Norsk forskning:

– Må revurdere behandlingen av barneleddgikt

Mange av pasientene som lider av barneleddgikt, er rammet i kjeveleddet. Forskere ved Universitetet i Oslo har funnet mange typer bakterier i kjeveleddet hos pasienter med sykdommen og mener det kan være en utløsende årsak. Foto: Fredrik Pedersen, OD/UiO.
Mange av pasientene som lider av barneleddgikt, er rammet i kjeveleddet. Forskere ved Universitetet i Oslo har funnet mange typer bakterier i kjeveleddet hos pasienter med sykdommen og mener det kan være en utløsende årsak. Foto: Fredrik Pedersen, OD/UiO.

Funn av bakterier i kjeveleddene til pasienter med barneleddgikt kan bidra til å endre synet på årsaken til og behandling av sykdommen, ifølge forsker. – Spennende, men for tidlig å konkludere, sier overlege.

Barneleddgikt er definert som en autoimmun sykdom, det vil si at pasientenes immunforsvar, av ukjent grunn, feilaktig angriper friske celler, ødelegger disse og det vevet de tilhører.

Nå indikerer funn fra et doktorgradsprosjekt på Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo at det kanskje ikke er immunforsvaret selv som setter i gang denne formen for leddgikt, men at det er bakterier som trigger immunforsvaret til å sette i gang betennelsen, og dermed sykdommen.

– Vi har funnet mange typer bakterier i kjeveleddene til pasienter med barneleddgikt. Hvis det viser seg at det er disse bakteriene som faktisk forårsaker sykdommen, så kommer det også til å endre måten vi behandler den på, forklarer Heming Olsen-Bergem, universitetslektor og doktorgradsstipendiat ved Institutt for klinisk odontologi ved Det odontologiske fakultet, i en pressemelding.

Olsen-Bergem og kollegene undersøkte DNA i leddvæsken som omringer kjeveleddet.

Universitetslektor, Heming Olsen-Bergem, disputerer fredag ved Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo, med sitt doktorgradsprosjekt om barneleddgikt. Foto: Fredrik Pedersen, OD/UiO.
Universitetslektor, Heming Olsen-Bergem, disputerer fredag ved Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo, med sitt doktorgradsprosjekt om barneleddgikt. Foto: Fredrik Pedersen, OD/UiO.

– Vi analyserte leddvæsken til ett eller begge av kjeveleddene hos totalt 30 pasienter med barneleddgikt. I rundt to tredjedeler fant vi bakterier, og vi skilte ut hele 14 forskjellige arter, sier Olsen-Bergem i meldingen.

Tidligere forskning har ikke vist et slikt antall bakterier hos pasienter med sykdommen. Tidligere studier har derimot vist leddvæske helt uten bakterier.

– Hvis disse bakteriene, eller bare DNA-et deres, spiller en aktiv rolle i å utvikle leddbetennelse, og/eller opprettholde den, så betyr det at vi må endre synet vårt på leddgikt og behandlingen av sykdommen, sier doktorgradstipendiaten videre.

Les også: Sarah-Sofie orket ikke å løfte hodet

– Kortison i kjeveleddet kanskje ikke nødvendig

Hans undersøkelser antyder også at innsprøyting av kortison i kjeveleddet, som er en vanlig måte å behandle leddgikt i dette leddet, ikke nødvendigvis er det mest hensiktsmessige.

Sammen med kollegene utførte han ulike behandlinger på kjeveleddene til barneleddgiktpasientene. I det ene leddet sprøytet de kortison, men det andre skylte de med saltvann, for å fjerne leddvesken som ligger rundt selve kjeveleddet. Hensikten var å vaske ut betennelsesstoffene i leddvæsken, slik at kroppen kunne få mulighet til å produsere nye væske, med færre betennelsesstoffer. Hos flere av pasientene viste en sammenligning av de to behandlingsformene ingen forskjell i resultat.

– Resultatene av undersøkelsene våre kan i praksis bety at leddgiktpasienter kan klare seg uten kortison i behandling av kjeveleddet, og uansett at mengden kortison sannsynligvis kan reduseres, sier Olsen-Bergem.

