Vitiligo (hvite flekker på huden)

Vitiligo er en spesiell form for pigmenttap. Hudsykdommen kjennetegnes ved flekkvis utvikling av hvite, avgrensede områder i huden.

1-2 prosent av befolkningen har vitiligo, det vil si cirka 50.000 personer i Norge. Vitiligo er like hyppig blant kvinner som menn.

Pigmenttapet kan debutere i alle aldersgrupper, men debutalder er vanligvis mellom 10 og 30 år.

– Hyppige lokalisasjoner er hender, fingre og rygg, men også rundt kroppsåpninger som rundt munnen og kjønnsorgan. Selve hudsykdommen vitiligo er ikke farlig eller smittsom, og gir heller ikke noen kroppslige symptomer, derfor blir den ofte beskrevet å være kun et kosmetisk problem, opplyser Katarina Zak Stangeland, hudlege ved Aleris Stavanger.

Hvordan sykdommen utarter seg over tid er uforutsigbart, og vil variere fra person til person. Det er sjelden at sykdommen forsvinner når man først har fått den.

Les også: Hudsykdommen Perioral dermatitt

Årsak til vitiligo

Huden får hvite flekker fordi det er bortfall eller ødeleggelse av de cellene som produserer fargepigment i overhuden, kjent som melaninproduserende melanocytter.

Katarina Zak Stangeland er hudlege ved Aleris Stavanger. Foto: Aleris

– Årsaken til hudsykdommen er ukjent, men det finnes teorier om at det kan være en autoimmun lidelse. Det vil si at kroppens eget immunforsvar angriper og dreper pigmentcellene, forklarer Stangeland.

Det er flere ulike teorier på hvorfor vitiligo oppstår. 20 prosent vet om familiemedlemmer som har vitiligo, ifølge hudlegekontoret.no.

– Flere gener er påvist som øker risikoen for å få vitiligo og andre autoimmune sykdommer. Det er også funnet kjemikalier som skilles ut fra nerveender som har en skadelig effekt på pigmentcellene. Det er også sett grunnleggende feil i produksjonen av pigment i pigmentcellene. Denne feilen fører til økt nivå av hydrogenperoksid og andre skadelige kjemikalier som fører til at pigmentcellene dør, sier Kjetil Guldbakke, hudlege ved Oslo hudlegesenter og Lommelegens svarlege.

Les også: Har føflekken din fått en hvit ring rundt seg?

Miriam fikk vitiligo som 16-åring

Miriam Lauritsen (28) var rundt 16 år da hun oppdaget en veldig liten flekk på kroppen.

– Den var først rød som et myggstikk, og derfra ble den bare større og hvitere. I starten opplevde jeg litt kløe i den perioden flekkene ble større. De to andre flekkene husker jeg ikke helt - plutselig bare var de der, sier Lauritsen.

Miriam Lauritsen (28) synes det var verre å vitiligo som 16-åring. Nå har hun akseptert de hvite flekkene og det har blitt en del av henne. Foto: Privat

Flekkene hennes er relativt godt skjulte - under trusekanten og under den ene armen.

– De er ganske lik i både fasong og størrelse og utviklet seg relativt kjapt til den størrelsen de er nå, sier Lauritsen.

Les også: Cherry angiomer - kirsebærflekker i huden

Prøvde kremer og lysbehandling

Lauritsens første reaksjon var at det ville gå over av seg selv, noe det ikke gjorde. Etter noen søk på Google fant hun ut at det sannsynligvis var vitiligo, men oppsøkte likevel ikke lege før mange år senere. Det angrer hun litt på i dag.

– Gå til legen med en gang du oppdager at du har vitiligo, hvis du vil bli kvitt flekkene. Hudlegene sa at lysbehandlingen hadde best effekt på et tidlig stadium, forteller Lauritsen.

Hun startet med krembehandling, men da det ikke gav noen effekt etter ett års bruk, fikk hun begynne på lysbehandling.

– Disse behandlingene gikk hardt utover huden min. Jeg ble fort solbrent og huden ble veldig tørr. Lysbehandlingen har likevel fungert litt - jeg begynte nemlig å få flekker av min egen hudfarge inne i disse hvite vitiligo-flekkene. Om det kom av bare lysbehandlingen eller i en kombinasjon av kremene, er jeg usikker på, sier Lauritsen.

Les også: De aller fleste har dette på kroppen

– Flekkene er blitt en del av meg

Lauritsens vitiligo er mest synlig om sommeren.

– Det vises godt når jeg går i bikini, og derfor har jeg fått mange spørsmål om hva de hvite flekkene er. Dette plaget meg en del i min ungdomsperiode. Jeg tenkte mye på det og ville bare skjule flekkene mest mulig, forteller Lauritsen.

