Tyngden gjør elbilene til et miljøproblem

VEKT: Elbiler er i gjennomsnitt 27 prosent tyngre enn biler med bensin- eller dieselmotor. Det har også et betydelig miljøaspekt.
VEKT: Elbiler er i gjennomsnitt 27 prosent tyngre enn biler med bensin- eller dieselmotor. Det har også et betydelig miljøaspekt.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Derfor er det ekstra viktig at de ikke bruker slike dekk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Overgangen til elbiler har mye å si for luftkvaliteten i byer og tettbebygde strøk. Men det er ikke bare utslipp fra bensin- og dieselmotorer som er utfordringen her.

Beregninger fra en studie som dekker de tre nordiske byene Trondheim, Helsinki og Stockholm, estimerer at cirka ti personer i Trondheim dør for tidlig hvert år på grunn av svevestøv som kommer fra andre trafikkrelaterte kilder enn eksos.

– Vi hører stadig om at elbil vil gi mye bedre luftkvalitet. Denne studien viser at det stemmer, med et forbehold, sier Bruce Rolstad Denby, forsker ved MET.

Les også: Liker du slike saker? Meld deg på Brooms nyhetsbrev i dag!

Finkornet støv

Foruten tidlig død, er listen lang over ulike sykdommer som alle knyttes til eksponering for svevestøv: Hjerteinfarkt, slag, lungekreft, demens, diabetes, KOLS, astma og prematur fødsel.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

60 prosent av alt svevestøv er finkornet (PM2,5). Dette finkornete støvet består av veldig små partikler som kan holde seg i luften over lang tid. Når vi puster det inn, kan partiklene nå dypt inn i lungene og inn i blodomløpet. Det har derfor stor helsemessig verdi å redusere denne type luftforurensning.

Les også: Fartsgrensen ble satt ned – og fotoboksen slått av

FART: Miljøfartsgrenser er et av virkemidlene for å få mindre svevestøv på veiene. Foto: Morten Holm / NTB
FART: Miljøfartsgrenser er et av virkemidlene for å få mindre svevestøv på veiene. Foto: Morten Holm / NTB

Eksos er liten andel

– Tidlig om våren, når snøen forsvinner og bakken tørker opp, er det høysesong for svevestøv fra veitrafikk i de nordiske landene. Særlig for bebyggelse nær veier med tett trafikk. Utslipp fra eksos inneholder stort sett finkornet svevestøv. Men eksos er bare en liten andel av den totale mengden utslipp fra veitrafikk, forklarer Denby, i en pressemelding.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Slitasje fra piggdekk på vei, gummi fra dekk, partikler fra bil etter bremsing, rester av grus og salt etter vinteren er alle kilder som forurenser. Utslipp fra disse kildene gir mest grovkornet svevestøv (PM10).

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Men omtrent 15–20 prosent er finkornet svevestøv, sier han.

Les også: Vegvesenet: Dette er hårreisende å oppleve

Tyngde er et problem

Denby har sammen med forskerne Christer Johansson (Stockholms universitet) og Ana Stojiljkovic (Finsk miljøinstitutt, SYKE) nylig sett på om svevestøv kan begrenses dersom fossilbil byttes med elbil i byene Trondheim, Stockholm og Helsinki.

Her kommer også vekten inn som en viktig faktor:

– Gjennom målinger i Sverige og Finland har vi fått bekreftet og hentet ut konkrete tall på at det er en sammenheng mellom kjøretøyets vekt og slitasje på vei. Jo tyngre bilene er, jo mer veislitasje blir det, forklarer Denby.

Forskerne vurderte flere fremtidsscenarier basert på nåværende og planlagt andel elektriske kjøretøy, andelen biler med piggdekk og vekten på kjøretøyet.

Les også: Så enkelt sjekker du om bilen din er en miljøversting

Artikkelen fortsetter under annonsen
TUNG: Tesla Model X er et eksempel på at store elbiler også veier mye.
TUNG: Tesla Model X er et eksempel på at store elbiler også veier mye.

Veier 27 prosent mer

Innføringen av elektriske kjøretøy i Stockholm, Trondheim og Helsinki forventes å skje med ulik hastighet: Innen 2040 og 2050 vil trolig andelen elektriske kjøretøy i Stockholm være på 75 og 95 prosent, i Trondheim 90 og 95 prosent, og i Helsinki 39 og 63 prosent.

– Innen 2050 vil nesten all forurensning fra bileksos være borte i Trondheim, og det meste også i Helsinki og Stockholm. Dette viser hvor viktig det er å se på andre typer utslipp enn bare det som kommer ut av eksosrøret når vi snakker om forurensning fra biler, forklarer Denby.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Andelen kjøretøy som bruker piggdekk i Stockholm, Helsinki og Trondheim er på 47, 70 og 18 prosent. Andelen elektriske kjøretøy som bruker piggdekk per i dag i disse byene er betydelig lavere enn for fossile kjøretøy. I Trondheim og Stockholm er det omtrent halvparten, i Helsinki er dette tallet på omtrent en fjerdedel

Artikkelen fortsetter under annonsen

I dag veier elektriske kjøretøy 27 prosent mer enn fossile kjøretøy. I fremtiden øker vekten og kan bli opp til 50 prosent tyngre. Det er også generelt en økende vekt på alle biler:

DOBBELT OPP: Piggdekk gir mer svevestøv enn piggfrie dekk. Er de montert på tunge elbiler, blir også mengden svevestøv større.
DOBBELT OPP: Piggdekk gir mer svevestøv enn piggfrie dekk. Er de montert på tunge elbiler, blir også mengden svevestøv større.

Uten piggdekk

– For biler som bruker piggdekk er nesten alt utslipp svevestøv. Derfor vil kjøretøyets vekt, og antall biler med piggdekk, være avgjørende for hvor store utslipp vi får i fremtiden, påpeker Denby.

Dersom den nåværende andelen piggdekk for elektriske og fossile kjøretøy opprettholdes i fremtiden, vil det være en liten nedgang i utslipp. Med samme andel piggdekk på elektriske kjøretøy som fossile kjøretøy, vil utslippene fra veislitasje øke betydelig på grunn av vekten til elkjøretøyene.

Men reduseres piggdekkandelen for både elektriske og fossile kjøretøy – vil vi få en tydelig nedgang i utslippene, viser resultatene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Med å satse på elbiler, uten piggdekk, kan vi faktisk oppleve renere luft og en forventet forbedring av folks helse, påpeker Denby.

Rapporten er del av NorDust2-prosjektet, et felles nordisk forskningsprosjekt som samler ledende forskningsmiljø på veistøv. Målet er å komme med konkrete tiltak for å redusere utslipp. Rapporten publiseres i løpet av våren 2024.

Artikkelen er først publisert av broom.no.