Han mener dette er viktig fordi kortison har en del uheldige bivirkninger, blant annet at det kan påvirke indre organer som nyre og lever, negativt. Fordi barn befinner seg i en vokseprosess der organene holder på å utvikles, kan slike bivirkninger være spesielt ugunstige for dem, ifølge forskeren.

– Hver for seg indikerer resultatene fra undersøkelsene våre at vi må endre kurs i behandlingen av leddgikt. Og til sammen utgjør de et veldig sterkt insentiv til å fortsette å forske i samme retning, sier stipendiaten i pressemeldingen.

Les også: Forskning: – Sammenheng mellom kroppens bakterieflora og leddgikt

– For tidlig å konkludere

– SPENNENDE: Overlege og forsker Ellen Nordal mener funnene er spennende, men understreker at det er for tidlig å trekke noen konklusjoner. Foto: Uit.no
– SPENNENDE: Overlege og forsker Ellen Nordal mener funnene er spennende, men understreker at det er for tidlig å trekke noen konklusjoner. Foto: Uit.no

Overlege og førsteamanuensis Ellen Nordal ved Universitetssykehuset Nord-Norge og Universitet i Tromsø, som ikke har vært involvert i studien, synes Olsen-Bergem har gjort noen interessante funn. Men hun understreker at man trenger bekreftelse i studier av en helt annen skala og i flere ledd, før man kan trekke noen konklusjon.

– Man kan ikke ut fra dette si at barneleddgikt skyldes bakterier og at man trenger en helt annen behandling, sier Nordal til ABC Nyheter og fortsetter:

– Det er interessante funn, men basert på ganske få pasienter. Og når man leter etter og påviser bakterier, så er det en rekke feilkilder. Man skal være forsiktig med å trekke konklusjoner. Ut ifra dette som foreligger nå, er det ikke grunnlag for å revurdere barneleddgiktbehandlingen. Men jeg er enig i at resultatene gir et sterkt insentiv til å fortsette å forske, sånn sett er det spennende funn.

Hun er enig i at dersom man gjennom videre forskning, slår fast at bakteriene spiller en aktiv rolle i sykdommen, så vil det bety at man må endre behandlingen. – Men det har de ikke vist enda, det kan man ikke trekke konklusjoner om ut fra undersøkelser av 30 pasienter, hvor de hos 19 finner spor av bakterielt DNA, sier overlegen.

Les også: – Jeg må ta smertestillende for å sitte i armkroken til mannen

– Ikke lett å si hva effekten skyldes

Også når det gjelder forsøkene med kortisonbehandling av kjeveleddet eller ikke, har hun noen innvendinger.

– De har satt kortison i pasientens ene kjeveledd og saltvann i det andre. Når hver pasient har fått begge typer behandling, da er det ikke så lett å si hva effekten skyldes. Når kortison gis i ledd, er det først og fremst en lokal effekt, men behandlingen kan også ha en viss systemvirkning. I tillegg vil bedre gapehøyde naturlig nok være avhengig av begge kjeveledd, sier Nordal som selv har forsket på barneleddgikt.

Hun forklarer at kortison direkte i kjeveleddet er omdiskutert, men mener det er viktig å huske på at kortison i andre ledd ofte er en god og effektiv behandling med lite bivirkninger.

– Når det gjelder kortison, så er det riktig at det har en del uheldige bivirkninger, men der må man også skille mellom behandling lokalt i ledd, som har mye mindre generelle bivirkninger enn for eksempel tabletter. Normal høydevekst påvirkes i liten grad når kortison gis direkte i ledd, sier Nordal.

Les også: De første symptomene på leddgikt

– To ulike sykdommer

Overlegen forklarer videre at barneleddgikt og leddgikt er to ulike sykdommer.

– Det er noen fellestrekk og en hel del særtrekk, og man kan ikke automatisk ta funn fra den ene sykdommen og si at det gjelder for det andre.

– Barneleddgikt er definert av at det er barn under 16 år som blir syke, og man ser av forløpet at dette er en annen type sykdom. Man kaller det også barneleddgikt hvis pasienten er 80 år og symptomene startet da vedkommende var under 16 år, sier overlege og forsker Ellen Nordal til ABC Nyheter.

Heming Olsen-Bergem ferdigstiller sin doktorgrad med disputas fredag, men holder på å etablere et eget prosjekt for å fortsette å forske videre.

Les også: Flere barn har smerter

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus