Lyttelua 47 (Hell, yes!)
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Øyvind Moen: Sjef Lyttelua
Olle Ljungström - «Sthlm Sthlm»
Forrige helg var jeg på Stockholmstur med Lyttelua og noen felles drikkfeldige venner. Turen var like sterk som turens temalåt, Olle Ljungströms «Sthlm Sthlm». Den tidligere Reeperbahn-vokalisten ligger nærmere hjertet til ABC Nyheters aldrende musikkredaktør, men ferske kjøp av «Bäst» og «Syntheziser» (med «Nitroglycerin 2», spilt på Lyttelua Radio) er i ferd med å jevne ut maktbalansen.
Eagles - «In The City»
Stockholmsturens hovedmål var uten tvil Eagles i Globen lørdag kveld, en konsert så lagom og fløyelsmyk for ørene at det ikke var til å tro - selv fra våre seter lengst unna scenen (men nærmest folköl-utsalget).
Konserten kunne by på et tre timer langt gjenhør med favoritter fra øverste hylle, samt en og annen solo- og albumfavoritt. Undertegne savnet noe småtteri, som «New
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
York Minute» og «The Last Resort», men til gjengjeld fikk jeg et nytt syn på deres to siste studioalbum, «Long Road Out Of Eden» og «The Long Run». Førstnevnte har jeg likt, men avskrevet med tre topplåter. Konserten viste at albumet inneholder mer enn som så, sikkert seks låter som fortjener plass på en av de øverste hyllene i Eagles-seksjonen. «Waiting In The Weeds» tok konsertens høydepunkt-kaka, mente et av Luas tilfeldige bekjentskaper den kvelden, Trude Lerei. Ja, foran «Hotel California», «Take It Easy», «One Of These Nights», «Life's Been Good» og alle de andre, var det denne skjulte diamanten fra underkjente «Long Road Out Of Eden» som forårsaket mest gåsehud hos reisefølget.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHva så med «The Long Run», Eagles svanesang fra 1979? Også dette er et album jeg har ment er kraftig undervurdert, en oppfatning som på ingen måte ble svekket av bandets perfekte (alt var perfekt denne kvelden) fremføring av det Joe Walsh-skrevne powerpop-nummeret «In The City». Se og hør låta her (http://www.youtube.com/watch?v=nkMPpgoOR0o) eller vent til Lyttelua på Radio Tango 105,8, mandag 17-19.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Mulatu Astatke - «Ethio Jazz»
Lyttelua viste seg som en sann verdensmann på Stockholmsferden. Lørdag formiddag tok han med oss på guidet tur i stadens smale bakgater, godt hjulpet av hans svenske kompis Trädcapsen. Vi fikk kanelsnurr hos Sara og handlet bøker og skiver på Pet Sounds før hodeplaggkameratene førte oss til den beste platebutikken vi har sett på lenge - Record Mania i Slussen. Den entusiastiske og kunnskapsrike ekspeditøren rynket på nesa over Eagles-planene våre, men fikk solgt for flerfoldige tusen og, ikke minst, tre eks av etiopiske Mulatu Atatke på spilling. Lytteluas ivrigste lesere vil minnes at musikk fra Etiopia også tidligere har blitt hyllet i denne spalten, med samlealbumet «Ethiopiques». Mulatu er like bra. Tenk det!
Michael McDonald - «Soul Speak»
The Voice kommer til Tivoli i København til sommeren! Lyttelua og hans reisefølge er allerede i gang med forberedelsene, med god hjelp av Michael McDonalds siste utgivelse. Denne gangen gjør han (igjen) sjelfulle versjoner av soulrysare. Purister rister på hodet, men Lyttelua rister på rumpa.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Toto - «The Collection»
Sju album og én DVD for prisen av sju halvlitere? Gå hjem! Boksen er tuftet på Simon & Garfunkel-prinsippet, og det funker som snus for meg.
Espen A. Amundsen: Musikkansvarlig ABC Nyheter
Velvet Crush: «In The Prescence Of Greatness»
Et uhyre undervurdert band, Velvet Crush. Og tittelen er slets ikke så langt fra sannheten. For Velvet Crush spiller powerpop få andre gjør dem etter. Eller som det står i coveret: «File under maximum powerpop». Ved første ørekast høres «In The Prescence Of Greatness» ut som om Matthew Sweet har meldt seg inn i Cheap Trick. Noe som kanskje ikke er så rart i og med at mister Sweet både er med på og har hjulpet til med å sku på knottene på skiva. «White Soul» er en av mange små mesterverk som selvfølgelig vil bli spilt på Radio Lyttelua i morgen, mandag.
Alle med et snev av musikkvett heier selvfølgelig på Matthew Sweet. Alt annet ville jo være en forbrytelse. Men Rick Menck i Velvet Crush er ikke så verst han heller. Han har tross alt spilt sammen med Lyttelua-favoritten Pernice Brothers som snart må se å få ut fingeren. Vi orker snart ikke å vente lenger. Kom igjen' a, Joe!
«In The Prescence Of Greatness» er dessverre vanskelig å skaffe til veie, men min anbefaling er at Lytteluas mest oppegående lesere maser massivt på Tord på Platekompaniet Oslo City. Om han har musikalsk ryggrad bør han ta inn minst 10 eks. Og når dere først er i gang kan dere hilse ham fra meg og be ham bestille 100 eks av Brent Cash sitt glimrende debutalbum, «How Will I Know If I'm Awake». Og hele Eldkvarn-katalogen.
Artikkelen fortsetter under annonsenNB! Et lite tips. Begynn samtalen med å skamrose alt Paul Weller har satt tenna sine i.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Nina Kinert: «Pets & Friends»
På sitt tredje album har svenske Nina Kinnert laget noen tekster som skremmer vannet av en godt voksen mann som har tilbrakt mange timer under bordet. Neste gang jeg hører Pets & Friends skal jeg iføre meg skuddsikker vest og servoskudd. «I Shot My Man» og «Beast» sitter så blodet sprutet.
Men frykt ikke, «Pets & Friends» er først og fremst et flott album som tør å være sært og tilgjengelighet på en og samme tid. Ane Brun og Britta Persson bidrar med fine harmonier og lydbildet er både nakent og lekent.
Og når vi er inne på svensker. Husk å få med deg ABC Nyheters spaltist Lennart Perssons glimrende artikkel om Solomon Burkes forhold til svenske kjøttboller.
Thom Hell: «God If I Saw Her Her»
Tja, hva skal man si? Maktdemonstrasjon blir liksom litt kleint i denne sammenhengen. Med «God If I Saw Her Her» stiller nemlig Thom Hell i en helt egen divisjon her til lands. Han er rett og slett best. Ingrid Olava har selvfølgelig helt rett når hun i et intervju med Pål Angelskår her på ABC Nyheter uttaler følgende: «Den nye plata til Thom Hell, har du hørt den? Den er ganske ram! Det er så deilig å høre noen som bare utfolder seg på den måten, i en pastisj, men det gjør ingenting, fordi det er så jævlig bra. Den nye plata til Thom synes jeg bare er helt fabelaktig! »
For øyeblikket er «Don't Let Go», «Darling» og «My Heart Is Longing For A Soul» favorittene, men «God If I Saw Her Her» er fullstappet med nydelige låter. Arrangementene og produksjonen er en fryd for øre. Om det norske folk feier denne skiva unner teppet, vurderer jeg å flytte til Dingle. Uansett, på mandag skal vi hylle Thom Hell på Radio Lyttelua.
