Jubileum:GT40 er 50!
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Goodwood, England (ABC Nyheter) Ford skapte GT40 med ett eneste mål: Å slå Ferrari i langdistanseløp. Men samtidig må man se denne historien i en større kontekst for å forstå hvor viktig det var for Ford å seire i motorsportens tungvektsklasse.
Én ting var at Ferrari hadde vunnet Le Mans tre ganger på fra fra og med 1960, og var sterkere på langdistanseløp for GT-biler (GT=Grand Touring) enn noen gang.
Kald krig
Det er også andre elementer inne i bildet. I 1963 var verden inne i den kjøligste delen av den kalde krigen. I 1962 skalv en nervøs verden under Cubakrisen. Sovjet ble sett på som farlig for verdensfreden, og romkappløpet var på topp. USA ønsket å sende første mann opp i rommet, men ble slått på målstreken av Sovjet, som sendte Jurij Gagarin opp i bane rundt jorden.
President John F. Kennedy erklærte 12. september 1962 at USA skulle lande et menneske på månen, men det ville ta flere år før den drømmen kunne oppfylles. Noe annet som skjedde var at i 1963 holdt Matin Luther King sin berømte tale, "I have a dream". Senere samme år ble John F. Kennedy myrdet. Det var en tid da USA måtte vise verden at de var i stand til å seire.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenFerrari nesten solgt
Enzo Ferrari avbildet ca 1963. Foto: Wikipedia
Så fikk Henry Ford II høre at Enzo Ferrari var interessert i å selge Scuderia Ferrari. Ford brukte da flere millioner dollar på å undersøke både juridisk og finansiell situasjon for Ferrari slik at de ikke skulle kjøpe "katta i sekken". Da så Ford var klare gikk de i forhandlinger med den gamle mester Ferrari.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenForhandlingene var kommet helt til sluttpunktet, og Enzo Ferrari skulle få beholde full kontroll over racingavdelingen i selskapet. Men ett av vilkårene Ford sto knallhardt på, var at Ferrari ikke skulle stille til start med sine formel-racere på Indianapolis-banen i USA.
Da brøt Enzo Ferrari forhandlingene brått og brutalt. Dét ville han ikke ha noe av. Henry Ford II ble rasende og bestemte seg for å slå Ferrari, koste hva det koste ville.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Ny Ferrari avduket
Lola tok jobben
Henry Ford II. Foto: Produsent
Ford snudde seg derfor vekk fra Ferrari-fadesen og begynte å lete etter noen som kunne bygge en GT-racer med vinnerpotensiale. Etter at Lotus, Cooper og flere andre var forkastet, fikk britiske Lola Cars og Eric Broadley tilslaget.
Amerikaneren Roy Lunn ble sendt til England for å bidra med sin kompetanse på racerbiler med midtmonterte motorer. Han hadde konstruert konseptbilen Ford Mustang I med en liten V4-motor. Nå skulle han være med på et atskillig større prosjekt.
I mars 1963 ble det første chassiet levert til Ford. Bilen skulle opprinnelig bare kalles Ford GT, men tallet "40" ble føyet til fordi bilen var 40 tommer høy opp til toppen av frontruten, eller 102 cm – som reglene krevet. Motoren på denne første bilen var en 4,2 liters Ford Fairlane motor med en transaksel levert av Colotti. Senere ble en svært så heftig 7-liters motor fra Ford Galaxy tatt i bruk i Ford GT40 MkII. Det var med en slik motor Ford tok første, andre og tredjeplass i Le Mans 1966, og dermed dominerte dette løpet fullstendig. Målet var nådd.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Det går hardt for seg på Goowood Revival. Her har en bil gått i barrieren. Klikk på bildet for større versjon. Foto: Morten Larsen
John Wyer ble hyret inn som teamleder, men ble senere byttet ut med Caroll Shelby. John Wyer kom tilbake noen år senere som en markant person rundt Ford GT40, og bilen vant VM for sportsvogner i 1966, 67 og 68 lakkert med dekorfargene for oljeselskapet Gulf.
Les også: Audi setter Frankfurt på hodet
En norsk GT40
Det finnes én Ford GT40 på norske hender. Henry Harrfeldt er en tidligere profesjonell speedwaykjører og bilentusiast som i 1980 fikk laget et eksemplar hos Safir Engineering i England.
De overtok rettighetene til navnet, alle delene, støpeformer og knowhow på slutten av 70-tallet. På sett og vis kan bilen kanskje defineres som en replika, men de få bilene som ble laget fikk chassisnummer som de originale bilene og er laget med originale deler som en forlengelse av den originale produksjonen.
Artikkelen fortsetter under annonsenHenry Harrfeldt har bilen ennå, og bruker den regelmessig. Han sier at hans 7-liters Gurney-Weslake motor er den siste originale motoren produsert for Ford GT40 som eksisterer.
Les også: Insignia ut av skyggen
Nyproduksjon
Ford produserte en svært så sivilisert utgave av bilen som de kalte Ford GT i perioden 2004 til 2006. En bil som lignet mye, men som ikke engang bør kalles en replika.
Les også: Er dette din drømmebil?
Les også: Corvette fyller 60 år
