jaktområder og småskalajordbruk.
Artikkelen fortsetter under annonsenVerdensbanken har aktivt støttet Kongos satsning på intensiv industriell tømmerhogst for å skaffe landet inntekter. Organisasjonen er en av dem Norge vurderer samarbeid med i fordelingen av de såkalte «regnskogmilliardene».
20 år med industriell hogst og påfølgende svedjejordbruk har etterlatt sår i landskapet som en gang var frodig regnskog omkring Kisingani.
Verdensbankens støtte til industriell hogst var bakgrunnen for at urfolksrepresentanter fra Kongo for to år siden sendte en klage til bankens egen ombudsordning, Inspeksjonspanelet. Klagerne mente Verdensbanken brøt urfolks rettigheter og ikke tok tilstrekkelig miljøhensyn ved planlegging og gjennomføring av skogprosjekter i landet, og fikk medhold.
- Verdensbanken har insistert på industriell hogst, som om skogen bare er tømmer. De vet at 40 millioner mennesker er avhengige av disse skogsområdene for å overleve, sier Adrien Sinafasi i gruppen Dynamique des Groupes Autochtones en RD Congo, til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Rovdriften i dag er det totale anarki, uten noen form for regler. Tømmeret blir solgt i Europa eller Kina, men lokalbefolkningen får ingen ting igjen.
Artikkelen fortsetter under annonsenGruppen mener blant annet at Verdensbanken trumfet gjennom hogstkonsesjoner før det var laget ordentlige planer for regulering av skogsområdene. I august 2007 kom Inspeksjonspanelet med en rapport som ga urfolkene fullt medhold i klagen.
Norge har vedtatt 15 milliarder kroner til å stanse avskogningen av verdens regnskoger, og det er sannsynlig at Kongo vil bli viktig i den norske satsningen.
- Noen av de norske milliardene kan brukes til å gjennomføre en annen, mer helhetlig modell i for eksempel en hel region av Kongo, sier Regnskogfondets leder, Lars Løvold, til ABC Nyheter.
.
Han advarer mot et samarbeid med Verdensbanken, basert på erfaringene fra Kongo.
Solheim med en av skogselskapets maskiner i bakgrunnen.
- Verdensbanken har fremmet en industriell skogsmodell uten hensyn til lokalbefolkningens behov, og uten dialog med dem, sier Løvold.
Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim sier regjeringen foreløpig ikke har tatt stilling til hvor stor andel av regnskogmilliardene som kommer over revidert budsjett til høsten, men garanterer at det blir «noe». Han holder døren på gløtt for både Kongo og Verdensbanken når det gjelder fordelingen av pengene.
- Kongo er det mest utfordrende av alle regnskogslandene, samtidig har landet en av de suverent viktigste regnskogene i verden, sier Solheim til ABC Nyheter.
- Det vil være vanskelig for Norge å gjennomføre ting alene i Kongo. Det vil bli i samarbeid med partnere som EU, FN, Verdensbanken, andre land, sivile organisasjoner og landets egne myndigheter. Kritikken mot Verdensbankens arbeid i Kongo er en sterk tilskyndelse til å se seg om etter andre partnere, eller presse Verdensbanken til å skifte kurs.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Kongos mijøminister José Endundo var med utviklingsminister Solheim på besøket.
Både Regnskogfondet og utviklingsminister Erik Solheim er tilhengere av en modell der rike land betaler lokalbefolkningen i fattige land for å la være å hugge skogen, og dermed bidra til lavere utslipp av karbon.
- Ingen kan forvente at verdens fattigste skal ta vare på naturen av hensyn til menneskeheten. De må se fordeler ved å ta vare på naturen, eller bli kompensert, sier Solheim.
Ideen om «betaling for miljøtjenester» faller i god jord også hos Kongos miljøminister José Endundo, for anledningen iført safaridress og stråhatt. Endundo lover at det ikke er noe i veien for en full stans i den industrielle hogsten i Kongo.
- Men arbeidsplasser, statlige inntekter og så videre må erstattes, sier han til ABC Nyheter.
- Dersom dere vil stanse klimaendringene har vi i Kongo noe å tilby: skogen. Hva vil dere gi til gjengjeld? Hvis dere ikke vil at skogen ikke skal forsvinne, hva er dere villige til å betale for det?