Nå har hun derimot slått seg til ro med at hun har vitiligo.

– Nå er jeg eldre og har verre arr på kroppen enn vitiligo-flekkene. Flekkene har blitt en del av meg og plager meg ikke psykisk slik som tidligere, innrømmer Lauritsen.

– Har du noen tips til andre som har vitiligo?

– Husk solkrem, siden huden blir lett solbrent på disse plassene, råder hun.

Les også: Psoriasis: Ulike typer, symptomer, diagnose

Kjennetegn på vitiligo

Det finnes flere ulike typer vitiligo.

Pigmentsykdommen deles inn i ulike typer avhengig hvor og hvor mye pigmenttap som inntreffer, og det skilles mellom en lokalisert og generalisert variant. Når det finnes mange avpigmenterte områder på huden, kalles det for generell form.

– Det begynner noen ganger som små, hvite prikker som flyter sammen til større flekker. S ykdommen kan være avgrenset til mindre fokale område, det vil si lokalisert, eller spredd over større kroppsflater (generalisert), sier Stangeland.

Winnie Harlow lider av den sjeldne hudsykdommen vitiligo, men har gjort stor suksess som modell på tross av hudsykdommen sin. Foto: DPA / NTB Scanbix

I starten kan flekken ofte klø og debuten er ofte en nyoppstått føflekk som er omgitt av en brem med hvit hud (halonevus). Det vil si utvikling av et område uten pigment rundt en føflekk, ifølge Norsk helseinformatikk.

Diagnosen stilles ofte klinisk, men noen ganger kan det være hensiktsmessig med en hudprøve.

– Når vi ser på huden under et mikroskop, kan man se at pigmentcellene (melanocyttene) er borte, forklarer Guldbakke.

Hudområder uten pigment er mer disponert for å bli solbrent og det er derfor klokt å bruke solkremer med høy solfaktor. I tillegg vil de hvite flekkene vi bli mer fremtredende når omkringliggende hud blir brun.

Les også: Kul i huden - hva kan det være?

Behandling av vitiligo

Det finnes ingen behandling som kan kurere vitiligo.

– Behandling av vitiligo er vanskelig, og effekten varierer fra person til person. Førstevalg er en reseptbelagt krem som heter Protopic. Denne må brukes i 6-12 måneders tid før man kan vurdere effekt. Lysbehandling er også et alternativ for de med mer utbredte forandringer, sier Guldbakke.

For noen kan kosmetikk og dekkremer være til stor hjelp. Valg av behandling avhenger av hvilken type, utbredelse og hvilken påvirkning det har for pasienten.

– Ofte begynner man med krembehandling, som påvirker immunforsvaret i huden. Som lokalbehandling benytter man ofte kortisonkremer eller calcineurinhemmer. Behandlingsresultatene er ofte usikre og behandlingen er dessverre ofte langvarig, opplyser Stangeland, hudlege ved Aleris.

Hun forteller at lysbehandling er brukt, men at denne behandlingen også er langvarig med varierende resultat.

– Lysbehandling medfører økt kreftrisiko. Prognosen er varierende, noen vil oppleve at man stabilisere sykdommen, det vil si ingen videre utbredelse, mens andre vil oppleve re-pigmentering. Det vil si at pigmentet kommer tilbake. Enkelte vil også oppleve at den ikke har noen effekt, sier Stangeland.

LEGESVAR: – Kan naturmedisin kurere vitiligo?

Har du hvite flekker på huden?

De fleste som merker de har hvite prikker eller flekker på huden blir urolige, ifølge hudlegen.

– Reaksjonene variere litt avhengig hvor på kroppen det sitter og pasientens alder. Noen blir redde når de får vite de har vitiligo og frykter at det skal «spre seg» og at det ser stygt ut, mens andre beroliges at det ikke er en farlig sykdom, sier Stangeland.

Hun anbefaler å gå til lege tidlig for å utelukke andre årsaker til hvite prikker og for å få stilt diagnosen.

– Ikke alle hvite flekker er vitiligo. Soppinfeksjon i huden og andre dermatitter kan også være hvitlige. Dersom man vil begynne behandling, er det i noen tilfelle mer effektivt å begynne tidlig i sykdomsforløpet, råder hudlegen.

Selv om vitiligo er ufarlig, kan det i noen tilfeller være forbundet med andre autoimmune sykdommer som diabetes , skjoldbruskkjertelsykdommer/ stoffskiftesykdom , Addisons sykdom og pernisiøs anemi.

Lurer du på noe? Spør en av våre leger her