Slik kan butikkene kaste mindre mat

Mye spiselig mat går rett i søpla. Kanskje kan en digital løsning bidra til å minske matsvinnet. Foto: Idun Haugan
Mye spiselig mat går rett i søpla. Kanskje kan en digital løsning bidra til å minske matsvinnet. Foto: Idun Haugan

Dagligvarehandelen kaster 75 000 tonn mat årlig. Ved å legge datomerking i strekkoden kan butikkenes matsvinn reduseres dramatisk, mener studenter ved NTNU.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ifølge FN går en tredjedel av jordas matproduksjon til spille, mens ti prosent av menneskeheten sulter. Et av FNs bærekraftmål er å halvere verdens matsvinn innen 2030. Den norske regjeringen og matvarebransjen har inngått en avtale som skal oppfylle dette målet.

Da informatikkstudentene Hanna Sollie Storaker og Ingrid Vold skulle skrive masteroppgave ved NTNU ville de se om digitale løsninger kan redusere butikkenes matsvinn. Det årlige matsvinnet i Norge er 355 000 tonn, hvorav dagligvarehandelen står for 75 000 tonn.

Presset om å ha fulle hyller og et stort vareutvalg, gjør det vanskeligere å selge alt før datostemplingen løper ut.

Tungvint

Studentene ble overrasket da de fikk innsyn i butikkenes rutiner.

– Det var uventet mye manuell jobbing, forteller Hanna Sollie Storaker.

– Butikkene hadde mange digitale systemer, men ikke for dette. De første vi besøkte brukte manuelle datobøker. Hver dag gikk ansatte gjennom butikken for å plukke ut varer som gikk ut på dato. Tungvint og arbeidskrevende.

Les også: Skal dyrke bønner og salat i verdensrommet

God margin

Det meste av matvarene som kastes har passert «best før»-dateringen. Ferskt kjøtt, fisk, sjømat og andre lett bedervelige merkes med «siste forbruksdag». Etter den kan varene hverken selges eller gis bort.

Når datostemplingen settes må produsenten ta hensyn til at noen forbrukergrupper kan være spesielt sårbare for dårlig eller bedervet mat. Svinnet av frukt og grønnsaker i butikkene er stort, og mye brød går til spille fordi folk krever ferske brødvarer.

(Saken fortsetter under)

Spiselig mat må kastes når den passerer best før-dato. Her har mat blitt kastet ved en butikk i Trondheimsområdet. Foto: Idun Haugan
Spiselig mat må kastes når den passerer best før-dato. Her har mat blitt kastet ved en butikk i Trondheimsområdet. Foto: Idun Haugan

Varene gis bort

Mange butikker har avtaler med veldedige organisasjoner og matsentraler som tar imot varer som nærmer seg utløpsdato, eller har passert «best før»-merkingen. I Trondheim undersøkte studentene hvordan dette fungerte med en avtale mellom Rema og Kirkens Bymisjon, og Matsentralen og flere butikker.

Ifølge studentenes kartlegging er mindre enn halvparten av dagligvarebutikkene med i slike ordninger. Et problem for mottakerne er at de vet lite om hva de kommer til å få. Det gjør det vanskelig å planlegge og utnytte varene maksimalt.

Les også: Kravstore mennesker vil trenge mer mat

Strekkode med utløpsdato

Storaker og Vold foreslår en enkel løsning for å redusere svinnet: Legg utløpsdato inn i varens strekkode.

Når vareinformasjonen – med datering – skannes inn på vei inn i butikken, vil de ansatte til enhver tid vite utløpsdatoene, uten manuell sjekk. Jobben forenkles kraftig. Varene som nærmer seg grensen, kan lett gjenfinnes og selges til reduserte priser, eller gis bort.

Butikken kan gjøre det enda enklere og legge inn en automatisk rabattering i kassen for varer som nærmer seg utløpsdatoen.

Les også: Mysteriet med villhundene som forsvant

Trenger andre strekkoder

Standarden for strekkoder i Norge kalles EAN-13 (European Article Number). Den har streker og 13 tall. Koden viser produsent og egenarten ved varen – om det er en énliter lettmelk, eller en toliter helmelk, for eksempel.

Tallene er der bare for at betjeningen kan taste inn koden manuelt hvis skanneren ikke oppfatter strekkoden.

Med utløpsdato/best før-dato i strekkoden, vil butikken lett ha oversikt over varer som nærmer seg grensen. De kan selges til redusert pris, eller gis bort. Foto: Svein Inge Meland
Med utløpsdato/best før-dato i strekkoden, vil butikken lett ha oversikt over varer som nærmer seg grensen. De kan selges til redusert pris, eller gis bort. Foto: Svein Inge Meland

Problemet er at denne varianten av strekkoder ikke har mulighet for å legge inn informasjon om utløpsdatoer. Men slike strekkoder finnes. Global Standards One (GS1), organisasjonen som lager standarder for handel globalt, har også typer som har kapasitet til å kode utløpsdatoer.

EU innfører i 2019 strekkodemerking av medisiner med holdbarhetsdato og randomisert serienummer for å hindre bruk av falske medisiner. NTNU-studentene mener en lignende standard bør innføres for matvarer.

– Hva er problemene med å gi bort utgående varer til veldedige organisasjoner og matsentraler?

– Logistikken, først og fremst, sier Storaker.

– Det er vanskelig å få på plass effektive ordninger med henting av varer i butikk og lagring hos veldedige organisasjoner. Kjøling er en utfordring, og det må fungere trygt. I dag er slike ordninger avhengig av at de som driver butikken prioriterer å ta ekstraarbeidet, og at samarbeidet mellom butikkene og mottakerne fungerer bra.

Kanskje er dette lettere å få til i byene enn i distriktene.

Informatikkandidatene har selvfølgelig også forslag til hvordan innsamlingen av utgående varer kan forenkles:

Roboter som svinser rundt i butikken og plukker ned fra hyllene. Transporten ut til matsentraler eller veldedige organisasjoner kan i framtida også forenkles ved hjelp av droner, ser de for seg.

Matkastelov kommer

Frankrike og Italia har innført lover mot kasting av mat. Storaker og Vold er glad for at en slik lov er under utredning også i Norge.

– Butikkene tvinges til å gjøre noe. Om det er riktig å gå så langt som i Frankrike som har forbud mot kasting, er jeg usikker på. En matkastelov bør uansett oppfordre til utvikling av digitale løsninger for å redusere svinn, sier Ingrid Vold.

Les også: Prosjekt anti-plast

Vi er verst

Verdien av matsvinnet fra matindustrien og dagligvarehandelen er seks milliarder kroner årlig. Mye penger, men småtterier mot det vi som forbrukere står for. Årlig kaster husholdningene nærmere 220.000 tonn, tre ganger mer enn dagligvarehandelen.

(Saken fortsetter under)

Hanna Sollie Storaker og Ingrid Vold intervjuet politikere om en matkastelov. Foto: Privat
Hanna Sollie Storaker og Ingrid Vold intervjuet politikere om en matkastelov. Foto: Privat

Storaker og Vold tror datomerking i strekkoden også kan redusere matkastingen i hjemmene.

Et smart kjøleskap hjemme med skannefunksjon, kan lese varens strekkode. Så vil kjøleskapet varsle at det er på tide å lage taco for å bruke opp kjøttdeigen som nærmer seg siste forbruksdag. Hadde varen hatt en liten RFID-brikke og kjøleskapet en leser, kunne registreringen skjedd automatisk. Men foreløpig er en brikke på hver vare for dyrt, og kanskje ikke særlig miljøvennlig.

Mulig pilotprosjekt i 2019

– Vi skulle gjerne sett at dette gikk fortere, sier Terje Menkerud, seniorrådgiver i GS1 Norway.

Menkerud har en forhåpning om at Norgesgruppen i år kommer i gang med et pilotprosjekt for å teste ut GS1 DataBar, et merkesystem som har rom for dynamisk informasjon – produksjonsbatch og dato. Systemet krever at programvaren i butikkenes kasser byttes ut.

(Saken fortsetter under)

Dynamisk merking styrker mattryggheten også. Avlesningen i kassen kan forhindre at varen selges hvis siste forbruksdag er passert. Illfoto: Shutterstock
Dynamisk merking styrker mattryggheten også. Avlesningen i kassen kan forhindre at varen selges hvis siste forbruksdag er passert. Illfoto: Shutterstock

Flere land i Europa har slike pilotprosjekter. Belgia ligger først i løypa for å innføre en ny standard som rommer datoopplysninger.

– Tryggere mat

Dynamisk merking styrker også mattryggheten, påpeker Menkerud. Avlesningen i kassen kan forhindre at varen selges hvis siste forbruksdag er passert. Av og til har noe gått galt, og en produksjonsbatch må tas bort fra markedet. Da kan programvaren i kassen nekte å selge akkurat den varen.

Kasting av mat handler ikke bare om sløsing av ressurser, det er også dårlig miljøpolitikk. Ifølge Matvett AS er det årlige klimagassutslippet i Norge forbundet med matsvinn 380 000 tonn CO2-ekvivalenter. Globalt utgjør det økte utslippet 3,3 milliarder tonn CO2.

Saken er opprinnelig publisert på Gemini.no - forskningsmagasinet til NTNU og SINTEF

Personvernpolicy