Villsvin har i det stille etablert seg i Norge

Sverige hadde 500 villsvin i 1987. I dag skyter de 100.000 i året. På et villsvinmøte i utkanten av Østfold sist onsdag var spørsmålet: Hvordan i all verden skal vi håndtere dette nye dyret?

AREMARK (ABC NYHETER):  – Jeg skjønner ikke hvordan det kan være så svære krefter i et svinetryne. Har du sett hvordan villsvina roter opp i skogen? Det ser ut omtrent som etter 2. verdenskrig.

Gårdbruker Hans Dagrød er med på å gjøre klar til møte i det ikoniske, gamle pinsemenighetshuset Bergstrøm Misjonshus i Strømsfoss, en bitteliten plass klemt mellom Haldenvassdraget og svenskegrensa.

Det er onsdag kveld i forrige uke og villsvinmøte i den skogrike bygda der villsvin har blitt hverdagskost. Dagrød forteller ABC Nyheter om erfaringene i bygda så langt.

50-tallslukta slår mot en i salen med oppstilte pinnestoler og endevegg med to kraftfulle dekorasjoner: Maleriet «Bli hos oss for det stunder til aften» med Jesus omkranset av tilbedere, og et enormt israelsk flagg.

Og midt i mellom de to: Et skjermbilde med dagens tekst, villsvin.

Jesus, Villsvinet - utfordring eller mulighet? og Israel danner rammen for møtet Norskog og Nortømmer arrangerte i Bergstrøm Misjonshus. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

Du visste det kanskje ikke. Men langs svenskegrensa i Østfold har lokalbefolkningen allerede i flere år jaktet villsvin eller leid ut terreng til tilreisende jegere.

Se video:  Villsvin skapte kaos i høyesterett i Pakistan

Fyllekjøring med plog

Nå fant organisasjonene Norskog og Nortømmer at det var på tide å diskutere hvordan skogeiere og lokalsamfunn skal forholde seg til dette dyret. Dermed tok de initiativet til møtet. Snart fylles salen opp av godt voksne menn - og en kvinne.

Det ser ut til at villsvin har kommet for å bli i Norge. Det kan skape glede hos noen -  fortvilelse hos andre, slik viltforvalteren Kristian Norgaard Berglund beskrev det:

– Det ser ut som fyllekjøring med plog, der villsvin har herjet i skog eller åker. Så det er ikke bare moro. Men det er fantastisk vilt! sa foredragsholderen.

Det første kan skogeier Ole Sven Iglerød fra Iglerød en halv mil unna, underskrive på.

– På hogstfeltet mitt gravde de seg like etter jul ned til granrøttene. En gravemaskin har ikke så stor kapasitet! Trærne overlever, men det blir råte i grana. Da får du ikke solgt tømmeret til sagtømmer, men til celluloseproduksjon. Og prisen går ned fra 450 kr kubikken til 250! utbrøt han fra salen.

– Du kan selge jaktrettigheter, men hver grunneier bør sette seg ned og regne hva de tjener mest på, formante Iglerød.

Les også:  Advarer mot såret og aggressivt villsvin

Ville svin fôres av folk

Kristian Norgaard Berglund har vært reiseleder for mang en jakttur på villsvin i Polen og andre land, der tilreisende villsvinjegere legger igjen store summer. Noe av pengene blir brukt til å erstatte skadene på kornåkre, grønnsaksbed og skogbunn.

Men en god slant blir igjen i overskudd.

Så hva gjør de i Aremark?  Erfaringene fra Sverige tilsier at Norge bør være føre var for voksende villsvinstammer.

Tilhørerne får vite at den svenske Riksdagen snudde i 1988 og vedtok at villsvinet skal være en del av den svenske faunaen.

Da var det 500 uønskede dyr i vårt naboland. I 2012 ble det felt nesten 100.000.

Den utviklingen har ikke naturen alene stått for. I Sverige, Polen og andre store villsvinland legger grunneierne ut store mengder fôr til dem, for å lokke til seg mange dyr og legge til rette for jakt. Ifølge Berglund viser studier at 60-70 prosent av maten villsvin eter i Sverige, er utlagt fôr.

Tallene for Aremark og Halden, der man til nå har registrert villsvin i Norge så langt, er usikre. I Aremark regner Øystein Toverud, utmarkssjef i Akershus og Østfold, med at det skytes 30-50 i året.

Blant publikum mumles det om at tallet nok er atskillig høyere.

Les også:  Villsvinjakt i Malmö Sentrum

– Hvor mye skader? Hvor mange kollisjoner?

Med slike utsikter er det et uromoment at dette tilskuddet til norsk fauna ikke er underlagt noen som helst regler.

I Aremark og andre norske bygder er situasjonen at villsvina kan bevege seg fra eiendom til eiendom. Der den ene grunneieren legger ut 100 tonn fôr for å få opp bestanden, kan de samme svina ødelegge naboåkeren.

Eller føre til ulykker når de løper ut på veiene. De største galtene kan bli opptil 200 kilo.

Men i motsetning til elgjakt som forvaltes av lokale elgvald, finnes det ingen organisering, ingen regler for villsvin.

Det er noe Østfold fylkeskommune nå prøver å bøte på. De har sendt ut på høring et utkast til forvaltningsplan for villsvin i fylket. Initiativtakeren til dette var naturlig som foredragsholder på villsvinmøtet.

– Vi vil høre med dere: Hvor mye skader tåler jordbruket? Hvor mange kollisjoner blir det? Vi må ikke vente til vi sitter med villsvin oppetter øra. Vi kan ta noen grep tidlig. Noen vil skyte litt, andre vil fôre og skyte mye, sa Pål Erik Jensen fra Østfold fylkes plan- og miljøseksjon til forsamlingen.

Les også:  Ung kvinne jaget av villsvin i Sverige

– Penger å tjene på villsvin

Jensen har forgjeves etterlyst statlige retningslinjer for håndteringen av villsvinstammer.

– I 2012 ble jeg bedt om se på muligheten for å tjene penger på villsvinjakt. Det finnes ikke noe regelverk. Jeg ba Direktoratet for naturforvaltning om det i 2012. De hadde ikke noe. I 2013 sa Miljøverndepartementet tja. Dette ville de ikke bry seg om, fortalte Jensen.

Dermed tok han initiativet til at Østfold fylkeskommune skulle finne på noe.

– Forvaltet på en riktig måte er det potensial for verdiskaping for grunneierne, sier administrerende direktør Arne Rørå i skogeierorganisasjonen Norskog etter å ha hørt innlegg på kryss og tvers, til ABC Nyheter.

– De kan tjene på kjøtt, på å selge opplevelser, servering og overnatting hvis bestandene blir store nok, legger han til.

Norskog arrangerte dette møtet for å få innspill til hva skogeierne bør mene i sin høringsuttalelse til Østfold.

– Én mann fôrer. Én mann hater

Også innad i fylkesapparatet er meningene delte.

– Vi ønsker at villsvinet skal være en uønska art, men vi ser at vi må forvalte den, sa Øystein Toverud, utmarkssjef i Akershus og Østfold.

I forsamlinga er det uenighet.  Noen vil at hver grunneier skal ha styring selv hvis de vil fôre opp villsvin for jakt.

– Jeg har noen tusen mål skog og det var hos meg villsvina kom først. Det er ingen konflikt for meg, sier en skogeier som selv ikke bygger opp noen villsvinstamme.

– Naboen fôrer. Og så fôrer de som leier terreng av meg, og skyter, legger han til.

– Hvis inntektene er på én eiendom og de andre bare får ulempene, får du problemene, innvender en annen av karene.

– Grunneiere bør slå sammen, selge kort og dele inntekter og ulemper. Ellers blir det sånn at én mann fôrer, en mann hater, sier han.

Norskog-direktør Arne Rørå, som har arbeidet mye med skogtaksering i Latvia og opplevd positive ringvirkninger av villsvinet der, blir lettere frustrert:

– Det forundrer meg at dere som er så flinke til å kommersialisere, for eksempel gjedda, er så negativ til å kommerialisere denne muligheten!

– Hvem ønsker å bygge opp til jaktbart vilt? Opp med henda! spør han.

Minst en tredjedel av forsamlingen signaliserer at de går for villsvin.

Og så var det kaffe og kaker.

Les om villsvin hos Artsdatabanken

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter.

Her finner du regler for kommentering.

Tor Strand, redaktør

Diskuter artikkelen her:

comments powered by Disqus

Hva kan vi bli bedre på?

Dine synspunkter er viktige i vårt kontinuerlige arbeid med å forbedre Startsiden. Derfor ber vi deg bruke cirka 3 minutter på en kort spørreundersøkelse.

Ja, jeg kan delta
Nei takk

Hilsen oss i Startsiden